1 Mosebok 44:1

Modernisert Norsk Bibel 1866

Og han befalte den som styrte huset, og sa: Fyll mennenes sekker med så mye korn de kan bære, og legg pengene deres øverst i sekken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 42:25 : 25 Josef ga ordre om å fylle sekkene deres med korn, gi dem tilbake pengene deres, hver mann i sin egen sekk, og gi dem proviant til reisen. Og det ble gjort som han ba om.
  • 1 Mos 43:16 : 16 Mannen gjorde som Josef sa, og førte mennene inn i Josefs hus.
  • 1 Mos 43:19 : 19 De sa: Unnskyld, herre! Vi kom ned for å kjøpe mat tidligere.
  • Jes 3:1 : 1 Se, Herren, hærskarenes Gud, skal ta bort alle slags støtte fra Jerusalem og Juda, både brød og vann.
  • 1 Mos 43:2 : 2 Juda svarte: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.
  • 1 Mos 24:2 : 2 Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Vær så snill, legg hånden under hoften min.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    2Og min sølvkopp skal du legge øverst i den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.

    3Tidlig om morgenen, da det ble lyst, ble mennene sendt av sted med eselet sitt.

    4De hadde forlatt byen og var ikke kommet langt da Josef sa til den som styrte huset hans: Reis deg, forfølg mennene, og når du når dem, skal du si: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?

  • 87%

    25Josef ga ordre om å fylle sekkene deres med korn, gi dem tilbake pengene deres, hver mann i sin egen sekk, og gi dem proviant til reisen. Og det ble gjort som han ba om.

    26De lastet kornet på eslene sine og dro av sted.

    27Men da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet sitt fôr på herberget, så han pengene sine ligge øverst i sekken.

    28Han sa til sine brødre: "Pengene mine er kommet tilbake! Se, de er i sekken min!" De mistet motet og ble redde, og spurte hverandre: "Hva har Gud gjort mot oss?"

  • 80%

    15Da Josef så Benjamin med dem, sa han til sin husbestyrer: Før mennene inn i huset og slakt et dyr og tilbered det, for mennene skal spise sammen med meg til middag.

    16Mannen gjorde som Josef sa, og førte mennene inn i Josefs hus.

    17Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus og sa: Vi blir ført inn på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre sist, så han kan overfalle oss, ta oss til slaver og ta eslene våre.

    18Derfor gikk de til mannen som styrte Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.

    19De sa: Unnskyld, herre! Vi kom ned for å kjøpe mat tidligere.

    20Mens vi var på herberge og åpnet sekkene våre, oppdaget vi at hver manns penger lå på toppen av sekken, våre egne penger fullvektige. Så vi har brakt dem tilbake med oss.

    21Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mer mat; vi vet ikke hvem som har lagt pengene i sekkene våre.

    22Han svarte: Fred være med dere, vær ikke redde! Deres Gud, deres fars Gud, har gitt dere en skatt i sekkene deres; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon til dem.

    23Mannen førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann så de kunne vaske føttene, og ga eslene deres fôr.

    24De gjorde i stand gaven mens de ventet på at Josef skulle komme til lunsj, for de hadde hørt at de skulle spise der.

  • 80%

    7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.

    8Se, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 80%

    11Så skyndte de seg og la hver sin sekk på jorden og åpnet dem.

    12Han ransaket dem fra den eldste til den yngste, og koppen ble funnet i Benjamins sekk.

  • 80%

    33Da sa herren over landet til oss: Slik kan jeg få vite om dere er hederlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, mens dere andre tar med dere korn hjem til deres hungersrammede familier.

    34Og bring den yngste broren deres til meg, så kan jeg vite at dere ikke er spioner, men hederlige. Da skal jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet."

    35Da de åpnet sekkene sine, fant de hver sin pengepose i sekken. Da de så pengeposene, både de og faren, ble de redde.

  • 14Josef samlet alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan for kornet de kjøpte, og brakte pengene inn i faraos hus.

  • 12Ta broren deres også, og gjør dere klar, dra igjen til mannen.

  • 12Josef sørget for faren og brødrene, og hele farens hus, ved å gi dem brød etter antall barn.

  • 19Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.

  • 16Josef svarte: Gi meg kveget deres, så skal jeg gi dere brød i bytte for kveget, siden pengene er borte.

  • 17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Gjør dette: Laste dyrene deres og dra til Kanaans land.

  • 23Til faren sendte han også ti esler med det beste av Egypts varer, og ti eselhopper med korn og brød og annen mat til reisen til faren hans.

  • 2Juda svarte: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.

  • 25Da sa vår far: Gå tilbake og kjøp oss litt mer mat.

  • 15Josef sa til dem: Hva er dette for en handling dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som meg kan spå?

  • 18Da året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte og kveget vårt hører nå til min herre. Alt vi har igjen er våre kropper og jorden vår.

  • 6Han overlot alt han hadde til Josef, uten å bry seg med noe, unntatt maten han selv spiste. Josef var velskapt og hadde et vakkert utseende.