Johannes' åpenbaring 7:10
Og de ropte med høy røst og sa, Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst og sa, Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med stor stemme og sa: Frelse til vår Gud, som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.»
og ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.
De ropte med høy røst: 'Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet!'
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
And they cried out in a loud voice, “Salvation belongs to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!”
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.'
og som raabte med høi Røst og sagde: Saliggjørelsen tilhører vor Gud, ham, som sidder paa Thronen, og Lammet!
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.'
And cried with a loud voice, saying, Salvation belongs to our God who sits upon the throne, and to the Lamb.
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
De ropte med høy røst og sa: "Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet!"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og til Lammet!'
og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
De ropte med høy røst: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
and cryed with a lowde voyce sayinge: salvacion be asscribed to him that syttith apon the seate of oure god and vnto the lambe.
and cryed with a loude voyce, sayenge: saluacion be asscribed to him yt sytteth vpon the seate of oure God, and vnto the lambe.
And they cried with a loud voice, saying, Saluation commeth of our God, that sitteth vpon the throne, and of the Lambe.
And cryed with a loude voyce, saying: Saluation be ascribed to hym that sitteth vpon the throne of our God, and vnto the lambe.
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
and crying with a great voice, saying, `The salvation `is' to Him who is sitting upon the throne -- to our God, and to the Lamb!'
and they cry with a great voice, saying, Salvation unto our God who sitteth on the throne, and unto the Lamb.
and they cry with a great voice, saying, Salvation unto our God who sitteth on the throne, and unto the Lamb.
Saying with a loud voice, Salvation to our God who is seated on the high seat, and to the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
They were shouting out in a loud voice,“Salvation belongs to our God, who is seated on the throne, and to the Lamb!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse tingene hørte jeg en stor røst av mye folk i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og æren og kraften tilhører vår Gud.
4Og jeg gråt meget, fordi ingen var funnet verdig til å åpne og lese boken, eller se inni den.
5Og en av de eldste sa til meg: Gråt ikke; se, løven av Juda stamme, Davids rot, har seiret for å åpne boken og å løsne dens syv segl.
6Og jeg så, og se, midt i tronen og de fire levende skapninger, og midt blant de eldste, sto et lam som var slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele verden.
7Og han kom og tok boken ut av høyre hånd på ham som satt på tronen.
8Og da han hadde tatt boken, falt de fire levende skapninger og de fire og tyve eldste ned for lammet, hver av dem hadde harper og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet og har gjenløst oss til Gud med ditt blod ut av hver stamme og språk og folk og nasjon.
10Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte mange englers røster rundt tronen og de levende skapninger og de eldste, og tallet på dem var titusener ganger titusener og tusener ganger tusener.
12Og de sa med høy røst: Verdig er lammet som ble slaktet til å motta kraft og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og som er i havet, og alt som er i dem, hørte jeg si, Velsignelse, og ære, og herlighet, og kraft være ham som sitter på tronen, og Lammet i all evighet.
14Og de fire levende skapninger sa Amen. Og de fire og tyve eldste falt ned og tilba han som lever i all evighet.
9Etter dette så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle folkeslag og slekter og folk og tungemål, sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, og med palmer i deres hender;
11Og alle englene stod omkring tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt for tronen og tilbad Gud,
12Sier, Amen: Velsignelsen og herligheten og visdommen og takksigelsen og æren og makten og styrken være vår Gud i all evighet. Amen.
13Og en av de eldste svarte og sa til meg: Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kom de fra?
14Og jeg sa til ham, Herre, du vet det. Og han sa til meg, Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og har tvettet sine kapper, og gjort dem hvite i Lammets blod.
15Derfor er de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal bo blant dem.
3Igjen sa de: Halleluja! Og røyken av henne stiger opp i all evighet.
4De fire og tjue eldste og de fire levende skapningene falt ned og tilbad Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og en røst kom ut fra tronen, som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, både små og store.
6Og jeg hørte som lyden av en stor mengde, og som lyden av mange vann, og som lyden av mektige tordenskrall, siende: Halleluja! For Herren Gud den allmektige er blitt konge.
7La oss glede oss og fryde oss og gi ham ære, for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.
3Og ropte med høy røst, som når en løve brøler: og når han hadde ropt, talte syv tordener sine røster.
10Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
2Og jeg så noe som lignet et glasshav blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, og over dets bilde, og over dets merke, og over dets navns tall, stå på glasshavet med Guds harper.
3Og de synger Moses, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.
8Og de fire livsvesenene hadde hver av dem seks vinger omkring seg; og de var fulle av øyne inni: og de hadde ingen hvile, hverken dag eller natt, og sa: Hellig, hellig, hellig, er Herren Gud, den allmektige, som var, og som er, og som kommer.
9Og når de levende vesener gir ære og heder og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
10fall de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbe han som lever i all evighet, og kaste sine kroner foran tronen, og si,
15Og den syvende engel lød; og det var store røster i himmelen, som sa: Rikene i denne verden er blitt til vår Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere i all evighet.
16Og de fire og tyve eldste, som satt foran Guds trone på sine seter, falt på sine ansikter og tilba Gud,
17og sa: Vi takker deg, Herre Gud Allmektig, som er, og som var, og som skal komme, fordi du har tatt din store makt og har regjeret.
7og sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen er kommen da han skal holde dom; tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!
17For Lammet som er midt på tronen skal vokte dem og lede dem til livets vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.
1Og jeg så, og se, et Lam stod på Sions berg, og med ham ett hundre og førtifire tusen, som hadde sin Fars navn skrevet på deres panner.
2Og jeg hørte en røst fra himmelen, som vannbrusens røst, og som en stor tordenrøst; og jeg hørte røsten av harpister som spilte på deres harper:
3Og de sang som en ny sang foran tronen, og foran de fire levende skapningene, og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen, uten de ett hundre og førtifire tusen, som var innløst fra jorden.
16og de sa til fjellene og til klippene: Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens lam:
17for deres vredes store dag er kommet; og hvem kan stå?
14De skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal seire over dem, for Lammet er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med ham, er de kalte og utvalgte og trofaste.
15Han sier til meg: De vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og folkeslag og tungemål.
1Og jeg så i høyre hånd av han som satt på tronen en bok, skrevet innvendig og på baksiden, forseglet med syv segl.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst, Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
10Og jeg hørte en høy røst si i himmelen: Nå er kommet frelsen, og styrken, og riket til vår Gud, og makten til hans Kristus: for anklageren av våre brødre er kastet ned, som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
5Og ut av tronen kom lyn og tordener og røster: og foran tronen brant det syv lamper av ild, som er Guds syv ånder.
6Og foran tronen var det som et glasshav, likesom krystall: og midt i tronen, og rundt tronen, var det fire livsvesener fulle av øyne både foran og bak.
9Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sier til meg: Disse er Guds sanne ord.
1Han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og Lammets trone.
5Og i deres munn ble det ikke funnet svik: For de er ulastelige foran Guds trone.