Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, han skal ikke dra med oss i krigen, ellers kan han bli vår motstander. Hvordan kan han da gjenopprette sin herres gunst? Kanskje ved å drepe disse mennene våre?
Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?
Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
Men filisterfyrstene ble rasende på ham og sa: «Send mannen tilbake! Han må gå tilbake til stedet der du satte ham. Han må ikke dra med oss i krigen, ellers blir han en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?»
Men filisternes høvdinger ble forbannet på ham og sa: "Send mannen tilbake, la ham dra tilbake til stedet hvor du har plassert ham. Han skal ikke gå i kamp med oss, for han kan bli vår sviker under slaget. Hvordan kan han vinne sin herres gunst bedre enn ved å ta våre hoder?"
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send mannen tilbake. La ham gå til stedet du har gitt ham, og la ham ikke dra i kamp med oss, for han kan bli en fiende i slaget. Hvordan skulle han kunne forlike seg med sin herre, om ikke med disse menns hoder?»
Filistenes ledere ble sinte på ham og sa: La denne mannen dra tilbake til stedet du har gitt ham, og la ham ikke komme med oss til kampen; for hva om han slår seg sammen med fiendene våre? Hvordan kan han da bli venn med sin herre? Skal vi ikke få hevet hodene til disse mennene?
Men lederne blant filisterne ble sinte på ham og sa: 'Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, så han ikke blir med oss i krigen. Han kunne bli en motstander for oss under kampene. Hvordan kan han ellers få forsoning hos sin herre, om ikke med hodene til våre menn?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
But the Philistine commanders were angry with him and said to him, "Send the man back! Let him return to the place you assigned him. He must not go with us into battle, or he might become our adversary during the fighting. How better to regain his master's favor than with the heads of our men?
Filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: 'Send ham tilbake, slik at han kan gå til den stillingen du har satt ham til, og la ham ikke delta i striden med oss, for i kamp vil han kunne bli en motstander. For hvordan skulle han gjenopprette forholdet til sin herre om ikke med hodene til disse mennene?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
Men filisternes høvdinger ble sinte på ham og sa til ham: "Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til det stedet du har tildelt ham. Han skal ikke gå med oss i kamp, for han kan bli en motstander av oss i kampen. Hvordan skulle han kunne få forsoning hos sin herre om ikke ved å bringe hodene til disse mennene?"
Men fyrstene i filisterenes hær ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham å bo. Han skal ikke bli med oss i kampen, for han kan bli en fiende for oss under striden. Hvordan kan han gjenvinne sin herres gunst om ikke ved å vende sine våpen mot oss?'
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send denne mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kampen, for i striden kan han bli vår fiende. Hva vil han bruke for å forsone seg med sin herre? Om ikke hodene til våre menn?»
But the princes of the Philistines were angry with him, and the princes of the Philistines said to him, Make this fellow return, that he may go back to the place you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us. For how could he reconcile himself to his master, if not with the heads of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kamp, for hva om han vender seg mot oss midt i kampen? Hvordan skulle han da kunne forsone seg med sin herre om ikke med hodene til disse mennene?
Men filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. Han skal ikke gå med oss i krigen og bli en motstander for oss i kamp. Hvordan kan han ellers vinne tilbake velviljen til sin herre om ikke med disse menns hoder?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham, og la ham ikke gå i krigen med oss; for i striden kan han kanskje bli vår fiende. Hvordan kan han ellers vinne sin herres gunst, om ikke med disse menns hoder?
Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham. La ham ikke dra med oss i kampen, for han kan vende seg mot oss og bli illojal: Hvordan kunne han skape fred med sin herre om ikke ved disse mennenes hoder?
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this [fellow] reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Neuertheles the prynces of ye Philistynes were wroth at him, & sayde vnto him: Let the man turne backe agayne, & abyde in his place, which thou hast appoynted him, that he go not downe with vs to ye batayll, and become oure aduersary in ye felde. For wherin coulde he better do his lorde a pleasure, the in the heades of these men?
But the princes of the Philistims were wroth with him, and the princes of the Philistims said vnto him, Sende this fellow backe, that he may goe againe to his place which thou hast appointed him, and let him not goe downe with vs to battell, least that in the battell he be an aduersarie to vs: for wherewith should he obteine the fauour of his master? shoulde it not be with the heades of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with hym, and the princes of the Philistines sayde vnto hym: Make this felowe returne, that he may go againe to his place which thou hast appoynted hym, and let hym not go downe with vs to battayle, lest in the battayle he be an aduersarie to vs: For wherewith shoulde he obtayne the fauour of his maister? shoulde it not be with the heades of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? [should it] not [be] with the heads of these men?
But the princes of the Philistines were angry with him; and the princes of the Philistines said to him, Make the man return, that he may go back to his place where you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for with what should this [fellow] reconcile himself to his lord? should it not be with the heads of these men?
And the heads of the Philistines are wroth against him, and the heads of the Philistines say to him, `Send back the man, and he doth turn back unto his place whither thou hast appointed him, and doth not go down with us into battle, and is not to us for an adversary in battle; and wherewith doth this one reconcile himself unto his lord -- is it not with the heads of those men?'
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this `fellow' reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this [fellow] reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
But the rulers of the Philistines were angry with him, and said to him, Make the man go back to the place you have given him; do not let him go down with us to the fight, or he may be turned against us and be false to us: for how will this man make peace with his lord? will it not be with the heads of these men?
But the princes of the Philistines were angry with him; and the princes of the Philistines said to him, "Make the man return, that he may go back to his place where you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us. For with what should this fellow reconcile himself to his lord? Should it not be with the heads of these men?
But the leaders of the Philistines became angry with him and said to him,“Send the man back! Let him return to the place that you assigned him! Don’t let him go down with us into the battle, for he might become our adversary in the battle. What better way to please his lord than with the heads of these men?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Filisternes ledere gikk fram i hundretalls og tusentalls; men David og hans menn kom til slutt med Akis.
3Da sa filisternes ledere: Hvorfor er disse hebreerne her? Akis svarte filisternes ledere: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg de siste dagene, ja, disse årene? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg fram til i dag.
5Er ikke dette David, han de sang om i dansene, sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?
6Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.
7Vend derfor tilbake i fred, så du ikke gjør noe galt i filisternes lederes øyne.
8Da sa David til Akis: Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener, fra den dagen jeg kom foran deg til nå, som gjør at jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres kongens fiender?
9Akis svarte David: Jeg vet, for du er like god som en Guds engel i mine øyne. Men filisternes ledere har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
10Stå derfor opp tidlig i morgen, du og din herres tjenere som har kommet med deg, og dra av sted så snart det er lyst.
11Så stod David opp tidlig, han og hans menn, for å dra tilbake til filisternes land. Samtidig dro filisterne opp mot Jisreel.
1På den tiden samlet filisterne hæren for å kjempe mot Israel. Da sa Akisj til David: Du skal vite at du må dra ut i krigen med meg, du og dine menn.
2David svarte Akisj: Da vil du få vite hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
30Da filisternes ledere dro ut i kamp, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og han ble svært høyt ansett.
19Også noen fra Manasse slo seg til David da han var på vei med filistrene mot Saul i krigen, selv om de ikke hjalp dem. Filisternes ledere sendte ham bort fordi de fryktet at han ville vende seg til Saul og koste dem hodene.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
8Goliat stilte seg opp og ropte til israelittenes rekker: "Hvorfor rykker dere ut for å kjempe? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg.
9Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, vil vi bli deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og slår ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss."
10Filisteren sa videre: "Jeg har hånet Israels rekker i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
11David lot ingen mann eller kvinne leve for å bringe dem til Gat, for han tenkte: De må ikke få fortelle om oss og si: Slik har David gjort. Slik var hans handlemåte hele den tiden han bodde i filistrenes land.
12Derfor stolte Akis på David og sa: Han har gjort seg fullstendig hatet av sitt folk, Israel. Derfor skal han være min tjener for alltid.
1David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
2Så gjorde David seg klar og dro over med sine seks hundre menn til Akis, sønn av Maok, kongen i Gat.
25Da sa Israels menn: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, gi ham sin datter og gjøre hans families hus skattefritt i Israel."
26Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
43Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med en stav?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi din kropp til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
15David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»
1Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer låvene.'
2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
3Men Davids menn sa til ham: 'Vi er redde her i Juda, og likevel skal vi dra til Keila mot filisternes hærer?'
4Så spurte David Herren enda en gang, og Herren svarte ham: 'Gå ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'
8Krigen fortsatte, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
17Filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel. Hele filisterhæren dro opp for å finne David, og da David hørte dette, gikk han ned til festningen.
15Filisterne hadde igjen krig med Israel. David dro ned sammen med sine tjenere og kjempet mot filisterne, og David ble trett.
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til hjelp, og slo filisteren i hjel. Deretter sverget Davids menn og sa: "Du skal ikke lenger dra med oss i krigen, for at du ikke skal slukke Israels lys."
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, rykket de alle opp for å finne David. Da David hørte det, dro han ut mot dem.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David reiste seg og flyktet den samme dagen fra Saul og kom til Akis, kongen i Gat.
11Akis' tjenere sa til kongen: Er ikke dette David, landet konge? Sang de ikke om ham i dansene og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?
12David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
9Vær modige, filistere, og vær menn, så dere ikke må bli slaver for hebreerne, slik de har vært for dere. Vær menn og kjemp!»
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt telt.
10David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd?» Herren svarte: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
19David spurte Herren: 'Skal jeg gå mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?' Herren svarte David: 'Gå, for jeg vil overgi filisterne i dine hender.'
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filisternes rekker og snakket som før, og David hørte det.
19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!