Jeremia 44:7
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot deres sjeler ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen for dere?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot deres sjeler ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen for dere?
Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?
Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor påfører dere denne store ulykken over deres egne liv, så dere kutter av mann, kvinne, barn og spedbarn fra Juda, og ikke etterlater noen rest?
Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
Derfor sier nå HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utsetter dere dere selv for denne store ondskapen, ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Now therefore, thus says the LORD, the God of Hosts, the God of Israel: Why are you doing such great harm to yourselves, cutting off from Judah man, woman, child, and infant, leaving yourselves without any remnant?
Derfor sier nå HERRENS hærskarer, Israels Gud: Hvorfor begår dere denne store ondskapen mot dere selv, ved å fjerne menn og kvinner, barn og småbarn fra Juda slik at ingen skal være igjen?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Så nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor ondskap mot dere selv, ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn, fra Juda, slik at dere ikke etterlater noen rest?
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, til å avskjære dere fra mann og kvinne, barn og diebarn, ut av Juda, for å etterlate dere ingen til å bli igjen?
Therefore now thus says the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Why do you commit this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and infant, out of Judah, to leave you no one to remain;
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor ondskap mot deres egne sjeler, ved å avskjære mann, kvinne, barn og spedbarn fra Judas midte, så det ikke blir igjen noen rest?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, for å utrydde fra dere mann og kvinne, barn og spedbarn, fra Juda, for å etterlate dere uten noen igjen?
Og nå har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, for å utrydde menn, kvinner, små barn og diende blant dere i Juda, slik at ingen etterlates?
Now therfore thus saieth the LORDE of hoostes the God of Israel: How happeneth it, that ye do so greate euell vnto youre owne soules, thus to destroye the men and women, childre and babes of Iuda? so that none of you is left,
Therefore now thus saith the Lord of hosts the God of Israel, Wherfore commit ye this great euill against your soules, to cut off from you man and woman, childe and suckling out of Iudah, and leaue you none to remaine?
Nowe therfore thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel: Howe happeneth it that ye do so great euyll vnto your owne soules, thus to destroy the men and woman, chyldren and babes of Iuda, so that none of you is left?
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye [this] great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Therefore now thus says Yahweh, the God of hosts, the God of Israel: Why commit you [this] great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
`And, now, thus said Jehovah of Hosts, God of Israel: Why are ye doing great evil unto your own souls, to cut off to you man and woman, infant and suckling, from the midst of Judah, so as not to leave to you a remnant:
Therefore now thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: Wherefore commit ye `this' great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
Therefore now thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: Wherefore commit ye [this] great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
So now, the Lord, the God of armies, the God of Israel, has said, Why are you doing this great evil against yourselves, causing every man and woman, little child and baby at the breast among you in Judah to be cut off till not one is still living;
Therefore now thus says Yahweh, the God of Armies, the God of Israel: Why do you commit great evil against your own souls, to cut off from yourselves man and woman, infant and nursing child out of the midst of Judah, to leave yourselves none remaining;
“So now the LORD God of Heaven’s Armies, the God of Israel, asks,‘Why will you do such great harm to yourselves? Why should every man, woman, child, and baby of yours be destroyed from the midst of Judah? Why should you leave yourselves without a remnant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde som jeg brakte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de ligger øde denne dag, uten noen som bor der.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke for å utrydde hele Juda.
12Jeg vil ta bort levningen av Juda, de som bestemte seg for å dra til Egyptens land for å bo der som fremmede. Alle skal gå til grunne i Egyptens land; de skal falle for sverdet, omkomme av sult, både små og store. De skal dø for sverdet og sulten og bli til ed, forskrekkelse, forbannelse og spott.
22derfor sier Herren Allhærs Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet, deres sønner og døtre skal dø av hungersnød.
22Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.
6Derfor ble min vrede og harme utøst og brant i Judas byer og på Jerusalems gater, så de ble lagt øde og ødelagt, som det er denne dag.
21La derfor deres barn sulte, og la dem spres av sverdet; la deres kvinner bli barnløse og enker, la deres menn dø og deres unge menn bli slått ned i krigen.
20Herre, se og legg merke til hvem du handler slik med; skulle kvinner spise sin frukt, barna de bærer i armene? Skulle prest og profet drepes i Herrens helligdom?
21Ung og gammel lå på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du drepte på din vredes dag, du slaktet, du sparte ikke.
17Derfor sier Herren slik: Din kone skal drive hor i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal deles med snor, og du skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert føres bort fra sitt land.
8De vekker min harme med deres henders gjerninger ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, hvor dere har kommet for å bo, for å utslette dere selv og for å bli til forbannelse og spott blant alle jordens nasjoner.
9Har dere glemt deres fedres ondskap, Judas kongers ondskap, deres hustrurs ondskap, deres egen ondskap, og deres hustrurs ondskap, som de gjorde i Judas land og på Jerusalems gater?
3For slik sier Herren om de sønner og døtre som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:
3Og døden skal være mer ønsket enn livet av alle som er igjen av denne onde slekt, de som er spredt til alle stedene hvor jeg driver dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem barna, så det ikke skal bli en mann igjen. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
29Klipp av håret og kast det bort, og løft klagerop på de høye stedene; for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen som han er vred på.
30For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren; de har satt sine avskyeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
7Jeg vil kaste dem bort med en kasteskuffel ved landets porter; jeg har gjort folk i mitt land barnløse, men de har ikke vendt tilbake fra sine veier.
36Nå sier Herren, Israels Gud, slik om denne byen som dere sier: Den er gitt i hendene på Babels konge gjennom sverd, hunger og pest:
5Til de andre sa han i ørene mine: Gå etter ham gjennom byen og slå ned; vis ingen nåde og skån ingen.
6Gamle, unge menn, jomfruer, små barn og kvinner skal dere drepe og ødelegge, men kom ikke nær noen merket med tegnet. Begynn ved min helligdom. Og de begynte med de eldste foran huset.
7Han sa til dem: Gjør huset urent og fyll forgården med drepte. Gå ut! Og de gikk ut og slo i byen.
4Omskjær dere for Herren, fjern hjertets forhud, dere menn fra Juda og innbyggere i Jerusalem, for at min vrede ikke skal bryte ut som en ild og brenne uten at noen kan slukke, på grunn av deres onde gjerninger.
16Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd, og det skal ikke være noen til å begrave dem - deres koner, sønner og døtre. Jeg vil helle ut deres ondskap over dem.
14Jeg vil slå dem i stykker, den ene mot den andre, både fedre og barn sammen, sier Herren. Jeg vil ikke skåne, spare eller vise medfølelse når jeg ødelegger dem.
17Derfor skal alle guttebarn og hver kvinne som har ligget med en mann, bli drept.
4fordi de forlot meg og gjorde dette stedet fremmed, og brente røkelse for andre guder her, som verken de, deres fedre eller Judas konger kjente; og de har fylt dette sted med blodet av uskyldige.
17Alle som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverdet, hungersnøden, og pesten. Ingen skal unnslippe den ulykken jeg lar komme over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, skal min vrede bli utøst over dere når dere drar til Egypt. Dere skal bli til en ed, forskrekkelse, forbannelse og hån, og dere skal ikke mer se dette sted.
9Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.
27Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode. Alle fra Juda i Egyptens land skal bli fortæret av sverdet og sulten, inntil de er helt borte.
7For jeg vil gjøre Judeas og Jerusalems planer til intet på dette sted og la dem falle for sverdet foran sine fiender, og i hendene på dem som står dem etter livet; og jeg vil gi de døde kroppene deres som føde til himmelens fugler og jordens dyr.
7Deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere, og folket, de som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hånden til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i hånden til deres fiender og de som jakter på deres liv; han skal slå dem med sverd, han skal ikke spare dem, ikke skåne dem, og ikke vise barmhjertighet.
10Når du har meddelt dette til folket og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt så stor ulykke over oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?'
16Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i den boken som Judas konge har lest;
24Da blir min vrede opptent, og jeg skal slå dere med sverd; deres koner skal bli enker og deres barn farløse.
15Da hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere insisterer på å dra til Egypt for å bo der,
3Derfor sier Herren: Se, jeg vil la en ulykke komme over denne slekten; dere skal ikke unnslippe, og dere skal ikke gå med stolthet, for det er en ond tid.
21Gjør klar for hans barn å slaktes for fedrenes synder, så de ikke står opp, for å ta landet i arv eller fylle verden med byer.
8La deg irettesette, Jerusalem, så mitt hjerte ikke trekker seg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødeleggelse, et land ingen bor i.
22se, hvis det blir noen igjen som skal unnslippe, sønner og døtre som skal gå ut, da skal dere se deres veier og gjerninger, og dere skal trøstes over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.
14Herren har gitt befaling mot deg, at ditt navn ikke skal få noen etterkommere mer; jeg vil ødelegge de skårne og støpte bildene i dine guders hus og gjøre din grav, for du er blitt foraktet.
30Derfor skal dets unge menn falle i gatene, og alle dets soldater skal bli utslettet den dagen, sier Herren.
26Derfor skal dens unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal utslettes på den samme dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
10Og nå planlegger dere å ta Jerusalems og Judas barn som slaver og slavepiker. Er dette ikke bare å legge enda mer skyld på dere for Herren, deres Gud?
10Medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble deres mat i mitt folks nød.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
14se, Herren vil slå deg med en stor plage over folket ditt, dine barn, dine hustruer og alt ditt gods.
3Og jeg vil utrydde dommeren fra deres midte, og drepe alle deres fyrster med ham, sier Herren.