2 Samuelsbok 9:11
Ziba sa til kongen: Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener. Og David sa: Mephiboset skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Ziba sa til kongen: Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener. Og David sa: Mephiboset skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Da sa Siba til kongen: Alt det min herre kongen har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Og hva Mefibosjet angår, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet spiste ved kongens bord som en av kongens sønner.
Da sa Siba til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet skal spise ved kongens bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: 'Din tjener skal gjøre alt som kongen befaler sin tjener.' Mefibosjet spiste da ved Davids bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: Alt som min herre, kongen, har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Men Mefibosjet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: I henhold til alt min herre kongen har befalt sin tjener, slik vil jeg gjøre. Når det gjelder Mephibosheth, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: "Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener." Mefibosjet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: Alt som min herre kongen har befalt sin tjener, skal jeg gjøre. For Mefibosjet, sa kongen, skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Then Ziba said to the king, "Your servant will do whatever my lord the king commands his servant to do." So Mephibosheth ate at David’s table like one of the king’s sons.
Ziba svarte kongen: «Alt du har befalt, skal din tjener gjøre.» Kongen fortsatte: «Når det gjelder Mephibosheth, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.»
Siba sa til kongen: Alt som min herre kongen har befalt sin tjener, skal jeg gjøre. For Mefibosjet, sa kongen, skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener.» Mefiboshet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: "Din tjener vil gjøre alt som min herre kongen befaler sin tjener." Så Mefibosjet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
Then said Ziba unto the king, According to all that my lord the king hath commanded his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, said the king, he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Da sa Siba til kongen: I samsvar med alt som min herre kongen har befalt sin tjener, slik skal din tjener gjøre. Når det gjelder Mefibosjet, sa kongen, han skal spise ved mitt bord som en av kongens egne sønner.
Then Ziba said to the king, According to all that my lord the king has commanded his servant, so shall your servant do. As for Mephibosheth, said the king, he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Then said Ziba unto the king, According to all that my lord the king hath commanded his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, said the king, he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler sin tjener, skal jeg gjøre. Kongen sa: Mephiboshet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: 'Alt som min herre kongen befaler sin tjener, det vil din tjener gjøre.' For Mephiboshet spiser ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: Etter alt det min herre kongen har befalt sin tjener, så skal din tjener gjøre. Hva angår Mephiboshet, sa kongen, han skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler, skal din tjener gjøre. Slik fikk Mefibosjet plass ved Davids bord, som en av kongens sønner.
And Siba sayde vnto ye kynge: Acordinge vnto all as my lorde the kynge hath commaunded his seruaunt, so shal his seruaunt do. And let Mephiboseth (sayde Dauid) eate at my table, as one of the kynges owne children.
Then sayd Ziba vnto the King, According to all that my lord the King hath commaded his seruant, so shal thy seruat do, that Mephibosheth may eate at my table, as one of the Kings sonnes.
Then saide Ziba vnto the king: According to all that my Lorde the king hath commaunded his seruaunt, so shall thy seruaunt do, that Miphiboseth may eate as the king saide vpon my table, as one of the kinges sonnes.
Then said Ziba unto the king, According to all that my lord the king hath commanded his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, [said the king], he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Then said Ziba to the king, According to all that my lord the king commands his servant, so shall your servant do. As for Mephibosheth, [said the king], he shall eat at my table, as one of the king's sons.
And Ziba saith unto the king, `According to all that my lord the king commandeth his servant, so doth thy servant;' as to Mephibosheth, `he is eating at my table (`saith the king') as one of the sons of the king.'
Then said Ziba unto the king, According to all that my lord the king commandeth his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, `said the king', he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Then said Ziba unto the king, According to all that my lord the king commandeth his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, [said the king], he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Then Ziba said to the king, Every order which you have given to your servant will be done. As for Mephibosheth, he had a place at David's table, like one of the king's sons.
Then Ziba said to the king, "According to all that my lord the king commands his servant, so your shall servant do." So Mephibosheth ate at the king's table, like one of the king's sons.
Ziba said to the king,“Your servant will do everything that my lord the king has instructed his servant to do.” So Mephibosheth was a regular guest at David’s table, just as though he were one of the king’s sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David spurte: Finnes det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise barmhjertighet for Jonatans skyld?
2Det var en tjener fra Sauls hus som het Ziba, og de kalte ham til David. Kongen spurte: Er du Ziba? Han svarte: Ja, din tjener.
3Kongen sa: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet? Ziba svarte kongen: Det er fortsatt en sønn av Jonatan, men han er lam i føttene.
4Kongen spurte: Hvor er han? Ziba sa til kongen: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
5Så sendte kong David bud og lot ham hente fra Makirs hus i Lo-Debar.
6Mephiboset, Jonatans sønn, sønn av Saul, kom til David, falt på ansiktet og bøyde seg. David sa: Mephiboset! Han svarte: Her er jeg, din tjener.
7David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Han bøyde seg og sa: Hva er jeg, din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
9Kongen kalte på Ziba, Sauls tjener, og sa: Jeg har gitt alt som tilhørte Saul og hans hus til din herres sønn.
10Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe avlingen inn, så din herres sønn har mat å spise. Men Mephiboset, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde femten sønner og tjue tjenere.
12Mephiboset hadde en liten sønn som het Mika, og alle som bodde i Zibas hus var Mephibosets tjenere.
13Mephiboset bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
1Da David hadde kommet litt forbi toppen, se, da møtte Ziba, tjeneren til Mefibosjet, ham med et par esler som var sadlet, og på dem var det to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre stykker sommerfrukt og en flaske vin.
2Kongen spurte Ziba: Hva vil du med dette? Ziba svarte: Eslene er til for at kongens folk kan ri, brødet og sommerfrukten er til mat for de unge mennene, og vinen er til å drikke for den som blir sliten i ørkenen.
3Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
4Kongen sa til Ziba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
24Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke vasket føttene, stelt skjegget eller vasket klærne fra dagen kongen dro til han kom tilbake i fred.
25Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor ble du ikke med meg, Mefibosjet?
26Han svarte: Min herre konge, min tjener bedro meg. For din tjener sa: Jeg vil sale eselet for meg for å ri til kongen, for din tjener er lam.
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det som du synes er best.
28For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
29Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
30Mefibosjet sa til kongen: La ham ta det alt sammen, så lenge min herre kongen har kommet i fred til sitt hus.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Kongen tok de to sønnene til Rizpa, Ajas datter, som hun hadde med Saul, nemlig Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikals søster, Sauls datter, som hun hadde med Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.
7Men vis godhet mot Barsillai fra Gileads sønner. La dem spise ved ditt bord, for de stilte seg lojalt ved min side da jeg flyktet for din bror Absalom.
4Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da nyheten om Saul og Jonathan kom fra Jisreel, og hans barnepike løftet ham opp og flyktet. Men i all hast falt han og ble lam, og hans navn var Mefibosjet.
17Tusener fra Benjamin var med ham, og der var også tjeneren Siba fra Sauls hus med sine femten sønner og tjue tjenere. De krysset elven før kongen.
18Fergen krysset for å frakte kongens husstand over og gjøre hva han ønsket, og Simei, sønn av Gera, falt ned for kongen da han skulle krysse Jordan.
22Samuel tok Saul og hans tjener, førte dem inn i kammeret og ga dem plass øverst blant de innbudte, omtrent tretti menn.
23Samuel sa til kokken: Gi meg stykket som jeg ga deg beskjed om å legge til side.
24Kokken hentet låret med det som var på det og la det foran Saul. Samuel sa: Her er det som er spart til deg. Sett det foran deg og spis, for det er holdt av til deg for denne anledningen, da jeg sa: Jeg har innbudt folket. Saul spiste med Samuel den dagen.
38Simei svarte kongen: Det er et godt ord, slik min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre. Så bodde Simei i Jerusalem i mange dager.
38Kongen svarte: Kimham skal bli med meg, og jeg vil gjøre for ham det som du synes er best; alt du ber om, vil jeg gjøre for deg.
33Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
30Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,
36Din tjener vil bare gå et lite stykke over Jordan med kongen. Hvorfor skal kongen gi meg en slik belønning?
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
20Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
11Kongen sendte bud for å kalle Akimelek, Ahitubs sønn, presten, og hele hans fars hus, prestene i Nobe, og de kom alle til kongen.
16Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll din tjener David, min far, det du lovet ham: Du skal ikke mangle en mann som skal sitte på Israels trone, så lenge dine barn vandrer på dine veier, slik som du har vandret for mitt ansikt.
27Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til haugen, og dere skal spise med meg i dag. I morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
10å snatch the kongedømmet fra Sauls hus for å opprette Davids trone over Israel og over Juda fra Dan til Beersheba.
36Det skal skje at alle som er igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for en sølvpennig og et stykke brød, og si: Vær så snill, la meg få en prestetjeneste så jeg kan få en bit brød.
25Så nå, Herre Gud, la ditt ord om din tjener og hans hus stå fast for alltid og gjør som du har sagt.
14Akimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David? Han er kongens svoger, undervist av deg, og æret i ditt hus.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, også dette løftet til din tjener David, min far: Du skal aldri mangle en mann som skal sitte på Israels trone for mitt ansikt, forutsatt at dine barn holder seg til sine veier, så de vandrer for mitt ansikt som du har vandret for mitt ansikt.
4Slik vil Herren stadfeste sitt ord som han talte til meg, da han sa: Hvis dine barn følger sine veier og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og sjel, skal du aldri mangle en etterfølger på Israels trone.
15Derfor, send nå hvete og bygg, olje og vin som min herre har lovet, til sine tjenere.