Hebreerbrevet 12:18
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som brenner av ild, til tåke og mørke og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som brenner av ild, til tåke og mørke og storm,
Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,
Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til mulm og mørke og storm,
For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, eller til mørke, mørke, og storm,
For dere har ikke kommet til et farlig fjell, og til et som brenner med ild, og til mørke og skygge, og til storm,
For dere er ikke kommet til det berørte fjell, som brant med ild, eller til mørke, og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres, og som brant med ild, og til mørke, skodde og storm
For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres ved, brennende med ild, til mørke, skyer og storm,
For dere er ikke kommet til det fjellet som kan røres ved, og som brant med ild, og ikke til mørke og blacke og storm,
For dere har ikke kommet til fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til et sted preget av sorthet, mørke og storm.
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, brenner i ild, er omgitt av mørke, skyer og storm,
For you have not come to a mountain that can be touched, that is burning with fire, to darkness, gloom, and a storm,
For dere har ikke kommet til et håndgripelig fjell som brant med ild, til mørke, skodde og stormvind,
For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, mørke, mørke skyer og storm,
For you have not come to the mountain that may be touched and that burned with fire, and to blackness and darkness and tempest,
For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant med ild, og til mørke, svarte skyer, storm,
Dere er nemlig ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner i ild, og til mørke, skodde og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant i ild, ikke til svarthet, mørke og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner med ild, eller til mørke skyer, dype skyer og voldsom vind,
For{G1063} ye are{G4334} not{G3756} come unto{G4334} [a mount]{G3735} that might be touched,{G5584} and{G2532} that burned{G2545} with fire,{G4442} and{G2532} unto blackness,{G1105} and{G2532} darkness,{G4655} and{G2532} tempest,{G2366}
For{G1063} ye are{G4334} not{G3756} come{G4334}{(G5754)} unto the mount{G3735} that might be touched{G5584}{(G5746)}, and{G2532} that burned{G2545}{(G5772)} with fire{G4442}, nor{G2532} unto blackness{G1105}, and{G2532} darkness{G4655}, and{G2532} tempest{G2366},
For ye are not come vnto the mounte that can be touched and vnto burninge fyre nor yet to myst and darcknes and tempest of wedder
For ye are not come to ye mout that can be touched and burneth with fyre, nether yet to myst and darcknes, and tempest of wedder,
For ye are not come vnto the mount that might be touched, nor vnto burning fire, nor to blacknes and darkenes, and tempest,
For ye are not come vnto the mount that is touched, & vnto burnyng fyre, and vnto storme and darkenesse, and tempestes of weather,
¶ For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For you have not come to a mountain that might be touched, and that burned with fire, and to blackness, darkness, tempest,
For ye came not near to the mount touched and scorched with fire, and to blackness, and darkness, and tempest,
For ye are not come unto `a mount' that might be touched, and that burned with fire, and unto blackness, and darkness, and tempest,
For ye are not come unto [a mount] that might be touched, and that burned with fire, and unto blackness, and darkness, and tempest,
You have not come to a mountain which may be touched, and is burning with fire, and to a black cloud, and a dark smoke, and a violent wind,
For you have not come to a mountain that might be touched, and that burned with fire, and to blackness, darkness, storm,
For you have not come to something that can be touched, to a burning fire and darkness and gloom and a whirlwind
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Dere kom nær, og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, der var mørke, skyer, ja, tett mørke.
12 Og Herren talte til dere midt ut fra ilden; dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare hørte stemmen.
19 til lyden av trompet og en stemme som talte ord, som de som hørte bønnfalt om at ordet ikke måtte bli talt til dem lenger.
20 For de kunne ikke tåle det som ble befalt: «Om selv et dyr berører fjellet, skal det steines.»
21 Og slik var synet at Moses sa: «Jeg er forskrekket og skjelver.»
22 Men dere er kommet til Sions berg og til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusen.
22 Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke noe til; og han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Da dere hørte stemmen midt ut av mørket og fjellet brant med ild, kom dere nær til meg, alle høvdingene blant stammene deres og deres eldste.
18 Og hele folket så tordenen og flammene, og lyden av hornet, og fjellet som røk; og folket så det og trakk seg unna og sto langt borte.
16 På den tredje dagen, da morgenen kom, var det torden og lyn og en tykk sky på fjellet, og lyden av en veldig sterk basun, så hele folket i leiren skalv.
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto ved foten av fjellet.
18 Hele Sinai-fjellet var dekket av røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
17 For dere vet at selv etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke noen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
12 Du skal sette grenser for folket rundt fjellet og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Den som rører ved fjellet, skal dø.
18 Og vi hørte denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
25 Pass på at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke unnslapp da de avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal vi unnslippe, hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26 Hans stemme rystet jorden den gangen, men nå har han lovet og sagt: «Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.»
27 Denne uttrykksmåten, «enda en gang,» viser at de tingene som rystes, skal bli tatt bort, siden de er skapt, for at det som ikke kan rystes, skal bestå.
28 Siden vi da har fått et rike som ikke kan rystes, la oss vise takknemlighet, ved hvilken vi kan tjene Gud på en måte som behager ham, med ærbødighet og frykt.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
15 Ta derfor godt vare på deres liv, for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere på Horeb midt ut fra ilden,
2 Vær klar tidlig om morgenen og gå opp på Sinai-fjellet; stå der foran meg på fjellets topp.
3 Ingen må følge deg opp, og ingen skal sees i hele fjellet; verken buskap eller storfe skal beite i nærheten av fjellet.
12 Han gjorde mørke til sitt skjul, et telt rundt omkring seg; mørke vann og tykke skyer.
4 Herren snakket med dere ansikt til ansikt på fjellet midt ut av ilden.
5 Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og turte ikke gå opp på fjellet. Han sa:
36 Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å veilede deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og du har hørt hans ord ut fra ilden.
16 Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
21 Folket stod der borte, men Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
4 Ennå har dere ikke motstått helt til blodet i deres kamp mot synden.
5 Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! Forakt ikke Herrens tilrettevisning, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
8 Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
18 Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
15 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet, som brant med ild, og jeg hadde de to paktens tavler i mine hender.
22 Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava.
20 Da Herren hadde steget ned på toppen av Sinai-fjellet, kalte han Moses opp på fjellet, og Moses steg opp.
33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
5 Disse tjener ved en skygge og avbildning av det himmelske, slik Moses ble guddommelig instruert om da han skulle bygge tabernaklet. Se til, sa Gud, at du lager alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.
23 Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet og hellige det.
24 Herren sa til ham: Gå ned og kom opp igjen med Aron, men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å stige opp til Herren, så han ikke slår ned på dem.
13 Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se slutten på det som skulle avskaffes.
27 men en fryktelig forventning om dommen og en brennende nidkjærhet som vil fortære de gjenstridige.
11 Da sa Herren: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En sterk og kraftig vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12 Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
17 Disse er vannløse kilder, skyer drevet av en stormvind, for hvem mørket og dysterhet er bevart til evig tid.
22 Israels barn skal ikke komme nær til møteteltet igjen, for å ikke bære synd og dø.
6 Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
43 Da jeg sa dette til dere, ville dere ikke høre på meg; dere var ulydige mot Herrens bud og handlet overmodig, og dro opp i fjellene.
18 Og nå, når dere vender dere bort fra Herren i dag, vil han bli vred på hele Israels menighet.