1 Korinterbrev 14:27
Hvis noen taler i et fremmed språk, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la noen forklare det.
Hvis noen taler i et fremmed språk, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la noen forklare det.
Om noen taler i tunger, så la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler i tunger, så to, eller i høyden tre, én om gangen, og én skal tyde.
Om noen taler i tunger, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og én skal tyde.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller aller mest tre, og det en og en; og la en tolke.
Hvis noen taler i tunger, skal det være to eller tre, og de skal tale en om gangen; og la én tolke.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det skje ved to eller tre, og det i tur, og la en tolke.
Dersom noen taler i en ukjent tunge, la det da være to, eller på det meste tre, og én om gangen; og la en tyde.
Hvis noen taler i en tunge, skal det bare skje to eller tre, i rekkefølge, og én skal tolke.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller høyst tre, og hver etter sin tur; og la én tolke.
Om noen taler med et fremmed språk, bør det være av to, eller i ytterste fall tre, og det skal skje etter tur; én bør gi tolkning.
Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller i det meste tre, hver i tur, og la en tolke.
If anyone speaks in a tongue, let it be two or at most three, each in turn, and let someone interpret.
Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller på det meste tre, og etter tur; og la en tyde det.
If any man speak in an unknown tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course; and let one interpret.
Hvis noen taler i en ukjent tunge, la det være to, eller i det høyeste tre, og en etter en; og la én tolke.
If anyone speaks in an unknown tongue, let it be by two or at the most by three, and each in turn, and let one interpret.
If any man speak in an unknown tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course; and let one interpret.
Hvis noen taler i et annet språk, la det være to, eller på det meste tre, og én etter én; og la én tolke.
Hvis noen taler i en uforståelig tunge, la det være to eller på det meste tre, én om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler med tunger, la det være to, eller høyst tre, og det en om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler i tunger, skal det være to eller i det høyeste tre, og en etter en, og én skal tyde det.
If eny man speake wt tonges let it be two at once or at the most thre at once and that by course: and let another interprete it.
Yf eny ma speake with tunges, let him do it him selfe beynge the seconde, or at the most him selfe beynge ye thirde, and one after another, and let one interprete it.
If any man speake a strange tongue, let it be by two, or at the most, by three, and that by course, and let one interprete.
Yf any man speake with tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course, and let one interprete.
If any man speak in an [unknown] tongue, [let it be] by two, or at the most [by] three, and [that] by course; and let one interpret.
If any man speaks in another language, let it be two, or at the most three, and in turn; and let one interpret.
if an `unknown' tongue any one do speak, by two, or at the most, by three, and in turn, and let one interpret;
If any man speaketh in a tongue, `let it be' by two, or at the most three, and `that' in turn; and let one interpret:
If any man speaketh in a tongue, [let it be] by two, or at the most three, and [that] in turn; and let one interpret:
If any man makes use of a tongue, let it not be more than two, or at the most three, and in turn; and let someone give the sense:
If any man speaks in another language, let it be two, or at the most three, and in turn; and let one interpret.
If someone speaks in a tongue, it should be two, or at the most three, one after the other, and someone must interpret.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men hvis det ikke er noen til å forklare, la dem tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
29La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme det.
30Men hvis en som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
31For dere kan alle profetere, én etter én, så alle kan lære, og alle blir formanet.
32Og profeters ånder er underordnet profetene.
33For Gud er ikke forvirringens, men fredens Gud. Som i alle de helliges menigheter,
34la kvinnene tie i forsamlingene; for det er ikke tillatt dem å tale, men å være underordnet, som loven også sier.
1Streb etter kjærligheten, og søk de åndelige gavene, men først og fremst at dere kan profetere.
2Den som taler i et fremmed språk, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; han taler hemmeligheter i Ånden.
3Men den som profeterer, taler til mennesker for oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i et fremmed språk, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle kunne tale med fremmede språk, men enda mer at dere kunne profetere; for den som profeterer, er større enn den som taler med fremmede språk, med mindre han forklarer det, så menigheten kan bli oppbygd.
6Men nå, brødre, hvis jeg kom til dere og talte med fremmede språk, hva ville det gagne dere, hvis jeg ikke talte til dere ved åpenbaring, kunnskap, profeti eller undervisning?
7På samme måte, hvis instrumenter som fløyte eller harpe ikke gir tydelige toner, hvordan kan man da forstå hva som spilles?
8Og hvis en basun gir en uklar lyd, hvem ville forberede seg til kamp?
9På samme måte, hvis dere ikke fremfører en forståelig tale med tungen, hvordan kan man forstå hva som blir sagt? Dere ville da bare snakke ut i luften.
10Det er mange slags språk i verden, og alle har sin betydning.
11Hvis jeg ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en fremmed for den som taler, og den som taler, blir en fremmed for meg.
12Slik er det også med dere; siden dere søker åndens gaver, søk å ha overflod av dem til menighetens oppbyggelse.
13Derfor, den som taler i et fremmed språk, bør be om å kunne forklare det.
14For hvis jeg ber med et fremmed språk, så ber min ånd, men min forstand gir ingen frukt.
15Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden; jeg vil synge med ånden, men også synge med forstanden.
16For hvis du priser Gud med ånden alene, hvordan kan da den som er uvitende si 'Amen' til din takksigelse, når han ikke vet hva du sier?
17Du takker kanskje vakkert, men den andre blir ikke oppbygd.
18Jeg takker min Gud for at jeg taler mer i fremmede språk enn dere alle;
19men i en menighet vil jeg heller tale fem forståelige ord, så jeg også kan undervise andre, enn titusen ord i et fremmed språk.
20Brødre, vær ikke barn i forstand, men vær som barn i ondskap; i forstand, derimot, vær voksne.
21Det står skrevet i loven: 'Ved folk med andre språk og med andre leppers tale vil jeg tale til dette folket, og selv da vil de ikke høre meg, sier Herren.'
22Derfor er de fremmede språk et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; mens profetien er et tegn, ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Hvis hele menigheten skulle komme sammen på ett sted, og alle talte i fremmede språk, og det kom inn uvitende eller vantro, ville de ikke si at dere var gale?
24Men hvis alle profeterer, og det kommer en vantro eller en uvitende inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
25og hjertets skjulte tanker blir åpenbart; så vil han falle ned på sitt ansikt, tilbe Gud og erklære at Gud i sannhet er blant dere.
26Hva skal gjøres, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, et fremmed språk, en åpenbaring eller en forklaring; la alt skje til oppbyggelse.
36Har Guds ord gått ut fra dere, eller er det kommet bare til dere?
37Hvis noen mener han er en profet eller åndelig, la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men hvis noen ikke erkjenner det, la ham være det.
39Derfor, brødre, søk å profetere, og forbey ikke å tale med fremmede språk.
40La alt skje sømmelig og ordentlig.
30Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle med ulike tungemål? Tolker alle?
10En annen får kraft til undergjerninger, en annen får profetisk gave, en annen evnen til å bedømme ånder, en annen ulike slags tungemål, og en annen evnen til å tolke tungemål.
11Om noen taler, la ham tale som Guds ord; om noen tjener, la ham tjene ved den styrke Gud gir, så Gud kan bli æret gjennom Jesus Kristus, ham tilhører æren og makten i all evighet, amen.
11For med stammende lepper og på et fremmed språk skal han tale til dette folket.
1Jeg kommer til dere for tredje gang. Hver sak skal bekreftes ved to eller tre vitners ord.
1Om jeg taler både menneskers og englers språk, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en rungende gong eller en klingende bjelle.
16Men hvis han ikke hører, ta med deg én eller to andre, sånn at alt kan bli bekreftet av to eller tre vitner.
20Dette må dere først vite, at ingen profeti i Skriften er av egen tolkning.
1Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
4Alle ble fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, etter som Ånden ga dem å tale.
6Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
10Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle taler det samme, og at det ikke må være splid blant dere, men at dere er fullstendig enige i tanke og sinn.