1 Samuelsbok 27:11
David lot ingen mann eller kvinne leve for å bringe dem til Gat, for han tenkte: De må ikke få fortelle om oss og si: Slik har David gjort. Slik var hans handlemåte hele den tiden han bodde i filistrenes land.
David lot ingen mann eller kvinne leve for å bringe dem til Gat, for han tenkte: De må ikke få fortelle om oss og si: Slik har David gjort. Slik var hans handlemåte hele den tiden han bodde i filistrenes land.
David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
David lot verken mann eller kvinne leve for å føre dem til Gat. For han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: «Slik gjorde David.» Slik pleide han å gjøre hele tiden han bodde i filisternes land.
David lot ingen leve, verken menn eller kvinner, for å beskytte seg selv. Han tenkte: 'De kan røpe oss og si: Sånn har David gjort.' Dette var hans strategi så lenge han oppholdt seg i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."
Og David sparte verken mann eller kvinne i live for å bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skulle kunne rapportere om oss, og si: Slik gjorde David, og slik vil han alltid gjøre mens han bor i filistrenes land.
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å ta dem til Gat, for han tenkte: 'De kan fortelle om oss og si: “Slik har David handlet.”' Slik gjorde David hele den tiden han bodde i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
David did not leave alive a man or woman to bring to Gath, for he thought, "They might inform against us, saying, 'This is what David did.'" This was his practice the whole time he lived in Philistine territory.
David lot ingen mann eller kvinne overleve, for å sende melding til Gat, i frykt for at de skulle fortelle om oss og si: «Slik handlet David, og slik vil han fortsette så lenge han bor i filisternes land.»
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe til Gat, for han sa: "De kunne sladre om oss og si: 'Slik har David gjort.'" Slik var hans skikk så lenge han bodde i filistrenes land.
David lot verken mann eller kvinne bli ført til Gat i live, for han fryktet at de kunne avsløre ham og si: 'Sånn har David gjort.' Dette var hans skikk så lenge han bodde i filisternes land.
And David saved neither man nor woman alive, to bring tidings to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, So did David, and so will be his manner all the while he dwelleth in the country of the Philistines.
David lot ikke leve noen mann eller kvinne som kunne bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skal fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik vil han gjøre så lenge han bor i filisternes land.
And David saved neither man nor woman alive, to bring news to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, Thus did David, and so will be his way all the time he dwells in the country of the Philistines.
And David saved neither man nor woman alive, to bring tidings to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, So did David, and so will be his manner all the while he dwelleth in the country of the Philistines.
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat, for han tenkte: «Lest de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik har han gjort alle de dagene han bodde i Filisterland.»
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
David brakte aldri noen mann eller kvinne levende tilbake til Gat, for han fryktet at de kunne fortelle hva som hadde skjedd, og si: Dette er hva David har gjort hele den tiden han har bodd i filisternes land.
But Dauid let nether man ner woman come lyuynge vnto Geth, and thoughte: They mighte peradueture speake & reporte agaynst vs: thus dyd Dauid, and this was his maner as longe as he dwelt in ye londe of the Philistynes.
And Dauid saued neither man nor woman aliue, to bring them to Gath, saying, Lest they should tel on vs, and say, So did Dauid, and so will be his maner all the while that he dwelleth in the countrey of the Philistims.
And Dauid saued neither man nor woman alyue to bring to Gath, saying: lest they should tell on vs, saying, so dyd Dauid, and so will be his maner all the whyle he dwelleth in the countrey of the Philistines.
And David saved neither man nor woman alive, to bring [tidings] to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, So did David, and so [will be] his manner all the while he dwelleth in the country of the Philistines.
David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, Lest they should tell of us, saying, So did David, and so has been his manner all the while he has lived in the country of the Philistines.
Neither man nor woman doth David keep alive, to bring in `word' to Gath, saying, `Lest they declare `it' against us, saying, Thus hath David done, and thus `is' his custom all the days that he hath dwelt in the fields of the Philistines.'
And David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, Lest they should tell of us, saying, So did David, and so hath been his manner all the while he hath dwelt in the country of the Philistines.
And David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, Lest they should tell of us, saying, So did David, and so hath been his manner all the while he hath dwelt in the country of the Philistines.
Not one living man or woman did David ever take back with him to Gath, fearing that they might give an account of what had taken place, and say, This is what David did, and so has he been doing all the time while he has been living in the land of the Philistines.
David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, "Lest they should tell of us, saying, 'So did David, and so has been his way all the while he has lived in the country of the Philistines.'"
Neither man nor woman would David leave alive so as to bring them back to Gath. He was thinking,“This way they can’t tell on us, saying,‘This is what David did.’” Such was his practice the entire time that he lived in the country of the Philistines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7David bodde i filistrenes land i ett år og fire måneder.
8David og hans menn dro opp og angrep gesurittene, girsittene og amalekittene, for de bodde i landet fra gammelt av, fra veien til Shur og helt til Egypt.
9David slo landet og lot ikke noen mann eller kvinne bli i live. Han tok småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akis.
10Når Akis spurte: Hvor dro dere i dag? Da svarte David: Mot sør i Juda, mot jerahmeelittenes område og mot kenittenes land.
1David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
2Så gjorde David seg klar og dro over med sine seks hundre menn til Akis, sønn av Maok, kongen i Gat.
3David bodde hos Akis i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie, David og hans to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
12Derfor stolte Akis på David og sa: Han har gjort seg fullstendig hatet av sitt folk, Israel. Derfor skal han være min tjener for alltid.
2De hadde tatt kvinnene og alle som var der, både små og store, som fanger. Ingen hadde de drept, men de hadde bortført dem og dratt sin vei.
10David reiste seg og flyktet den samme dagen fra Saul og kom til Akis, kongen i Gat.
11Akis' tjenere sa til kongen: Er ikke dette David, landet konge? Sang de ikke om ham i dansene og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?
12David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt telt.
15David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»
20Fortell det ikke i Gat, proklamer det ikke på gatene i Askelon, så ikke filisternes døtre gleder seg, så ikke de uomskårne jentene jubler.
5Så dro David og mennene hans til Keila, og han kjempet mot filisterne, drev flokken deres bort og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Keila.
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filisternes rekker og snakket som før, og David hørte det.
24Alle israelittene, når de så mannen, flyktet fra ham og var livredde.
25Da sa Israels menn: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, gi ham sin datter og gjøre hans families hus skattefritt i Israel."
26Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes leir fra Gibeon helt til Gezer.
1Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer låvene.'
2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
3Men Davids menn sa til ham: 'Vi er redde her i Juda, og likevel skal vi dra til Keila mot filisternes hærer?'
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
12Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
1Deretter skjedde det at David slo filisterne og ydmyket dem, og han tok Gat og de tilhørende byer fra filisternes hånd.
50Så vant David over filisteren med slyngen og steinen; han slo filisteren og drepte ham, men David hadde ikke sverd i hånden.
51David løp bort, sto ved siden av filisteren, tok sverdet og dro det ut fra skjeden, drepte ham og kuttet av hodet med det. Da filisterne så at deres mester var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg og jublet, mens de forfulgte filisterne like til dalen lenger ned til Ekrons porter; og filisterne som var slått, lå strødd på veien til Shaaraim, til og med til Gat og Ekron.
3Da sa filisternes ledere: Hvorfor er disse hebreerne her? Akis svarte filisternes ledere: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg de siste dagene, ja, disse årene? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg fram til i dag.
4Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, han skal ikke dra med oss i krigen, ellers kan han bli vår motstander. Hvordan kan han da gjenopprette sin herres gunst? Kanskje ved å drepe disse mennene våre?
1På den tiden samlet filisterne hæren for å kjempe mot Israel. Da sa Akisj til David: Du skal vite at du må dra ut i krigen med meg, du og dine menn.
21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
17David angrep dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen av dem unnslapp bortsett fra fire hundre unge menn som flyktet på kameler.
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til hjelp, og slo filisteren i hjel. Deretter sverget Davids menn og sa: "Du skal ikke lenger dra med oss i krigen, for at du ikke skal slukke Israels lys."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
25David gjorde som Herren hadde pålagt ham, og han slo filisterne fra Geba til du kommer til Geser.
5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
6Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.
7Vend derfor tilbake i fred, så du ikke gjør noe galt i filisternes lederes øyne.
10da en mann kom til meg med nyheten om Sauls død og trodde han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, selv om han forventet belønning for budskapet sitt.
11Saul sendte menn for å holde vakt ved Davids hus og drepe ham om morgenen; men Michal, hans kone, advarte David og sa: Hvis du ikke redder deg selv i natt, blir du drept i morgen.
22Sverg nå ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.»
8David spurte Akimelek: Har du ikke et spyd eller sverd her? For jeg tok verken med meg sverdet eller våpnene mine, for kongens befaling var hastverk.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."