1 Samuelsbok 5:12
De som ikke døde, ble slått med svulster, og byens rop nådde opp til himmelen.
De som ikke døde, ble slått med svulster, og byens rop nådde opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
Og de mennene som ikke døde, ble slått med svulster, og ropet fra byen steg opp til himmelen.
De mennene som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De som ikke døde, fikk pest, og klagen fra byen steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med bylder, og byens rop steg opp til himmelen.
Og mennene som ikke døde, ble slått med svulster; og skriket fra byen steg opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og skriket fra byen nådde himmelen.
De som ikke døde, ble også rammet av byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som overlevde, ble rammet med smertefulle hovelser, og byens rop steg til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
The men who did not die were afflicted with tumors, and the outcry of the city went up to heaven.
Og de menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de Mennesker, som ikke døde, bleve slagne paa hemmelige Steder; og Skriget af Staden gik op til Himmelen.
And the men who did not die were struck with tumors, and the cry of the city went up to heaven.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
De menn som ikke døde, ble slått med svulster; og byens rop steg opp til himmelen.
Og de menn som ikke døde, ble rammet med byller, og skriket fra byen nådde til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av svulster, og byens skrik nådde opp til himmelen.
De som ikke ble rammet av døden, ble hardt plaget av sykdom, og byens klagerop nådde himmelen.
And the men{H582} that died{H4191} not were smitten{H5221} with the tumors;{H2914} and the cry{H7775} of the city{H5892} went up{H5927} to heaven.{H8064}
And the men{H582} that died{H4191}{(H8804)} not were smitten{H5221}{(H8717)} with the emerods{H2914}{(H8675)}{H6076}: and the cry{H7775} of the city{H5892} went up{H5927}{(H8799)} to heaven{H8064}.
And the people that dyed not, were smytten in secrete places, so that the noyse of the cite wete vp vnto heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerods: and the cry of the citie went vp to heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerodes: And the crye of the citie went vp to heauen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
and the men who have not died have been smitten with emerods, and the cry of the city goeth up into the heavens.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And those men who were not overtaken by death were cruelly diseased: and the cry of the town went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
The people who did not die were struck with sores; the city’s cry for help went all the way up to heaven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Derfor trådte verken Dagons prester eller noen som kommer inn i Dagons tempel på terskelen i Asjdod, inntil denne dag.
6 Men Herrens hånd var tung over innbyggerne i Asjdod, og han knuste dem og slo dem med svulster, både i Asjdod og områdene rundt.
7 Da mennene i Asjdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds ark skal ikke bli her hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot vår gud Dagon.
8 Så sendte de bud og samlet alle filisternes herrer til seg og sa: Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark? De svarte: La Israels Guds ark bli ført til Gat. Og de fraktet Israels Guds ark dit.
9 Men etter at de hadde fraktet den dit, var Herrens hånd mot byen, med en svært stor ødeleggelse; han slo innbyggerne, både små og store, og de fikk svulster i sine hemmelige deler.
10 Derfor sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, ropte ekronittene: De har brakt Israels Guds ark til oss for å drepe oss og vårt folk.
11 Så sendte de bud og samlet alle filisternes herrer og sa: Send Israels Guds ark tilbake til dens eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk, for det var en dødelig ødeleggelse i hele byen; Guds hånd var veldig tung der.
9 Se hva som skjer: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken, men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var han som slo oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
10 Mennene gjorde slik, de tok to melkekyr og spente dem for vognen, mens de holdt kalvene deres hjemme.
11 De la Herrens ark på vognen, sammen med kisten med de gylne musene og bildene av hullene deres.
12 Kyrene gikk rett fremover på veien til Bet-Sjemesj, og de fulgte hovedveien mens de rautet, uten å svinge hverken til høyre eller venstre. Filistrenes fyrster fulgte etter dem helt til grensen av Bet-Sjemesj.
13 Folkene i Bet-Sjemesj var i ferd med å høste hveten i dalen. Da de løftet blikket og så arken, gledet de seg stort.
1 Herrens ark befant seg i filistrenes land i syv måneder.
2 Da kalte filistrene på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til sitt sted.
3 De svarte: Hvis dere sender Israels Guds ark bort, må dere ikke sende den tom, men gi ham et skyldoffer. Da vil dere bli helbredet, og dere vil få vite hvorfor hans hånd ikke er fjernet fra dere.
4 De spurte: Hva skal skyldofferet som vi skal gi ham være? De svarte: Fem gylne byller og fem gylne mus, etter antallet av filistrenes fyrster, for samme plage var over dere alle og over deres fyrster.
5 Dere skal lage bilder av byllene deres og bilder av musene som ødelegger landet, og gi Israels Gud ære. Kanskje vil han lette sin hånd over dere, over deres guder og over deres land.
16 De fem filisterfyrstene så dette og dro tilbake til Ekron den samme dagen.
17 Dette er de gylne byllene som filistrene ga som skyldoffer til Herren: Én for Asjdod, én for Gaza, én for Asjkelon, én for Gat, én for Ekron.
18 Og de gylne musene, i antall etter alle de filistiske byene som tilhører de fem fyrstene, både de befestede byer og landsbyene på marken, til den store steinen ved Abel, der de la ned Herrens ark, som fortsatt står der på Josvas åker i Bet-Sjemesj.
19 Men Herren slo noen av mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens ark. Han slo femti tusen og syttien menn blant folket, og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange mennesker med død.
20 Mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå foran denne hellige Gud Herren? Og til hvem kan han dra opp fra oss?
21 De sendte budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har returnert Herrens ark. Kom ned og hent den opp til dere.
3 Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren latt oss bli slått av filisterne i dag? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo til oss, så den kan redde oss fra våre fienders hånd.
17 Budbringeren svarte og sa: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært en stor massakre blant folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er også døde, og Guds ark er tatt.
18 Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten og brakk nakken og døde, for han var en gammel mann og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
19 Hans svigerdatter, Pinehas' kone, var gravid og nær fødsel. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og ektemann var døde, svaiet hun sammen og fødte, for fødselsriene kom over henne.
10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått, og de flyktet hver til sitt telt. Det ble en stor massakre, for tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
11 Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, ble drept.
12 En mann fra Benjamin løp fra hæren og kom til Sjilo samme dag med klærne revet i stykker og jord på hodet.
13 Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
5 Da Herrens paktsark kom til leiren, jublet hele Israel høyt, så jorden ristet.
6 Da filisterne hørte lyden av jubelropet, sa de: Hva betyr lyden av dette store jubelropet i hebreernes leir? Da forstod de at Herrens ark var kommet inn i leiren.
7 Filisterne ble redde, for de sa: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! For noe slikt har aldri hendt før.
8 Ve oss! Hvem skal redde oss fra hendene til disse mektige gudene? Dette er de gudene som slo egypterne med alle plagene i ørkenen.
1 Filisterne tok Guds ark og brakte den fra Eben-Eser til Asjdod.
2 Da filisterne hadde tatt Guds ark, førte de den inn i Dagons tempel og stilte den ved siden av Dagon.
3 Da innbyggerne i Asjdod sto opp tidlig neste morgen, se, Dagon hadde falt på ansiktet til jorden foran Herrens ark. De tok Dagon og satte ham tilbake på plass.
52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne til Saara'im og opp til Ekrons porter. Filisterne som falt døde lå på veien til Saara'im, og like til Gat og Ekron.
12 Menn stønner fra byen, sjelen til de sårede roper høyt; men Gud legger ikke tåpelighet til dem.
23 Straks slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud ære, og han ble spist av ormer og døde.
10 Herrens vrede flammet opp mot Uzza, og han slo ham fordi han rørte ved arken, og der døde han for Guds åsyn.
15 Herren sendte da en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde sytti tusen menn fra Dan til Be’er-Sheba.
34 Og hele Israel som var rundt dem flyktet ved deres rop: for de sa: La ikke jorden sluke oss også.
33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget ferdig, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo dem med en veldig plage.
9 De som døde i pesten var tjuefire tusen.
13 Filisterne bredte seg igjen utover i dalen.
22 Filisterne kom igjen opp og spredte seg i Refaim-dalen.