Apostlenes gjerninger 27:22

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet vil gå tapt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Alle ble da oppmuntret og tok mat til seg.
  • Apg 27:25 : 25 Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
  • Apg 27:31 : 31 Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere ta til dere mat. Dette er viktig for deres frelse, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»
  • Apg 27:44 : 44 og de andre, noen på planker, andre på vrakrester. Slik skjedde det at alle nådde land i sikkerhet.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv har fått av Gud! 5 For slik som Kristi lidelser kommer rikelig over oss, slik er også vår trøst rikelig gjennom Kristus. 6 Men enten vi er i trengsel, skjer det for deres trøst og frelse, eller vi får trøst, skjer det for deres trøst, som viser seg virksom i deres tålmodighet under de samme lidelsene som vi også lider;
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 vi er presset fra alle sider, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke uten håp; 9 forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
  • 1 Sam 30:6 : 6 David var svært bekymret, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen på grunn av sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.
  • Esra 10:2 : 2 Da sa Sekanja, sønn av Jehiel, av Elams ætlinger, til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede koner fra folkene her i landet, men det er fortsatt håp for Israel.
  • Job 2:4 : 4 Satan svarte Herren: Hud for hud! En mann gir alt han har for å redde sitt eget liv.
  • Job 22:29-30 : 29 Når noen fornedrer seg og du sier: La det skje en opphøyelse, så skal Han frelse den som har nedslått blikket. 30 Han skal til og med redde den som ikke er uskyldig, og de skal reddes ved dine renhets hender.
  • Sal 112:7 : 7 Han skal ikke frykte for dårlige nyheter; hans hjerte er trygt, han stoler på Herren.
  • Jes 43:1-2 : 1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg. Jeg har kalt deg ved navn, du er min. 2 Når du går gjennom vannene, vil jeg være med deg. Og gjennom elvene, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke fortære deg.
  • Apg 23:11 : 11 Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-21
    16 vers
    82%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord.

    7Vi seilte langsomt i flere dager og med vanskeligheter nådde vi Knidos, for vinden motarbeidet oss. Deretter seilte vi under Kreta ved Salmone.

    8Med vanskeligheter passerte vi langs kysten og kom til et sted kalt Gode Havner, nær byen Lasea.

    9Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:

    10«Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og eieren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind fra nordøst, kjent som Euroklydon, mot dem.

    15Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted.

    16Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet sammen. Fordi de fryktet å bli kastet på sandbanker, lot de seilene henge løst og drev av sted.

    18Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi selv skipets utstyr over bord.

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen stadig raste, mistet vi alt håp om å bli reddet.

    21Etter at ingen hadde spist noe på lenge, sto Paulus frem blant dem og sa: «Menn! Dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta, og spart oss denne ulykken og skaden.

  • Apg 27:23-27
    5 vers
    82%

    23For i natt sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, foran meg og sa:

    24«Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.»

    25Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi skal gå på grunn på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

  • Apg 27:29-32
    4 vers
    78%

    29De fryktet å treffe skjær og kastet derfor fire ankre ut fra hekken mens de ba om at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet og firte livbåten ned under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.

    31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den falle av.

  • Apg 27:36-44
    9 vers
    74%

    36Alle ble da oppmuntret og tok mat til seg.

    37Vi var i alt to hundre og syttiseks mennesker ombord i skipet.

    38Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for å prøve å få skipet i land der.

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden.

    41De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.

    42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte bort.

    43Men offiseren ønsket å redde Paulus, så han hindret dem i dette og beordret dem som kunne svømme, å hoppe over bord først og komme seg til land,

    44og de andre, noen på planker, andre på vrakrester. Slik skjedde det at alle nådde land i sikkerhet.

  • Apg 23:11
    74%

    11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    71%

    11De spurte ham videre: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer stormfullt.

    12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.

  • Apg 27:34
    70%

    34Derfor ber jeg dere ta til dere mat. Dette er viktig for deres frelse, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»

  • Apg 20:12
    69%

    12De tok med seg den unge mannen som var levende, og de var ikke lite oppmuntret.

  • Matt 14:27
    69%

    27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.

  • Apg 16:28
    69%

    28Men Paulus ropte høyt: 'Gjør deg selv ingen skade, for vi er her alle.'

  • Apg 20:10
    68%

    10Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham. Han sa: "Gjør dere ingen bekymring, hans sjel er i ham."

  • Mark 6:50
    68%

    50For alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, vær ikke redde.

  • Apg 20:38
    68%

    38Det som smertet dem mest, var ordene han sa, at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.

  • Apg 15:26
    66%

    26de som er mennesker som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    66%

    37Da blåste en sterk storm opp, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Men han lå bak i båten og sov på en pute; de vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Matt 8:24
    66%

    24Og se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, så båten ble dekket med bølger; men han sov.

  • Fil 1:28
    66%

    28og ikke lar dere skremme i noe av motstanderne. Dette er for dem et tegn på undergang, men for dere til frelse, og det er fra Gud.