1 Kongebok 22:18
Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
Israels konge sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt?"
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ville ikke profetere noe godt om meg, men bare ondt?"
Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'Didn’t I tell you that he never prophesies anything good about me, only bad?'
Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ondt?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell you that he would prophesy no good concerning me, but evil?
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
Kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri ville profetere noe godt om meg, bare ondt?"
Kongen av Israel sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
Then sayde ye kinge of Israel vnto Iosaphat: Tolde not I ye that he wolde prophecye me no good, but euell?
(And the King of Israel saide vnto Iehoshaphat, Did I not tell thee, that he would prophecie no good vnto me, but euill?)
(And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: Dyd I not tell thee, that he woulde prophecie no good vnto me, but euyll?)
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
The king of Israel said to Jehoshaphat, Didn't I tell you that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Have I not said unto thee, He doth not prophesy of me good, but evil?'
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not say that he would not be a prophet of good but of evil?
The king of Israel said to Jehoshaphat, "Didn't I tell you that he would not prophesy good concerning me, but evil?"
The king of Israel said to Jehoshaphat,“Didn’t I tell you he does not prophesy prosperity for me, but disaster?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg be deg sverge at du bare skal si sannheten i Herrens navn?
16Da sa Mika: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: De har ingen leder, la dem dra hjem i fred hver til sitt hus.
17Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.
18Og Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19Og Herren sa: Hvem vil lure Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, en annen sa slik.
4Så sa han til Josafat: Vil du bli med meg i krig mot Ramot i Gilead? Josafat svarte kongen av Israel: Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
6Israels konge samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josafat spurte: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan rådspørre?
8Israels konge svarte Josafat: Det er enda en mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt for meg, bare ondt; og det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: Kongen må ikke si slikt.
9Kongen av Israel kalte til seg en hoffmann og sa: Kall raskt hit Mika, Jimlas sønn.
10Kongen av Israel og Josafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine drakter, i gården ved porten av Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.
3For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat spurte: Er det ikke ennå en av Herrens profeter her, som vi kan rådspørre?
7Israels konge svarte Josjafat: Det finnes én mann til, ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Men Josjafat sa: Kongen må ikke si slik!
8Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Hent raskt Mika, Jimlas sønn.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige klær, og de satt i borggården ved porten til Samaria, mens alle profetene profeterte for dem.
19Mika fortsatte: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa dette, den andre sa noe annet.
16Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg sverge deg å ikke si annet enn sannheten i Herrens navn?
17Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.
10Da sa Israels konge: Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd!
11Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
12Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
14Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg.
2Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
30Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
27Men Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk!
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
16Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i den boken som Judas konge har lest;
28Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han la til: Hør dette, alle folk!
29Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
16Mens profeten talte, svarte Amazja: Har noen satt deg til kongens rådgiver? Slutt, ellers slår vi deg ihjel. Profeten avsluttet med å si: Jeg skjønner at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke fulgt mitt råd.
7Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: «Se hvordan denne mannen søker å skade oss! Han ba om mine koner, mine barn, mitt gull og mitt sølv, og jeg har ikke nektet ham det.»
22Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine; men Herren har bestemt ulykke for deg.
12De sa: Løgn! Fortell oss hva han sa. Og han sa: Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
10Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde advart ham om. Dette skjedde ikke bare én gang, men flere ganger.
11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
32Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.
23Så Herren har lagt en løgnens ånd i alle disse profetenes munn, for Herren har talt ondt om deg.
13Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetene har enstemmig profetert godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og profeter godt.