Apostlenes gjerninger 27:16
Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.
Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.
Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.
Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.
Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig
Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.
As we passed to the lee of a small island called Clauda, we were barely able to secure the ship's lifeboat.
Da vi kom i le for en liten øy som heter Klauda, hadde vi store vanskeligheter med å sikre livbåten.
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.
And running under a certain island called Clauda, we had much work to secure the boat:
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.
Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.
Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
And we came vnto an yle named Clauda and had moche worke to come by abote
But we came to an Ile named Claudia, where we coulde scarce get a bote.
And we ran vnder a litle Yle named Clauda, and had much a doe to get the boat.
But we were caryed into an Ile which is named Clauda, and had much worke to come by a boate,
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
and having run under a certain little isle, called Clauda, we were hardly able to become masters of the boat,
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And, sailing near the side of a small island named Cauda, we were able, though it was hard work, to make the ship's boat safe:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
As we ran under the lee of a small island called Cauda, we were able with difficulty to get the ship’s boat under control.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet sammen. Fordi de fryktet å bli kastet på sandbanker, lot de seilene henge løst og drev av sted.
18Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi selv skipets utstyr over bord.
20Da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen stadig raste, mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Etter at ingen hadde spist noe på lenge, sto Paulus frem blant dem og sa: «Menn! Dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta, og spart oss denne ulykken og skaden.
4Vi satte igjen ut til sjøs, men seilte under Kypros, fordi vindene var imot.
5Vi krysset havet ved Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord.
7Vi seilte langsomt i flere dager og med vanskeligheter nådde vi Knidos, for vinden motarbeidet oss. Deretter seilte vi under Kreta ved Salmone.
8Med vanskeligheter passerte vi langs kysten og kom til et sted kalt Gode Havner, nær byen Lasea.
9Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:
10«Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»
11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og eieren enn på det Paulus sa.
12Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest.
13Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta.
14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind fra nordøst, kjent som Euroklydon, mot dem.
15Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted.
37Vi var i alt to hundre og syttiseks mennesker ombord i skipet.
38Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for å prøve å få skipet i land der.
40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden.
41De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.
42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte bort.
43Men offiseren ønsket å redde Paulus, så han hindret dem i dette og beordret dem som kunne svømme, å hoppe over bord først og komme seg til land,
44og de andre, noen på planker, andre på vrakrester. Slik skjedde det at alle nådde land i sikkerhet.
26Vi skal gå på grunn på en øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De målte dybden og fant den tjue favner. Litt lenger fremme målte de igjen og fant femten favner.
29De fryktet å treffe skjær og kastet derfor fire ankre ut fra hekken mens de ba om at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet og firte livbåten ned under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.
31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
32Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den falle av.
11De spurte ham videre: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.
1Da vi endelig hadde revet oss løs fra dem og seilt ut, dro vi rett til Kos, og neste dag til Rhodos, derfra videre til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.
3Da vi fikk øye på Kypros og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og la til ved Tyros, for skipet skulle losse der.
1Og da de var reddet, fikk de vite at øya het Malta.
10De æret oss på mange måter, og da vi dro derfra, fikk vi med oss det vi trengte.
11Etter tre måneder reiste vi med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet hadde Tvillingene som skipsmerke.
12Vi ankom Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Rhegium. En dag senere fikk vi sønnavind, og på den andre dagen ankom vi Puteoli,
2Vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium som skulle seile langs kysten av Asia, og satte av sted. Aristarkos, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.
11Vi seilte fra Troas og satte kursen rett mot Samothrake, og dagen etter til Neapolis,
24Men båten var allerede langt fra land og slet i bølgene, for vinden var imot dem.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag mot Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, ble over i Trogyllium, og dagen derpå kom vi til Milet.
37Da blåste en sterk storm opp, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
6Etter å ha tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, mens de dro hjem igjen.
23Mens de seilte, sovnet han. En virvelvind kom ned over sjøen, og de var i fare da båten fyltes med vann.