1 Mosebok 42:19
Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.
Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.
Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.
Hvis dere er oppriktige menn, la en av deres brødre bli værende bundet i huset hvor dere er innelåst; dere andre, gå, ta med korn for hungeren i deres hus.
Hvis dere er ekte menn, la en av brødrene deres være bundet i fengselet; gå dere, og ta med korn for hungersnøden til husene deres.
19 Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre bli i fengsel mens dere andre drar hjem med korn til sultne familier.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
If you are honest men, let one of your brothers stay here in prison, while the rest of you go and take grain to relieve the hunger of your households.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av dere bli værende i forvaring, mens de andre kan dra hjem med korn til deres familier som sulter.
Hvis dere er ærlige menn, la en av dere brødre bli værende fengslet i huset hvor dere har vært satt, og gå dere andre og bring mat for den hunger som er i deres hus.
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene deres være igjen i fengselet, mens dere andre reiser hjem med korn for å stagge hungersnøden i deres hjem.
If you are honest men, let one of your brothers be bound in the house of your prison: go, carry grain for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, så la en av brødrene deres bli igjen som fange i deres fengsel; men gå dere, og ta med dere korn for hungersnøden i deres hjem.
Hvis dere er hederlige, la én av deres brødre bli frihetsberøvet der hvor dere er holdt i forvaring, mens dere drar og henter korn for hungersnøden hjemme.
Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre forbli fengslet i huset dere er holdt i, men dere andre kan dra og ta med korn til deres sultende hjem.
Dersom dere er ærlige menn, la en av dere holdes i fengsel, mens dere andre drar for å ta korn til deres sultende familier;
Yf ye meane no hurte let one of youre brethern be bounde in the preason and goo ye and brynge the necessarie foode vnto youre housholdes
Yf ye be vnfayned, let one of youre brethren lye bounde in youre preson: but go ye youre waye, and cary home the necessary foode,
If ye be true men, let one of your brethren be bounde in your prison house, and goe ye, carie foode for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bonde in the house of your pryson: and go ye, carry corne to put away the famine from your housholde.
If ye [be] true [men], let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison-house; but you go, carry grain for the famine of your houses.
if ye `are' right men, let one of your brethren be bound in the house of your ward, and ye, go, carry in corn `for' the famine of your houses,
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
If you are true men, let one of you be kept in prison, while you go and take grain for the needs of your families;
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison; but you go, carry grain for the famine of your houses.
If you are honest men, leave one of your brothers confined here in prison while the rest of you go and take grain back for your hungry families.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
32Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."
33Da sa herren over landet til oss: Slik kan jeg få vite om dere er hederlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, mens dere andre tar med dere korn hjem til deres hungersrammede familier.
34Og bring den yngste broren deres til meg, så kan jeg vite at dere ikke er spioner, men hederlige. Da skal jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet."
35Da de åpnet sekkene sine, fant de hver sin pengepose i sekken. Da de så pengeposene, både de og faren, ble de redde.
13Og de svarte: "Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos faren vår, men en av oss er ikke mer."
14Josef sa til dem: "Det er slik jeg sa dere: Dere er spioner."
15Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren kommer hit.
16Send en av dere for å hente broren deres, mens resten holdes fengslet. Så kan vi se om dere taler sant. Ellers, så sant farao lever, er dere spioner."
17Så satte han dem i forvaring i tre dager.
18På den tredje dagen sa Josef til dem: "Gjør dette, så skal dere leve, for jeg frykter Gud."
20Og kom tilbake med den yngste broren deres til meg, så vil jeg tro dere sier sannheten, og dere vil ikke dø." Og de gjorde slik.
21Så sa de til hverandre: "Vi blir straffet for det vi gjorde mot broren vår. Vi så hans fortvilelse da han ba om nåde, men vi ville ikke lytte. Derfor er vi nå i denne vanskelige situasjonen."
2Og han fortsatte: "Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Reis dit ned og kjøp for oss, så vi kan leve og ikke dø."
3Så dro Josef sine ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
17Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus og sa: Vi blir ført inn på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre sist, så han kan overfalle oss, ta oss til slaver og ta eslene våre.
18Derfor gikk de til mannen som styrte Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
25Josef ga ordre om å fylle sekkene deres med korn, gi dem tilbake pengene deres, hver mann i sin egen sekk, og gi dem proviant til reisen. Og det ble gjort som han ba om.
2Juda svarte: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.
3Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
4Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke, for mannen sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.
5Da spurte Israel: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere har enda en bror?
1Og han befalte den som styrte huset, og sa: Fyll mennenes sekker med så mye korn de kan bære, og legg pengene deres øverst i sekken.
2Og min sølvkopp skal du legge øverst i den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
10De svarte: "Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat."
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er hederlige, dine tjenere er ikke spioner."
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Gjør dette: Laste dyrene deres og dra til Kanaans land.
23Men du sa til oss: Kommer ikke den yngste broren deres hit, skal dere ikke få se meg igjen.
7Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
15Josef sa til dem: Hva er dette for en handling dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som meg kan spå?
4Da sa Josef til brødrene sine: Kom nærmere til meg, vær så snill. Og de gikk frem. Han sa: Jeg er Josef, broren deres, den dere solgte til Egypt.
13Måtte den allmektige Gud gi dere barmhjertighet for mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin komme tilbake. Hvis jeg skal miste mine barn, så mister jeg dem.
14Mennene tok gaven, tok dobbel betaling og Benjamin, gjorde seg klare, dro til Egypt og stilte seg foran Josef.
11Jeg vil sørge for deg der, for det er fortsatt fem år med hungersnød igjen, så du ikke blir ruinert, du og huset ditt og alt du eier.
3Han satte dem i varetekt i sjefens hus for vaktene, i fengselet, der Josef satt fengslet.
5Så kom Israels sønner for å kjøpe korn blant andre som også kom, for det var hungersnød i Kanaan.
55Da hele Egypt sultet, ropte folket til farao om mat. Farao sa til alle egypterne: Gå til Josef; hva han sier til dere, skal dere gjøre.
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men lot som om han var en fremmed for dem, og snakket strengt til dem og sa: "Hvor kommer dere fra?" De svarte: "Fra landet Kanaan for å kjøpe mat."
8Se, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
10Og han sa: La det være som dere sier; den som blir funnet med koppen, skal bli min slave, og dere andre skal være fri.
17