Apostlenes gjerninger 21:13
Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
Da svarte Paulus: 'Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til å bli bundet, ja, også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.'
Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."
Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er beredt ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Men Paulus svarte: "Hva gjør dere, gråtende og knuser mitt hjerte? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.
Da svarte Paulus: «Hva betyr det at dere gråter og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt ikke bare på å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
Then Paul answered, “Why are you weeping and breaking my heart? I am ready not only to be bound but also to die in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”
Men Paulus svarte: «Hva gjør dere? Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
Then Paul answered, What mean ye to weep and to break mine heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Men Paulus svarte: 'Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Then Paul answered, What do you mean by weeping and breaking my heart? for I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, What mean ye to weep and to break mine heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Da svarte Paulus: "Hva gjør dere, gråtende og knusende mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.
Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Then Paul answered and sayde: what do ye wepynge and breakinge myne hert? I am redy not to be bound only but also to dye at Ierusalem for ye name of ye Lorde Iesu.
Then answered Paul and sayde: What do ye, wepynge, and breakynge my hert? For I am redye not onely to be bounde, but also to dye at Ierusalem for ye name of the LORDE Iesu.
Then Paul answered, and sayd, What doe ye weeping and breaking mine heart? For I am ready not to be bound onely, but also to die at Hierusalem for the Name of the Lord Iesus.
Then Paule aunswered: What do ye weepyng and vexyng myne heart? For I am redy, not to be bounde only, but also to dye at Hierusalem for the name of the Lorde Iesu.
Then Paul answered, What mean ye to weep and to break mine heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, "What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus."
and Paul answered, `What do ye -- weeping, and crushing mine heart? for I, not only to be bound, but also to die at Jerusalem, am ready, for the name of the Lord Jesus;'
Then Paul answered, What do ye, weeping and breaking my heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, What do ye, weeping and breaking my heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul said, What are you doing, weeping and wounding my heart? for I am ready, not only to be a prisoner, but to be put to death at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, "What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus."
Then Paul replied,“What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be tied up, but even to die in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han kom til oss, tok Paulus' belte, bandt sine egne hender og føtter, og sa: «Dette sier Den Hellige Ånd: Jødene i Jerusalem skal binde den mannen som eier dette beltet og overgi ham til hedningene.»
12Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
14Da han ikke ville la seg overtale, ga vi oss og sa: «Herrens vilje skje!»
15Etter de dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
22Og nå drar jeg, tvunget av Ånden, til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der.
23Den hellige Ånd har vitnet i hver by og sagt at lenker og trengsler venter meg.
24Men jeg teller ikke mitt liv som verdifullt, så lenge jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
25Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
21Etter at alt dette hadde hendt, bestemte Paulus i Ånden at han skulle reise gjennom Makedonia og Akaia og gå til Jerusalem. Han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg til fengsel og død.
11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
36Da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.
37De brast alle i gråt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
38Det som smertet dem mest, var ordene han sa, at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
29Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at enten det er med lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
6For jeg ofres allerede, og tiden for min avskjed er nær.
30Og hvorfor står vi i fare hver time?
31Jeg dør daglig – det vitner jeg om ved den rosen dere, brødre, har i Kristus Jesus, vår Herre.
31at jeg må bli befridd fra de vantro i Judea, og at min tjeneste i Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige;
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
19Jeg har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg har møtt ved jødenes motstand.
21Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
11Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.
15Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.
4Vi fant noen disipler og ble hos dem i syv dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke burde dra opp til Jerusalem.
28Men Paulus ropte høyt: 'Gjør deg selv ingen skade, for vi er her alle.'
25Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
21For meg er det å leve Kristus, og å dø er en vinning.
26de som er mennesker som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.
21La deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham. De har sverget seg inn under en forbannelse for hverken å spise eller drikke før de har drept ham, og de er nå klare og venter bare på signal fra deg.
21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»
10Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
13Vi, som gikk i forveien med båt, dro til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord, slik han hadde bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.
16Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
15Således er jeg, for min del, ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere som er i Roma.
18Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
19Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
3Jeg sier ikke dette for å kritisere, for jeg har nevnt tidligere at dere er i våre hjerter, til å dø og leve sammen.
19Men så kom det jøder fra Antiokia og Iconium som overbeviste folkemengden; de steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.»
31Våk derfor og husk på at jeg i tre år, natt og dag, med tårer, har formanet enhver av dere.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
25Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
9Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?
10Etter å ha sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, fordi vi var overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik med meg, for jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min ros.