1 Samuelsbok 18:26
Tjenerne fortalte David om dette, og han syntes godt om det, for å bli kongens svoger. Men bryllupsdagene var ennå ikke over.
Tjenerne fortalte David om dette, og han syntes godt om det, for å bli kongens svoger. Men bryllupsdagene var ennå ikke over.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, behaget det David godt å bli kongens svigersønn. Og fristen var ennå ikke ute.
Da tjenerne hans fortalte David disse ordene, behaget saken David – å bli kongens svigersønn. Og før fristen var ute,
Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
Da hans tjenere fortalte dette til David, var David fornøyd med forslaget om å bli kongens svigersønn. Det var ikke lenge før tiden var inne.
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Tiden var ennå ikke utløpt.
Da tjenestene fortalte David disse ordene, gledet det David å bli kongens svigersønn; og dagene hadde ikke gått ut.
Da hans tjenere fortalte David dette, likte David tanken på å bli kongens svigersønn. Tide var ikke ute ennå.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
When Saul’s servants told David these words, it pleased David to become the king’s son-in-law. However, the allotted time had not yet passed.
Da tjenestefolket formidlet disse ordene til David, frydet det ham å bli kongens svigersønn, og fristen var ennå ikke passert.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
Da Sauls tjenere fortalte David dette, syntes han godt om forslaget om å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke fullført.
Da Sauls tjenere meldte dette til ham, syntes David det var bra å bli kongens svigersønn. Før tiden var ute,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var det godt likt av David å bli kongens svigersønn. Tidspunktet var ennå ikke gått ut.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law: and before the days had expired,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var David glad for tanken på å bli kongens svigersønn. Tiden gikk ikke ut,
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, synes de gode i Davids øyne å bli kongens svigersønn, og dagene var ennå ikke talt.
Og da hans tjenere fortalte David disse ordene, gledet det David godt å bli kongens svigersønn. Og dagene var ikke ferdig før:
Da hans tjenere fortalte David dette, var det behagelig for David å bli kongens svigersønn. Og dagene var ennå ikke forbi.
Then his seruauntes tolde Dauid these wordes, and Dauid was contente with the matter, to mary the kynges doughter.
And when his seruantes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid well, to be the Kings sonne in law: and the dayes were not expired.
And when his seruauntes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid wel to be the kinges sonne in lawe: And the dayes were not expired.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
And his servants declare to David these words, and the thing is right in the eyes of David, to be son-in-law to the king; and the days have not been full,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants said these words to David, he was well pleased to be the son-in-law of the king. And the days were still not past.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
So his servants told David these things and David agreed to become the king’s son-in-law. Now the specified time had not yet expired
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27David gjorde seg klar og dro ut med mennene sine. De drepte to hundre filister, og David hentet forhuden deres og leverte dem fulltallige til kongen, for at han skulle bli kongens svoger. Saul ga ham da datteren Michal til hustru.
28Saul så og visste at Herren var med David, og Michal, Sauls datter, elsket ham.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og han ble Davids fiende for alltid.
30Da filisternes ledere dro ut i kamp, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og han ble svært høyt ansett.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han dro ut og inn blant dem.
17Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær bare en modig kriger for meg og strid Herrens kriger.' Saul tenkte: 'Jeg skal ikke drepe ham, filisternes hånd skal være over ham.'
18David svarte Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, ja, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svoger?'
19Men da tiden kom for Merab, Sauls datter, til å bli gitt til David, ble hun gitt som hustru til Adriel fra Mehola.
20Men Michal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite det, syntes han det var en god ting.
21Saul tenkte: 'Jeg vil gi ham henne, så hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd skal være over ham.' Så sa Saul til David: 'I dag skal du bli min svoger for annen gang.'
22Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.'
23Da Sauls tjenere sa disse ordene til David, svarte han: 'Er det en liten ting for dere å bli kongens svoger, siden jeg er en fattig og ubetydelig mann?'
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
13David svarte: Det er bra, jeg vil inngå en avtale med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke treffe meg uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, til meg.
14David sendte så bud til Isjbosjet, Sauls sønn, og sa: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble forlovet med for hundre filisterforskinner.
14Akimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David? Han er kongens svoger, undervist av deg, og æret i ditt hus.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David har sendt oss for å ta deg til sin hustru.
27Da sørgetiden var over, hentet David henne hjem til huset sitt, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
43David hadde også tatt Ahinoam fra Jisreel, og begge ble hans hustruer.
44Saul hadde imidlertid gitt sin datter, Michal, Davids hustru, til Palti, sønn av Lais, fra Gallim.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte David. Hun sa: Hvor ærerik var Israels konge i dag, som blottet seg i dag for sine tjenerinners øyne, som en av de lettsindige blottet seg!
21David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt, som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, og som satte meg til leder over Herrens folk, over Israel; derfor vil jeg danse for Herrens ansikt.
25Da sa Israels menn: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, gi ham sin datter og gjøre hans families hus skattefritt i Israel."
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han var vel ansett blant folket, til og med blant Sauls tjenere.
6Da de kom tilbake, etter at David hadde slått filisteren, gikk kvinnene ut fra alle Israels byer og møtte kong Saul med sang og dans, med trommer, glede og strengelek.
25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
22Sverg nå ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.»
3David tok flere koner i Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre der.
31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
35David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
56Kongen sa: "Finn ut hvem denne unge mannen er."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: "Hvem er din far, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
4På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
11Saul sendte menn for å holde vakt ved Davids hus og drepe ham om morgenen; men Michal, hans kone, advarte David og sa: Hvis du ikke redder deg selv i natt, blir du drept i morgen.
3Da sa filisternes ledere: Hvorfor er disse hebreerne her? Akis svarte filisternes ledere: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg de siste dagene, ja, disse årene? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg fram til i dag.
21David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpenbærer.
22Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
12David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyd hans rike for sitt folk Israels skyld.
13Etter at han kom fra Hebron, tok David flere koner og medhustruer fra Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre.
36Folket forsto det, og det var godt i deres øyne, som alt kongen gjorde var godt i folkets øyne.
1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble han i Siklag i to dager.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
24Deretter trøstet David Batseba, sin kone. Han gikk inn til henne, og hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
16Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.»
30Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,
23Mikal, Sauls datter, fikk aldri barn så lenge hun levde.