Jeremia 48:38
Overalt på Moabs tak og gatene er det bare sorg og klage; for jeg har knust Moab som et ustelt kar, sier Herren.
Overalt på Moabs tak og gatene er det bare sorg og klage; for jeg har knust Moab som et ustelt kar, sier Herren.
Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.
På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
På alle Moabs tak og på gatene hennes er det bare sorg. For jeg har knust Moab som et kar ingen har behag i, sier Herren.
På alle hustak i Moab og i gatene der er det en fullkommen klage; for jeg har brutt Moab lik et kar uten verdi, sier Herren.
Det skal være klage over alle hustakene i Moab, og i gatene der; for jeg har knust Moab som et kar som ikke er godt for noe, sier Herren.
På alle Moabs hustak og gatene er det klage, for jeg har knust Moab som et avskyelig kar, sier Herren.
Det skal være klage på takene i Moab og i gatene, for jeg har ødelagt Moab som et kar uten verdi, sier Herren.
On every rooftop of Moab and in its public squares, there is nothing but lamentation. For I have broken Moab like a jar no one wants, declares the LORD.
Det skal være allmenn sorg på alle hustakene i Moab og i gatene, for jeg har knust Moab som et kar som ikke gir glede, sier Herren.
Det skal være klage på takene i Moab og i gatene, for jeg har ødelagt Moab som et kar uten verdi, sier Herren.
På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et ubehagelig kar, sier Herren.
På alle Moabs hustak og gater er det klage, for jeg har knust Moab som et ubrukelig kar, sier Herren.
There shall be lamentation generally upon all the housetops of Moab, and in the streets thereof: for I have broken Moab like a vessel wherein is no pleasure, saith the LORD.
Det skal være klagegråt på Moabs hustak og i gatene; for jeg har knust Moab som en beholder det ikke er noen glede i, sier Herren.
There shall be lamentation generally upon all the housetops of Moab and in its streets, for I have broken Moab like a vessel in which is no pleasure, says the LORD.
There shall be lamentation generally upon all the housetops of Moab, and in the streets thereof: for I have broken Moab like a vessel wherein is no pleasure, saith the LORD.
På alle hustakene i Moab og i gatene der er det overalt klagesang; for jeg har knust Moab som et kar ingen har glede i, sier Herren.
På alle takene i Moab og i hennes gater er alt klage, for jeg har knust Moab som et kar uten glede i, sier Herren.
På alle hustakene i Moab og i gatene der er det klage overalt; for jeg har knust Moab som et kar som ingen har glede av, sier Herren.
På alle takene i Moab og i gatene er det gråt overalt; for Moab er slått i stykker som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
On all the housetops of Moab and in the streets thereof there is lamentation every where; for I have broken Moab like a vessel wherein none delighteth, saith Jehovah.
Vpo all the house toppes and stretes off Moab, there shalbe mournynge: For I will breake Moab like an vnprofitable vessell saieh the LORDE
And mourning shall be vpon all the house toppes of Moab and in all the streetes thereof: for I haue broken Moab like a vessell wherein is no pleasure, sayeth the Lord.
Upon all the house toppes and streetes of Moab there shalbe lamentable mourning: for I wyl breake Moab lyke an vnprofitable vessell, saith the Lorde.
[There shall be] lamentation generally upon all the housetops of Moab, and in the streets thereof: for I have broken Moab like a vessel wherein [is] no pleasure, saith the LORD.
On all the housetops of Moab and in the streets of it there is lamentation every where; for I have broken Moab like a vessel in which none delights, says Yahweh.
On all roofs of Moab, and in her broad-places, All of it -- `is' lamentation, For I have broken Moab as a vessel in which there is no pleasure, An affirmation of Jehovah.
On all the housetops of Moab and in the streets thereof there is lamentation every where; for I have broken Moab like a vessel wherein none delighteth, saith Jehovah.
On all the housetops of Moab and in the streets thereof there is lamentation every where; for I have broken Moab like a vessel wherein none delighteth, saith Jehovah.
On all the house-tops of Moab and in its streets there is weeping everywhere; for Moab has been broken like a vessel in which there is no pleasure, says the Lord.
On all the housetops of Moab and in its streets there is lamentation every where; for I have broken Moab like a vessel in which none delights, says Yahweh.
On all the housetops in Moab and in all its public squares there will be nothing but mourning. For I will break Moab like an unwanted jar. I, the LORD, affirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Hvor de er knust! Hyl! Hvordan Moab vender seg bort i skam! Moab har blitt til latter og frykt for alle rundt dem.
40Så sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og spre vingene over Moab.
41Kirjoth er erobret, og festningene er inntatt; de modige i Moab skal på den dagen ha hjerter som en kvinne i fødselsnød.
42Moab skal ødelegges, så det ikke lenger er et folk, fordi de har opphøyet seg mot Herren.
43Frykt, felle, og snare, venter deg, du som bor i Moab! sier Herren.
20Moab er gjort til skamme, for det er knust; rop og skrik, kunngjør i Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen har nådd slettelandet, til Holon, Jahza, og Mephaât,
1Moabs byrde: Fordi Ar i Moab er herjet om natten og ødelagt, og fordi Kir i Moab er herjet om natten og ødelagt.
2Derfor går de opp til avgudshuset, og Dibon går opp til høydene for å gråte; over Nebo og over Medba skal Moab klage, alle hodene er skallet, og alt skjegget er barbert.
3På gatene der binder de seglene, på takene og på gatene der roper de alle og går ned i sorg.
4Hesbon og Eleale roper, deres stemme høres helt til Jahaz; derfor skal de væpnede i Moab skrike, for hver sjel er i nød.
5Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse.
33Glede og jubel er tatt bort fra de fruktbare markene og Moabs land, og jeg gjør slutt på vinen i vinpressene, ingen skal tråkke med jubelrop, deres rop skal ikke være jubelrop.
34På grunn av ropet fra Hesbon til Eleale, til Jahaz, har de gitt sin stemme til Zoar, som treffer Horonaim, den tre år gamle kua; for også Nimrims vann skal bli øde.
35Jeg vil gjøre slutt på dem som ofrer på høydene og brenner røkelse til sine guder, sier Herren.
36Derfor vil mitt hjerte sørge som fløyter over Moab, og mitt hjerte vil sørge som fløyter over folket i Kir-Heres, fordi de rikdommene som de har vunnet, er gått tapt.
37Hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet; det er kutt på alle hender, og sekk i lendene.
24over Kirjot, Bozra, og alle byene i Moabs land, de som er langt borte og de som er nær.
25Moabs horn er hogd av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham beruset, for han har opphøyet seg mot Herren; derfor skal Moab velte seg i sitt spy og bli til latter.
1Mot Moab: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For den er ødelagt, den er gjort til skamme, Kirjathaim er inntatt, Misgab er ydmyket og forskrekket.
2Moabs ære er borte; når det gjelder Hesbon, har de onde planer mot den: Kom, la oss utslette den, så den ikke lenger er et folk; også du, Madmen, skal bli tilintetgjort, et sverd skal følge etter deg.
3Det er skrik fra Horonaim, ødeleggelse og stor forstyrrelse.
4Moab er ødelagt; de små barna skriker.
5Folk vandrer opp langs Luchiths bakke med mye gråt, og der de går ned til Horonaim, hører motstanderne et ødeleggende skrik.
31Derfor hyler jeg over Moab, jeg roper over hele Moab; mine sukk fyller Kir-Heres folk.
7Derfor skal en moabitt jamre over den andre, de skal alle jamre; over Kir-Haresets ruiner skal dere sukke, for de er ødelagt.
15Moab er ødelagt, og fiender har gått inn i byene, og de utvalgte unge mennene er ført til slakting, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs ødeleggelse er nær, og hans ulykke kommer hastig.
17Vis medynk med den, alle dere som bor rundt omkring, og alle som kjenner navnet, si: Hvordan er den sterke stokken, den vakre staven, brutt?
18Stig ned fra herlighetens høyde, og sitt i tørke, du innbygger, Dibons datter, for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
8En ødelegger skal komme til hver by, og ingen by vil unnslippe, dalen skal ødelegges, og slettelandet skal legges øde, slik Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, for den skal flykte bort raskt, og byene skal bli avfolket, ingen skal bo i dem.
8For ropet gikk rundt Moabs grenser, deres klage nådde Eglaim, og deres rop var ved Beer-Elim.
10Glede og fryd skal tas bort fra den fruktbare marken, man skal ikke synge med fryd i vingårdene, heller ikke rope av glede; vintråkkeren skal ikke tråkke druer i pressene, gledeshylene har jeg stoppet.
11Derfor lyder mine innvoller som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Det skal være klagerop i alle gater, og på alle plasser skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagerop skal være hos dem som er dyktige i klagesang.
17Og det skal være klagerop i alle vingårder; for jeg vil gå midt igjennom deg, sier Herren.
12Derfor kommer dagene, sier Herren, hvor jeg sender ham fremmede som skal helle ham ut og knuse hans kar.
13Moab skal bli skamfull over Kamos, som Israels hus ble skamfulle over Betel, som de satte sin lit til.
46Ve deg, Moab! Kamos' folk har gått tapt; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er i fangenskap.
47Men jeg vil gjenopprette Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Slik ender dommen over Moab.
2Derfor vil jeg sende en ild mot Moab, den skal fortære palassene i Kirjot, og Moab skal dø i larm, ved rop, ved larmen fra trompeter.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted forlatt til nesler og en saltgruve, en ødeleggelse for evig tid; det som blir igjen av mitt folk skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal ta over dem.
28Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, og vær som en due som bygger rede ved hulenes innganger.
29Vi har hørt om Moabs stolthet — storslått er han — hans opphøyelse og hovmod, hans stolthet og hjertets hovmodighet.
9derfor, se, jeg vil åpne Moabs grenseland fra byene, ja, fra hans byer, fra enden av landet, det vakre landet Beth-Jesimoth, Baal-Meon og Kirjataim,
11Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik vil jeg knuse dette folket og denne byen, som man knuser en leirkrukke som ikke kan repareres; og de skal begrave i Tofet fordi det ikke vil være plass til å begrave andre steder.
8Jeg vil gjøre denne byen til et skrekkens sted og til hån; alle som går forbi, skal bli skremt og håne alle dens plager.
8Derfor må jeg sørge og klage, jeg må gå bar og naken. Jeg må klage som sjakalene og sørge som strutsene.