2 Mosebok 33:16
For hvordan kan det merkes at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut fra alle andre folk på jorden?
For hvordan kan det merkes at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut fra alle andre folk på jorden?
Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.
Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.
For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
For hvordan skal det bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke i det at du går med oss? Så skal vi være atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden.
Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
For how will anyone know that You are pleased with me and with Your people unless You go with us? What else will distinguish me and Your people from all the other peoples on the face of the earth?
Hvordan skal det her kunne vise at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke du går med oss? Slik vil vi, jeg og ditt folk, skille oss fra alle andre folk på jordens overflate.
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? is it not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth.
For hvordan skal det være kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, hvis ikke du går med oss? Da vil vi være skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene som er på jordens overflate.
For wherein shall it be known here that I and your people have found grace in your sight? is it not in that you go with us? so shall we be separate, I and your people, from all the people that are upon the face of the earth.
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? is it not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth.
«Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilt, jeg og ditt folk, fra alle de folk som er på jordens overflate?»
'Hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du følger med oss, slik at vi, jeg og ditt folk, blir adskilt fra alle folket på jordens overflate?'
For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?
For er ikke det at du går med oss tegnet på at jeg og dette folket har funnet nåde i dine øyne, så vi, det vil si jeg og ditt folk, er forskjellige fra alle andre folk på jordens overflate?
for how shall it be knowne now that both I and thi people haue founde fauoure in thi sighte, but in that thou goest with us: that both I and thi people haue a preemynence before all the people that are vpon the face of the erth.
for wherby shal it be knowne, yt I and thy people haue founde fauoure in thy sight, but in yt thou goest with vs? that I & thy people maye haue some preemynence before all people that are vpon the face of the earth.
And wherein nowe shal it be knowen, that I and thy people haue found fauour in thy sight? Shall it not be when thou goest with vs? so I, and thy people shall haue preeminence before all the people that are vpon the earth.
For howe shall it be knowen here, that I and thy people haue founde fauour in thy sight, but in that thou goest with vs? If thou goest with vs, shall not I and thy people haue preeminence before all the people that are vpon the face of the earth?
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? [is it] not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that [are] upon the face of the earth.
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
and in what is it known now, that I have found grace in Thine eyes -- I and Thy people -- is it not in Thy going with us? and we have been distinguished -- I and Thy people -- from all the people who `are' on the face of the ground.'
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For is not the fact of your going with us the sign that I and this people have grace in your eyes, so that we, that is, I and your people, are separate from all other people on the face of the earth?
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
For how will it be known then that I have found favor in your sight, I and your people? Is it not by your going with us, so that we will be distinguished, I and your people, from all the people who are on the face of the earth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
13Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, kjære, så vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.
14Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
15Moses sa: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.
9Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.
10Han svarte: Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ingen har gjort i noen nasjon eller blant noe folk; hele det folket du er blant, skal se Herrens gjerning, for det er forunderlig det jeg skal gjøre med deg.
17Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre dette du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Moses sa: Kjære, la meg få se din herlighet.
19Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil uttale Herrens navn foran deg. Jeg er nådig mot den jeg er nådig mot, og jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet.
29Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svoger: «Vi drar til det stedet Herren har sagt: 'Jeg vil gi dere det.' Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har lovet gode ting for Israel.»
30Men han svarte: «Jeg vil ikke dra med dere, jeg vil dra tilbake til mitt land og min slekt.»
31Moses sa: «Vær så snill, ikke forlat oss, siden du kjenner til hvordan vi skal slå leir i ørkenen. Du skal være våre øyne.
32Når du er med oss, vil vi gjøre godt mot deg, slik som Herren har lovet å gjøre godt mot oss.»
17Gideon sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
14De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er midt blant dette folket, at du, Herre, viser deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
15Dersom du slår dette folket i hjel som én mann, da vil folkeslagene som har hørt ryktet om deg, si:
11Da sa Moses til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
12Gud svarte: "Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."
15men også med den som står her med oss i dag framfor Herren vår Gud, og den som ikke er med oss her i dag.
16For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi dro gjennom andre nasjoners land som vi møter på veien.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta folk, og jeg vil ikke ødelegge deg underveis.
21Og jeg vil la dette folket få godvilje fra egypterne. Når dere drar, skal dere ikke dra med tomme hender.
5Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; la oss ikke gå over Jordan."
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg heller, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
14Min herre, gå derfor videre foran din tjener. Jeg vil reise sakte i takt med flokken og barna, til jeg kommer til min herre i Seir.
15Esau sa: La meg gi deg noen av folkene som er med meg. Men Jakob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, herre.
12Esau sa: La oss dra videre, jeg vil gå foran deg.
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
9Moses svarte: Vi vil dra med våre unge og gamle, våre sønner og døtre, med sauene og buskapen. For det er en høytid for Herren.
3Og Herren gjorde folket velsett blant egypterne; og Moses var svært anerkjent i Egypt, både blant faraos tjenere og folket.
1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du førte ut av Egypt, til det landet jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, og sa: Din slekt skal få det landet.
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han skal si oss.
26Også buskapen vår må være med; ikke en klov skal bli tilbake. Vi skal bruke dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre før vi kommer dit.
17Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset. Han gjorde store tegn foran øynene våre, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi gikk igjennom.
18De vil høre på deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg å gi oss tillatelse til å gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
17Så la nå, kjære Herre, din kraft bli stor, slik du har talt og sagt:
32Ta med dere sauene og kyrne slik dere har sagt, og dra av sted; be også om velsignelse for meg.'
23Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
28Moses sa: "Nå skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse handlingene, og at det ikke er fra meg selv:
9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
11De sa til Moses: 'Var det ikke nok graver i Egypt, siden du har ført oss hit i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
17La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil verken gå over marker eller vingårder, og vi vil ikke drikke vann fra noen brønner. Vi vil følge kongeveien og ikke bøye til høyre eller venstre før vi har passert grensen din.»
16Men hvis han sier til deg: Jeg vil ikke forlate deg, fordi han elsker deg og familien din og har det godt hos deg,
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
10Men Jakob sa: Vær så snill, hvis du har funnet nåde hos meg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har vært nådig mot meg.
5Herren sa til Moses: Gå foran folket og ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven din, den du slo på elven med, i hånden og gå.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort så vondt mot din tjener? Og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger hele dette folkets byrde på meg?
16Herren sa til Moses: Snart skal du legge deg hos dine fedre; og dette folket vil reise seg og følge andre guder i det fremmede landet de går inn i, og de vil forlate meg og bryte min pakt, som jeg har sluttet med dem.