1 Mosebok 31:49
og Mizpa, for han sa: «Herren skal holde øye med oss når vi er ute av syne for hverandre.
og Mizpa, for han sa: «Herren skal holde øye med oss når vi er ute av syne for hverandre.
og Mispa, for han sa: «Herren våke mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.»
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi ikke ser hverandre.»
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren passe på mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre."
Og Mispa; for han sa: Måtte Herren våke mellom meg og deg, når vi er borte fra hverandre.
Og Mizpah; for han sa: Herren våk mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre.
Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren våke mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'
It was also called Mizpah, because he said, 'May the LORD watch between you and me when we are out of each other’s sight.
og Mizpah, for han sa: «Herren skal se til oss når vi er fra hverandre.»
og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'
Den ble også kalt Mispa, for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom deg og meg når vi ikke ser hverandre.
Og Mispa, for han sa: 'Må Herren våke mellom meg og deg når vi ikke kan se hverandre.'
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
og Mizpa; for han sa: Herren vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and you, when we are absent one from another.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
og Mispa, for han sa: "Herren vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa; for han sa: 'Herren våker mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
Og Mispa, for han sa: Herren skal vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa, fordi han sa: Måtte Herren vokte mellom oss når vi ikke lenger kan se hverandre.
and this totehill which the LORde seeth (sayde he) be wytnesse betwene me and the when we are departed one from a nother:
and a testimony, for he sayde: The LORDE loke betwene me and ye, whan we are departed ye one from ye other:
Also he called it Mizpah, because he said, The Lorde looke betweene me and thee, when we shalbe departed one from another,
And Mispah: for he said, the Lord loke betwene thee and me when we are departed one from another,
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
and Mizpah, for he said, "Yahweh watch between me and you, when we are absent one from another.
Mizpah also, for he said, `Jehovah doth watch between me and thee, for we are hidden one from another;
and Mizpah, for he said, Jehovah watch between me and thee, when we are absent one from another.
and Mizpah, for he said, Jehovah watch between me and thee, when we are absent one from another.
And Mizpah, for he said, May the Lord keep watch on us when we are unable to see one another's doings.
and Mizpah, for he said, "Yahweh watch between me and you, when we are absent one from another.
It was also called Mizpah because he said,“May the LORD watch between us when we are out of sight of one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Hvis du skader mine døtre eller tar flere koner enn mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se denne haug, og se dette minnesmerke som jeg har reist mellom oss.
52Denne haug skal være et vitne, og dette minnesmerke skal være et vitne, at jeg ikke skal gå over denne haugen til deg, og at du ikke skal gå over denne haugen og dette minnesmerke til meg med onde hensikter.
53Abrahams Gud og Nakors Gud, deres fedres Gud, skal dømme mellom oss.» Jakob sverget ved sin far Isaks Frykt.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, mens Jakob kalte den Gilead.
48Laban sa: «Denne haug skal være et vitne i dag mellom meg og deg.» Derfor kalte han den navnet Gilead,
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Frykt vært med meg, ville du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeid og refset deg i natt.
43Laban svarte Jakob og sa: «Døtrene er mine døtre, og sønnene er mine sønner, og buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre eller deres sønner som de har født?
44La oss derfor inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.»
23Og angående det vi har snakket om, du og jeg, se, Herren er vårt vitne for alltid.
28De sa: Vi ser tydelig at Herren er med deg. Derfor sa vi: La oss sverge en ed mellom oss, mellom oss og deg. La oss inngå en pakt med deg,
15Se, jeg er med deg og vil beskytte deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
5Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før, men min fars Gud har vært med meg.
27Laban sa: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, bli hos meg, for jeg har merket at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
31Moses sa: «Vær så snill, ikke forlat oss, siden du kjenner til hvordan vi skal slå leir i ørkenen. Du skal være våre øyne.
27men for å være et vitnesbyrd mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, at vi kan utføre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, slaktoffer og takkoffer, og deres barn ikke senere kan si til våre barn: Dere har ingen del i Herren.
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.
37Nå som du har gjennomsøkt alt jeg eier, hva har du funnet av dine eiendeler? Legg det frem for våre slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
2Jakob la merke til at Labans ansikt ikke vendte seg vennlig mot ham som før.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, så skal jeg være med deg.»
20Så avga Jakob et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og beskytter meg på denne reisen, gir meg mat å spise og klær å ha på meg,
21og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
12Han sa: «Løft blikket og se at alle bukkene som springer på flokken, er stripete, spettede og spraglete. For jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
13Jeg er Gud, som viste meg for deg i Betel, der du salvet en stein som minnesmerke og ga ditt løfte til meg. Gjør deg nå klar til å dra fra dette landet og vende tilbake til fedrelandet ditt.»
14Rakel og Lea svarte og sa til ham: «Har vi noe igjen å arve i vår fars hus?
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
34Rubens og Gads barn ga alteret navnet: Det er et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
41Du vil være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg henne, vil du være fri fra eden min.'
34Laban sa: La det bli som du har sagt!
45Når din brors vrede har vendt seg bort fra deg, og han har glemt hva du har gjort mot ham, vil jeg sende bud for å hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
49Og nå, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, si det til meg. Men hvis ikke, si det til meg, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.
9For hvis vi ikke hadde utsatt det, ville vi nå ha vært tilbake to ganger.
30Så nå, om du virkelig dro fordi du lengtet hjem til din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg.
32Men hos den du finner dine guder, skal ikke leve. Undersøk selv blant våre slektninger det du har hos meg, og ta det.» Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.
30Han svarte: Ta disse syv lamene fra meg som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
32Din tjener garanterte for gutten ved å si til min far: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg igjen, skal jeg bære skylden for deg resten av livet.
25Da Laban nådde Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt i fjellene, og Laban og hans slektninger slo opp teltet i Gileadsfjellene.
13Hun kalte Herrens navn som talte med henne: Du er Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?
34Hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kan ikke se på det onde som ville ramme min far.
14Laban sa til ham: Du er virkelig kjøtt og blod av meg. Jakob ble hos Laban i en måned.
9Jakob ba: Gud, min fars Abraham og Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, så skal jeg gjøre godt mot deg.