1 Kongebok 22:30
Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ha på dine egne klær. Så kledde Israels konge seg ut og dro i krigen.
Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ha på dine egne klær. Så kledde Israels konge seg ut og dro i krigen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: "Jeg skal kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på dine kongelige klær." Så kledde Israels konge seg ut og gikk i kamp.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.
Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil forkledde meg for å gå inn til striden; men du skal ta på deg kappe. Så kongen av Israel forkledde seg og gikk inn i striden."
Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde kongen av Israel seg og gikk i kamp.
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'I will disguise myself and go into battle, but you wear your royal robes.' So the king of Israel disguised himself and went into battle.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but you put on your robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og dra inn i kampen, men du kan gjerne ha på dine klær. Israels konge kledde seg ut og dro inn i kampen.
Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
Kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil kle meg ut og gå inn i slaget, men du, ta på deg ditt kongelige klær." Kongen av Israel kledde seg ut og gikk inn i slaget.
Kongen av Israel sa til Josjafat: Jeg vil kle meg om, så jeg ikke blir gjenkjent som konge, og gå inn i kampen; men du kan ta på dine kongelige klær. Så kledde kongen av Israel seg om og gikk inn i kampen.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Jehoshaphat,{H3092} I will disguise{H2664} myself, and go{H935} into the battle;{H4421} but put thou on{H3847} thy robes.{H899} And the king{H4428} of Israel{H3478} disguised{H2664} himself, and went{H935} into the battle.{H4421}
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, I will disguise{H2664}{(H8692)} myself, and enter{H935}{(H8800)} into the battle{H4421}; but put thou on{H3847}{(H8798)} thy robes{H899}. And the king{H4428} of Israel{H3478} disguised{H2664}{(H8691)} himself, and went{H935}{(H8799)} into the battle{H4421}.
And the kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: Chaunge thy clothes, and come in to ye battayll in thine araie. The kinge of Israel chaunged his clothes also, and wete in to the battayll.
And the King of Israel sayde to Iehoshaphat, I will change mine apparell, and will enter into the battell, but put thou on thine apparell; the King of Israel changed himselfe, and went into the battel.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: I wil chaunge my apparell, and will enter into the battel, but put thou on thyne apparell. And the king of Israel chaunged him selfe, and went to battell.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put you on your robes. The king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat to disguise himself, and to go into battle, `And thou, put on thy garments.' And the king of Israel disguiseth himself, and goeth into battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will make a change in my clothing, so that I do not seem to be the king, and will go into the fight; but do you put on your robes. So the king of Israel made a change in his dress and went into the fight.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "I will disguise myself, and go into the battle; but you put on your robes." The king of Israel disguised himself, and went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat,“I will disguise myself and then enter into the battle, but you wear your royal robes.” So the king of Israel disguised himself and then entered into the battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg i en forkledning og gå til krigen, men du skal ta på deg dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de dro til krigen.
30 Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
31 Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
32 Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.
33 Men en mann trakk buen uten å sikte og skjøt Israels konge mellom sammenføyningene i hans rustning. Kongen sa til vognføreren: Snu og før meg ut av krigen, for jeg er såret.
34 Kampen ble mer intens den dagen, og Israels konge sto i vognen sin mot syrerne til kvelden, men han døde da solen gikk ned.
29 Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
2 Men i det tredje året dro Josafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3 Kongen av Israel sa til tjenerne sine: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen i Aram?
4 Så sa han til Josafat: Vil du bli med meg i krig mot Ramot i Gilead? Josafat svarte kongen av Israel: Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5 Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
6 Israels konge samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
31 Kongen av Aram hadde befalt vognførerne, tretti-to i tallet, og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, bare mot Israels konge.
32 Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
33 Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.
34 Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom harnisket og brynjen. Da sa kongen til sin vognfører: Snu og før meg ut av striden, for jeg er såret.
2 Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og folket som var med ham, og han oppmuntret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.
3 For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
9 Kongen av Israel kalte til seg en hoffmann og sa: Kall raskt hit Mika, Jimlas sønn.
10 Kongen av Israel og Josafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine drakter, i gården ved porten av Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.
40 Men mens din tjener var opptatt her og der, var mannen borte.» Israels konge sa: «Så er din dom, du har felte den selv.»
41 Da skyndte profeten seg å ta bindet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en profet.
38 Profeten dro og stilte seg i veien for kongen med en bind for øynene.
9 Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige klær, og de satt i borggården ved porten til Samaria, mens alle profetene profeterte for dem.
11 Israels konge svarte: «Si til ham at den som forbereder seg til kamp, ikke skal skryte som den som allerede har vunnet.»
6 Da dro kong Joram ut fra Samaria og organiserte hele Israel.
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram.
12 Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
18 Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
14 Da han kom til kongen, spurte kongen: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Mika svarte: Dra opp og ha fremgang, og de skal bli gitt i din hånd.
44 Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Mika sa: Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
2 Jeroboam sa til sin kone: Kjære, vær så snill å gjøre deg klar og forklé deg, så ingen kan merke at du er Jeroboams kone, og dra til Silo. Der er Ahia, profeten; han sa til meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
28 Ahasja dro med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
22 Josia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, men kom til å kjempe i Megiddos dal.
31 Hans tjenere sa til ham: «Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige. La oss ta sekk på kroppen og tau rundt hodene våre og gå til Israels konge. Kanskje han lar deg leve.»
32 De tok seg sekk på kroppen og tau rundt hodene og gikk til Israels konge og sa: «Benhadad, din tjener, sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
19 Og Herren sa: Hvem vil lure Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, en annen sa slik.
20 Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa dette, den andre sa noe annet.
17 Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.
8 Kongen i Syria var i krig med Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: Vi vil slå leir på det og det stedet.
21 Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.
22 Da trådte profeten fram for Israels konge og sa: «Gjør deg sterk, og se hva du skal gjøre, for til neste år vil kongen av Syria gå til angrep igjen.»
26 Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.
11 Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
10 Da sa Israels konge: Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd!