2 Samuelsbok 13:31

Modernisert Norsk Bibel 1866

Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:11 : 11 Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
  • 2 Sam 12:16 : 16 David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev sitt kappe i stykker, klipte håret sitt, kastet seg til jorden og bønnfalt Gud.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Da Ruben kom tilbake til brønnen og så at Josef ikke var der, rev han klærne sine.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Da rev Jakob klærne sine, bandt sekk om hoftene og sørget over sønnen i lang tid.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev i stykker klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark helt til kvelden, han og de eldste i Israel, og de strødde jord på hodene sine.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 79%

    32Jonadab, sønnen til Simea, Davids bror, sa: Min herre, si ikke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, bare Amnon er død; for dette har Absalom planlagt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.

    33Så legg ikke hjertet ditt i de ordene, min herre konge, at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.

    34Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.

    35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener har sagt, slik har det skjedd.

    36Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.

  • 79%

    27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.

    29Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.

    30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.

  • 31David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.

  • 11Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han i stykker klærne sine.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han av seg klærne, og mens han gikk langs muren, så folket at han hadde sekkelerret under klærne.

  • 19Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.

  • 77%

    18Hun hadde på seg en fargerik kappe, for slik kledde kongens døtre seg mens de var jomfruer. Tjeneren hans kastet henne ut og låste døren etter henne.

    19Tamar tok aske på hodet sitt, rev i stykker kappen hun hadde på seg, la hånden på hodet sitt og gikk gråtende av sted.

    20Absalom, broren hennes, spurte henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så ble Tamar boende alene i huset til Absalom, sin bror.

    21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.

  • 76%

    4Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

    5Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 74%

    1Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var bedrøvet over sin sønn.

  • 1Da kong Esekias hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Herrens hus.

  • 30Ahia tok tak i det nye klesplagget han hadde på seg, og rev det i tolv stykker.

  • 33Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 27Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten på hans kappe, og den revnet.

  • 30Kongen sa: Gå til side, og stå her. Så gikk han til side og sto der.

  • 30David gikk opp oppstigningen til Oljeberget; han gråt da han steg opp, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk oppover mens de gråt.

  • 8Kongen reiste seg og satte seg i porten. Da ble det kunngjort til folket: Se, kongen sitter i porten. Da kom hele folket fram foran kongen, men Israel hadde flyktet hver til sine telt.

  • 32Da David kom til toppen, hvor han vanligvis tilba Gud, kom Hushai, arkiten, ham i møte, med flenger i klærne og jord på hodet.

  • 72%

    20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og byttet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så vendte han hjem, ba om mat, og spiste.

    21Hans tjenere spurte ham: Hva slags handling er dette du har gjort? Da barnet levde, fastet og gråt du for det. Nå, da det er dødt, står du opp og spiser.

  • 8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han kan vite at det er en profet i Israel."

  • 27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.

  • 20Da reiste Job seg, rev sitt kappe i stykker, klipte håret sitt, kastet seg til jorden og bønnfalt Gud.

  • 39Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.

  • 24Verken kongen eller hans tjenere ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.

  • 15Kongens tjenere svarte: 'Vi er dine tjenere, uansett hva min herre kongen bestemmer.'

  • 3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kledningen min, og jeg rev av meg håret fra hodet og skjegget, og jeg satt helt lamslått.

  • 71%

    16David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden.

    17De eldste i hans hus reiste seg for å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.

  • 6Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.

  • 31Da reiste Joab seg, kom til Absalom i huset hans, og sa: «Hvorfor satte dine tjenere ild på åkeren min?»

  • 12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken samme dag til Sjilo. Han hadde revet klærne sine og strødd jord på hodet.

  • 2Den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.

  • 33Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 1Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.