2 Mosebok 32:11
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd?
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
But Moses sought the favor of the LORD his God and said, "LORD, why does your anger burn against your people, whom you brought out of Egypt with great power and a mighty hand?"
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
Moses entreated the LORD his God, and said, "LORD, why does Your wrath burn hot against Your people, whom You have brought forth from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
Than Moses besoughte the Lorde his God and sayde: O Lord, why shuld thy wrath waxe hote apo thy people which thou hast brought out of the lande of Egipte with great power and with a mightie hande?
But Moses be sought the LORDE his God, & sayde: Oh LORDE, wherfore wil thy wrath waxe whote ouer thy people, whom thou hast brought out of the lode of Egipte wt greate power & a mightie hade?
But Moses praied vnto the Lord his God, and said, O Lord, why doeth thy wrath waxe hote against thy people, which thou hast brought out of the lande of Egypt, with great power and with a mightie hand?
And Moyses besought the Lorde his God, and sayd: O Lord, why doth thy wrath waxe whot agaynst thy people whiche thou hast brought out of the lande of Egypt with great power, and with a mightie hande?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses appeaseth the face of Jehovah his God, and saith, `Why, O Jehovah, doth Thine anger burn against Thy people, whom Thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a strong hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
But Moses made prayer to God, saying, Lord, why is your wrath burning against your people whom you took out of the land of Egypt, with great power and with the strength of your hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
But Moses sought the favor of the LORD his God and said,“O LORD, why does your anger burn against your people, whom you have brought out from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
22Da vendte Moses seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort vondt mot dette folket? Hvorfor sendte du meg?
23Siden jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke befridd ditt folk.
10Moses hørte folket gråte, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp, og det var ondt i øynene til Moses.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort så vondt mot din tjener? Og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger hele dette folkets byrde på meg?
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
10La meg nå få fortsette, så min vrede kan bli tent mot dem, og jeg vil utslette dem og gjøre deg til et stort folk."
2Folket kranglet med Moses og sa: Gi oss vann å drikke! Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Folket tørstet etter vann, og klaget mot Moses: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg og mine barn og buskap dø av tørst?
4Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Om litt vil de steine meg.
15Moses talte til Herren og sa:
1Det skjedde at folket klaget, og det var ubehagelig for Herren; Herren hørte det, og hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
26Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
21Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort deg siden du har ført en så stor synd over dem?"
22Aron svarte: "La ikke min herres vrede bli opphetet; du kjenner folket, de er tilbøyelige til det onde.
23Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forarge meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
29Moses svarte: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren, så insektene skal forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Men sørg for at farao ikke narer oss igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
30Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har syndet en stor synd, de har laget seg guder av gull.
32Men nå, tilgi deres synd! Hvis ikke, så slett meg ut av boken du har skrevet."
33Herren svarte: "Den som synder mot meg, skal jeg slette ut av min bok.
11Da sa Moses til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
10Herren talte til Moses og sa:
17Så la nå, kjære Herre, din kraft bli stor, slik du har talt og sagt:
14Så angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
10Da sa Herren til Moses:
15Da ble Moses svært sint og sa til Herren: "Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt et esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem."
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og deg. Be Herren om å ta slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
11De sa til Moses: 'Var det ikke nok graver i Egypt, siden du har ført oss hit i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg heller, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
19Kjære, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypten og til nå.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg, bøye seg og si: 'Gå, du og hele folket som følger deg.' Og etter det vil jeg dra. Så forlot han farao brennende av sinne.
20Herren var også veldig sint på Aron og ville utrydde ham, men jeg ba for Aron også på den tiden.
16Da skyndte farao seg å kalle til Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
7Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har opptrådt dårlig."
3Og Herren gjorde folket velsett blant egypterne; og Moses var svært anerkjent i Egypt, både blant faraos tjenere og folket.
41Men Moses sa: Hvorfor overtrer dere Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
13Moses ropte til Herren: Å Gud, helbred henne!
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende enda en plage over farao og Egypt, etter det vil han slippe dere fri herfra. Når han lar dere dra, vil han faktisk drive dere bort.
22Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava.
10Herrens vrede ble tent den dagen, og han sverget: