Ruts bok 1:11
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i mitt skjød som kan bli ektemenn for dere?»
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i mitt skjød som kan bli ektemenn for dere?»
Men Noomi sa: Vend om, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt morsliv som kan bli ektemennene deres?
Men No'omi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli menn for dere?
Men Noomi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli deres ektemenn?
Men Noomi sa: Vend om, mine døtre: hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
Men Naomi sa: Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere følge meg? Er det noen sønner i magen min som kan bli deres ektemenn?
Noomi svarte: «Vend tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere bli med meg? Har jeg enda sønner i magen, som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i magen som kan bli deres menn?»
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?»
Naomi svarte: 'Vend tilbake, mine døtre; hvorfor vil dere følge meg? Er det fortsatt noen sønner i mitt liv som kan bli deres ektemenn?'
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?»
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt morsliv, som kunne bli deres menn?
But Naomi replied, "Return home, my daughters. Why would you come with me? Do I still have sons in my womb who could become your husbands?
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?»
Da sagde Noomi: Vender tilbage, mine Døttre, hvorfor ville I gaae med mig? mon jeg har Børn ydermere i mit Liv, som kunde blive eders Mænd?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? are there yet any more sons in my womb, that they may be your husbands?
Men Noomi sa: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
And Naomi said, Turn back, my daughters: why will you go with me? Are there still sons in my womb, that they may be your husbands?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? are there yet any more sons in my womb, that they may be your husbands?
Noemi sa, Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: «Snu tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere følge meg? Har jeg ennå sønner som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: «Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
But Naemi sayde: Turne agayne my doughters, why wolde ye go with me? How can I haue children eny more in my body, to be youre husbandes?
But Naomi saide, Turne againe, my daughters: for what cause will you go with me? are there any mo sonnes in my wombe, that they may bee your husbands?
And Naomi sayde, Turne againe my daughters: for what cause will you go with me? Are there any moe children in my wombe, to be your husbandes?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? [are] there yet [any more] sons in my womb, that they may be your husbands?
Naomi said, Turn again, my daughters: why will you go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
And Naomi saith, `Turn back, my daughters; why do ye go with me? are there yet to me sons in my bowels that they have been to you for husbands?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
But Naomi said, Go back, my daughters; why will you come with me? Have I more sons in my body, to become your husbands?
Naomi said, "Go back, my daughters. Why do you want to go with me? Do I still have sons in my womb, that they may be your husbands?
But Naomi replied,“Go back home, my daughters! There is no reason for you to return to Judah with me! I am no longer capable of giving birth to sons who might become your husbands!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Vend tilbake, mine døtre! Gå, for jeg er for gammel til å gifte meg. Selv om jeg tenkte at jeg fortsatt har håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og fødte sønner,
13skulle dere da vente til de blir voksne? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre. Det er enda mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg hardt.»
14Da gråt de igjen kraftig. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut festet grepet om henne.
15Noomi sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»
16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, og verre, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
19Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Hun svarte dem: «Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet mitt meget bittert.
21Jeg dro ut full, men Herren har ført meg tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi? Siden Herren har vitnet imot meg, og Den Allmektige har ført ulykker over meg.»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, den moabittiske svigerdatteren hennes, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem i begynnelsen av innhøstingen.
1I de dager da dommerne regjerte, var det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bosette seg i Moabs land, sammen med sin kone og sine to sønner.
2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var et Efraimit fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og slo seg ned der.
3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble etterlatt med sine to sønner.
4De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.
5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble etterlatt, uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver av dere til sin mors hus. Måtte Herren vise dere nåde, slik dere har vært gode mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere hver en trygg hvileplass i huset til deres nye mann.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi ønsker å bli med deg til ditt folk.»
1Naomi, svigermoren, sa til henne: "Min datter, skal jeg ikke lete etter et trygt sted for deg, hvor du kan trives?"
2Er ikke Boaz, vår slektning, som du har vært sammen med hans unge kvinnelige arbeidere, nå på vei for å trøske byggkornet sitt i natt?
19Svigermoren spurte henne: 'Hvor har du samlet aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har brydd seg om deg!' Så fortalte Rut svigermoren sin hvor hun hadde arbeidet, og sa: 'Mannen som jeg arbeidet hos i dag, heter Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han bli velsignet av Herren, han som ikke har sluttet å vise sin godhet både mot de levende og mot de døde!'
21Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Hold deg til folket mitt helt til innhøstingen er over.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Ja, min datter, det er godt at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen skal volde deg noe på en annen åker.'
23Så holdt Rut seg til Boas' tjenestepiker og samlet aks til bygginnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Da han gikk inn til henne, ga Herren henne å bli gravid, og hun fødte en sønn.
14Kvinnene sa til Noomi: 'Lovet være Herren, som ikke har latt deg mangle en gjenløser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel!'
15Han skal gi deg nytt liv og ta seg av deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.
16Noomi tok barnet, la det på fanget og ble barnets omsorgsperson.
1Naomi hadde en nær slektning på sin avdøde manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie. Hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Naomi: 'La meg gå ut på markene for å samle aks etter dem som viser meg velvilje.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
5Boas spurte sin tjenestegutt, som var satt over høstfolkene: 'Hvem er denne unge kvinnen som samler aks her?'
6Tjenestegutten, som var over høstfolkene, svarte: 'Hun er en moabittisk kvinne som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få samle aks og plukke dem blant kornbåndene etter høstfolkene.' Siden har hun vært her fra morgenen av til nå med bare en kort pause.'
8Boas sa til Rut: 'Hør, min datter! Ikke gå for å samle aks på en annen åker, og gå ikke herfra, men vær her sammen med mine tjenestepiker.'
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Han ga meg disse seks målene bygg og sa: 'Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.'"
18Naomi sa: "Vær tålmodig, min datter, til du får vite hvordan saken utvikler seg. For mannen vil ikke hvile før han har fått ordnet dette i dag."
11Boas svarte henne: 'Alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, er blitt fortalt meg, hvordan du forlot din far og mor og ditt hjemland og dro til et folk som du ikke kjente.'
5Da sa Boas: 'Når du kjøper marken fra Noomi, må du også kjøpe Rut, moabittkvinnen, enken etter den avdøde, for å bevare hans navn i eiendommen.'
12Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.
9Han spurte: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre dækslet over min tjenestekvinne, for du er min gjenløser."
10Han sa: "Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større troskap nå enn før, ved ikke å løpe etter unge menn, enten de er rike eller fattige."
38men du skal gå til min fars hus, til min slekt, og finne en hustru til min sønn.’
3Deretter sa han til gjenløseren: 'Den delen av marken som tilhørte vår bror Elimelek, er til salgs fra Noomi, som har kommet tilbake fra Moab.'
10Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt som kone for å bevare den dødes navn i hans eiendom. Slik skal ikke den dødes navn bli utslettet fra hans brødre eller fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
11Da sa hele folkemengden som var ved byporten, sammen med de eldste: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus bli som Rakel og Lea, som bygde Israel. Måtte du handle med velvilje i Efrata og få et kjent navn i Betlehem!'