Apostlenes gjerninger 26:27

Modernisert Norsk Bibel 1866

Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 26:22-23 : 22 Men med den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg til denne dag og vitner for både små og store, og sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje: 23 at Kristus skulle lide, at han som den første skulle stå opp fra de døde og bringe lys til folket og hedningene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    28Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.

    29Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at enten det er med lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.

    30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.

    31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

    32Agrippa sa til Festus: Dette mennesket kunne ha vært løslatt hvis han ikke hadde anket sin sak til keiseren.

  • 79%

    24Mens han forsvarte seg slik, sa Festus med høy røst: Du er fra vettet, Paulus. Den megen lærdom har gjort deg gal.

    25Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, mektige Festus, men taler sanne og fornuftige ord.

    26Kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg frimodig til ham. Jeg er sikker på at ingenting av dette er ukjent for ham; for dette har ikke skjedd i en krok.

  • 76%

    1Men Agrippa sa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:

    2Kong Agrippa, når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, anser jeg meg heldig som kan forsvare meg for deg i dag,

    3særlig fordi du har kunnskap om jødenes skikker og spørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

  • 72%

    26Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.

    27For det virker ulogisk å sende en fange uten også å angi anklagene mot ham.

  • 72%

    20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.

    21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

    22Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Festus svarte: I morgen skal du få høre ham.

    23Neste dag kom Agrippa og Berenice med stor prakt og gikk inn i rådhuset sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. Da Festus ga ordre, ble Paulus ført fram.

    24Festus sa: Kong Agrippa og alle her til stede, her ser dere mannen som hele den jødiske folkemengden har beskyldt i Jerusalem og også her, mens de ropte at han ikke bør leve lenger.

  • 71%

    12Da rådførte Festus seg med sitt råd og svarte: Siden du har anket til keiseren, skal du reise til keiseren.

    13Etter noen dager kom kong Agrippa og Berenice til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Da de hadde vært der en tid, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Her er en mann som ble etterlatt som fange av Felix,

    15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.

  • 14Men dette innrømmer jeg for deg: At jeg etter den lære de kaller en sekt, tjener våre forfedres Gud og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.

  • 70%

    5de som har kjent meg fra gammelt av, hvis de vil vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning i vår gudsdyrkelse.

    6Nå står jeg her for retten på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til fedrene,

    7et løfte som våre tolv stammer håper å oppnå, mens de tjener Gud trofast natt og dag. For dette håpets skyld, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.

    8Hvorfor skulle det anses som utrolig blant dere at Gud vekker opp døde?

  • 25Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

  • 31Jesus svarte dem: Nå tror dere.

  • 19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;

  • 24Noen lot seg overbevise av det han sa, men andre trodde ikke.

  • 10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.

  • 22Men vi ønsker å høre fra deg hva du tenker, for vi vet at denne sekten møter motstand overalt.

  • 10Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.

  • 37Filip sa: 'Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.' Han svarte: 'Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.'

  • 11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og eieren enn på det Paulus sa.

  • 37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?

  • 15Jeg spurte: Herre, hvem er du? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

  • 11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.

  • 66%

    26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte det, og sa: Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er romer.

    27Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.

  • 7Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann, som kalte Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.

  • 66%

    21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»

    22Men da Felix hørte dette, utsatte han saken, enda han visste nokså godt hva denne lære gikk ut på, og sa: «Når Lysias, den øverste høvedsmannen, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»

  • 11Jesus sto foran landshøvdingen, som spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.

  • 66%

    24Etter noen dager kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.

    25Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»

  • 12Da landshøvdingen så hva som hadde skjedd, kom han til tro og ble svært forundret over Herrens lære.

  • 20For du bringer noen fremmede ting til våre ører, derfor ønsker vi å vite hva dette betyr.