Apostlenes gjerninger 11:17
Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?
Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?
Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"
For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?
Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
Når Gud altså har gitt dem den samme gave som han ga oss, som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, som kunne stå imot Gud?
Siden Gud hadde gitt dem den samme gave som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne stå imot Gud?
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Hvis Gud nå har gitt dem den samme gave som han også ga oss da vi kom til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
If then God gave them the same gift that He gave to us after we believed in the Lord Jesus Christ, who was I to stand in God's way?
Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
Forasmuch then as God gave them the like gift as he did unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
Siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg som kunne motstå Gud?
Since then God gave them the same gift as he did to us, who believed on the Lord Jesus Christ; who was I that I could withstand God?
Forasmuch then as God gave them the like gift as he did unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
Hvis nå Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg, som kunne stå Gud imot?»
Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?
Hvis da Gud ga dem, da de hadde tro på Herren Jesus Kristus, det samme som han ga oss, hvem var jeg til å motsette meg Gud?
For as moche then as God gave the lyke gyftes as he dyd vnto vs when we beleved on the Lorde Iesus Christ: what was I that I shuld have with stonde God?
For as moch then as God hath geuen them like giftes, as vnto vs, which beleue on the LORDE Iesus Christ, who was I, that I shulde be able to withstode God?
For as much then as God gaue them a like gift, as he did vnto vs, when we beleeued in the Lorde Iesus Christ, who was I, that I coulde let God?
For as much then, as God gaue them the lyke gyft as he dyd vnto vs, when we beleued on the Lorde Iesus Christ: what was I, that I shoulde haue withstande God?
Forasmuch then as God gave them the like gift as [he did] unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
if then the equal gift God did give to them as also to us, having believed upon the Lord Jesus Christ, I -- how was I able to withstand God?'
If then God gave unto them the like gift as `he did' also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave unto them the like gift as [he did] also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave them, when they had faith in the Lord Jesus Christ, the same as he gave to us, who was I to go against God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
Therefore if God gave them the same gift as he also gave us after believing in the Lord Jesus Christ, who was I to hinder God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, akkurat som på oss i begynnelsen.
16Jeg husket Herrens ord, da han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.
18Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordet.
45De troende jødene som hadde kommet med Peter, ble meget forundret over at Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud.
47Da sa Peter: Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke skulle bli døpt som har mottatt Den Hellige Ånd liksom vi?
9Til sist ble han også sett av meg, som et misfoster; for jeg er den minste av apostlene og ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn dem alle, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11Enten det nå er meg eller dem, så forkynner vi slik, og slik har dere trodd.
7Etter at det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden valgte meg blant oss, slik at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.'
8Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik som også til oss.
6Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
7Tvert imot, de så at jeg hadde fått i oppdrag å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik Peter hadde for de omskårne.
8For han som hadde gitt Peter styrke til aposteltjeneste blant de omskårne, ga også meg styrke blant ikke-jødene.
9Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
10Hvorfor utfordrer dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, som verken våre fedre eller vi har orket å bære?
11Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om de store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
1Apostlene og brødrene i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
15Likevel har jeg, brødre, skrevet en del frimodig til dere, som den som minner dere på, i kraft av den nåden Gud har gitt meg,
16for å være Kristi Jesu tjener blant hedningene, og forvalte Guds evangelium, slik at hedningenes offer må bli godtatt, helliget ved Den Hellige Ånd.
17Derfor har jeg ros i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud.
18Jeg vil ikke våge å snakke om noe annet enn det Kristus har utrettet gjennom meg til hedningenes lydighet, ved ord og handling,
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
5Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for de svært høyt ansette apostlene.
14Da jeg så at de ikke fulgte evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Dersom du, som er jøde, lever som en ikke-jøde og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
7som jeg er blitt tjener for i henhold til den Guds nådes gave som er gitt meg etter hans makts kraft.
5Hva er da Paulus? Og hva er Apollos? Tjenere ved hvem dere kom til tro, i henhold til hva Herren har gitt hver enkelt.
2Der fant han noen disipler og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til troen?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt om det finnes en hellig ånd.»
3Da spurte han: «Hva slags dåp ble dere døpt med?» De sa: «Johannes' dåp.»
7Eller gjorde jeg en synd da jeg ydmyket meg for å opphøye dere ved å forkynne Guds evangelium gratis?
29Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble hentet. Jeg spør dere nå, hvorfor har dere hentet meg?
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile; også disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
21Herrens hånd var med dem, og mange kom til troen og vendte om til Herren.
27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt det store Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17Da la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.
3Så ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bekreftet sitt nådens ord gjennom tegn og undergjerninger gjort ved deres hender.
13Til dere, hedninger, taler jeg. Så lenge jeg er apostel for hedningene, priser jeg mitt embete,
19Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
46Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
11Da Peter kom til Antiokia, trosset jeg ham ansikt til ansikt, fordi han var klanderverdig.
24og de priste Gud for min skyld.
12Jeg takker Kristus Jesus, vår Herre, som har gitt meg styrke, fordi han anså meg for å være tro og satte meg i tjenesten,
48Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
27Da han ønsket å dra til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene om at de skulle ta imot ham; og da han kom dit, var han til stor hjelp for de troende, ved Guds nåde.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, konsulterte jeg straks ikke med kjøtt og blod,
17idet jeg frir deg fra folket og hedningene, til hvem jeg nå sender deg,