1 Mosebok 46:30
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever.
Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt og vet at du ennå lever.»
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ansiktet ditt, og du er fremdeles i live.»
Og Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du fortsatt lever.»
Og Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, fordi du fortsatt lever.
Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever enda.'
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Then Israel said to Joseph, 'Now I am ready to die, since I have seen your face and know you are still alive.'
Israel sa til Josef: «La meg dø, for jeg har fått se ditt ansikt nå som du fremdeles lever.»
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ditt ansikt og vet at du ennå lever."
Så sa Israel til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du lever.'
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou art yet alive.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennå lever.»
And Israel said to Joseph, Now let me die, since I have seen your face, because you are still alive.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou art yet alive.
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og du fortsatt er i live."
Og Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, etter å ha sett ditt ansikt, for du er fortsatt i live.'
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever.»
Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.
And Israel sayd vnto Ioseph: Now I am cotet to dye in somoch I haue sene the that thou art yet alyue.
Then sayde Israel vnto Ioseph: Now am I content to dye, for so moch as I haue sene thy face, that thou art yet alyue.
And Israel sayde vnto Ioseph, Now let me die, since I haue seene thy face, and that thou art yet aliue.
And Israel sayd vnto Ioseph: nowe am I content to dye, insomuche as I haue seene thy face, and because thou art yet aliue.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou [art] yet alive.
Israel said to Joseph, "Now let me die, since I have seen your face, that you are still alive."
and Israel saith unto Joseph, `Let me die this time, after my seeing thy face, for thou `art' yet alive.'
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, that thou art yet alive.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, that thou art yet alive.
And Israel said to Joseph, Now that I have seen you living again, I am ready for death.
Israel said to Joseph, "Now let me die, since I have seen your face, that you are still alive."
Israel said to Joseph,“Now let me die since I have seen your face and know that you are still alive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26De fortalte ham: Josef lever fremdeles, og han er hersker over hele Egypt. Men hjertet hans ble tungt, for han trodde dem ikke.
27Da fortalte de ham alt Josef hadde sagt, og da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, fikk Jakob, faren deres, nytt liv.
28Israel sa: Det er mer enn nok; Josef, sønnen min, lever fortsatt. Jeg vil dra for å se ham før jeg dør.
21Så sa Israel til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedreland."
8Israel så Josefs sønner og spurte: "Hvem er disse?"
9Josef svarte sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Da sa Jakob: "Kjære, før dem til meg så jeg kan velsigne dem."
10Israels øyne var svake av alder, han kunne ikke se. Josef førte sønnene sine nær til ham, og han kysset og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men se, Gud har også latt meg se dine etterkommere."
12Josef tok dem bort fra Israels knær og bøyde seg til jorden.
28Han sendte Juda foran seg til Josef for å få anvisning til Goshen. Og de kom til landet Goshen.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Goshen. Da han så ham, falt han om hans hals og gråt lenge.
29Da Israels dager nærmet seg slutten, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Kjære, hvis jeg har funnet nåde hos deg, legg hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap, så du ikke begraver meg i Egypt.
30Når jeg hviler med mine fedre, skal du føre meg fra Egypt og begrave meg i deres grav. Og han sa: Jeg vil gjøre som du sier.
1Da kastet Josef seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
31Josef sa til sine brødre og til farens hus: Jeg vil dra opp og fortelle farao at mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
4Da sørgedagene var over, sa Josef til faraos hoffolk: Om jeg har funnet nåde for deres øyne, så tal for faraos ører og si:
5Min far tok en ed av meg og sa: 'Se, jeg dør. I min grav som jeg gravde meg i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg dra opp og begrave min far, så kommer jeg tilbake igjen.
1Etter en tid ble det sagt til Josef: "Se, din far er syk." Så tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Jakob fikk høre at sønnen hans, Josef, kom til ham. Da tok Israel mot til seg og satte seg opp i sengen.
3Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef, lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var redde for hans nærvær.
4Da sa Josef til brødrene sine: Kom nærmere til meg, vær så snill. Og de gikk frem. Han sa: Jeg er Josef, broren deres, den dere solgte til Egypt.
4Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg tilbake. Josef skal legge sin hånd på dine øyne.
16Så de sendte et bud til Josef og sa: 'Din far ga denne ordre før han døde:
15Han velsignet Josef og sa: "Den Gud som mine fedre Abraham og Isak vandret for, den Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til, til denne dag,
9Skynd dere og dra opp til faren min og si til ham: Så sier sønnen din Josef: Gud har gitt meg makt over hele Egypt. Kom ned til meg, ikke vent.
7Josef førte Jakob, sin far, inn og stilte ham framfor faraoen. Og Jakob velsignet faraoen.
30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
14Etter å ha gravlagt sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde gått opp med ham for å begrave faren.
27De svarte: Din tjener, vår far, har det bra. Han lever fortsatt. Og de bøyde seg og kastet seg ned for ham.
21Da sa du til dine tjenere: Ta ham med hit til meg, så jeg kan få se ham.