Jona 4:7
Men Gud sørget for en orm ved morgengry dagen etter som stakk planten, så den visnet.
Men Gud sørget for en orm ved morgengry dagen etter som stakk planten, så den visnet.
Men Gud lot en orm komme ved morgengry neste dag, og den angrep rikinusbusken så den visnet.
Men ved daggry dagen etter sendte Gud en mark som angrep ricinusplanten, så den visnet.
Men ved daggry neste dag sendte Gud en mark som gnagde på busken, så den visnet.
Men ved daggry dagen etter sendte Gud en orm som ødela planten, så den visnet.
Men Gud sendte en orm ved morgengry den neste dag, og den angrep planten så den visnet.
Men Gud forberedte en orm da morgenen kom neste dag, og den angrep planten, så den visnet.
Men dagen etter, ved morgengry, sendte Gud en orm som stakk busken, så den visnet.
Men Gud sendte en orm da morgenen gryte dagen etter, som angrep planten, så den visnet.
Men da morgenen kom, sendte Gud en orm som bet i planten, og den visnet.
Men Gud sendte en orm da morgenen gryte dagen etter, som angrep planten, så den visnet.
Men da morgenen grydde neste dag, sendte Gud en orm som stakk planten, så den visnet.
But at dawn the next day, God appointed a worm, which attacked the plant so that it withered.
Men Gud sendte en orm da morgenen brøt frem den følgende dag, og den stakk ricinusplanten så den visnet.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd that it withered.
Men Gud forberedte en orm da morgenen kom neste dag, og den slo ranken slik at den visnet.
But God prepared a worm when the morning arose the next day, and it attacked the plant so that it withered.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd that it withered.
Men Gud sendte en orm ved daggry neste dag, og den angrep vinranken, slik at den visnet.
Men Gud sendte en orm ved morgengry, som stakk gresskaret så det visnet.
Men Gud sendte en orm da morgenen kom neste dag, og den bet planten så den visnet.
Men tidlig neste morgen sendte Gud en orm som angrep busken, og den ble tørr og død.
But God{H430} prepared{H4487} a worm{H8438} when the morning{H7837} rose{H5927} the next day,{H4283} and it smote{H5221} the gourd,{H7021} that it withered.{H3001}
But God{H430} prepared{H4487}{(H8762)} a worm{H8438} when the morning{H7837} rose{H5927}{(H8800)} the next day{H4283}, and it smote{H5221}{(H8686)} the gourd{H7021} that it withered{H3001}{(H8799)}.
And the LORde ordeyned a worme agenst the springe of ye morow mornige which smote the wild vine that it wethered awaye.
But vpo the nexte morow agaynst the springe of the daye, the LORDE ordened a worme, which smote the wylde vyne, so that it wethered awaye.
But God prepared a worme when the morning rose the next day, & it smote the gourd, that it withered.
But God prepared a worme, when the morning rose the next day, which smote the gourde, that it withered.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd that it withered.
But God prepared a worm at dawn the next day, and it chewed on the vine, so that it withered.
And God appointeth a worm at the going up of the dawn on the morrow, and it smiteth the gourd, and it drieth up.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd, that it withered.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd, that it withered.
But early on the morning after, God made ready a worm for the destruction of the vine, and it became dry and dead.
But God prepared a worm at dawn the next day, and it chewed on the vine, so that it withered.
So God sent a worm at dawn the next day, and it attacked the little plant so that it dried up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Men Herren sa: Har du rett til å være sint?
5 Jonas hadde forlatt byen og satt seg øst for den. Der hadde han laget seg en hytte og satt i skyggen, for å se hva som ville skje med byen.
6 Da sørget Herren Gud for en plante som vokste opp over Jonas, for å gi skygge til hodet hans og fri ham fra ubehaget. Jonas ble veldig glad for planten.
8 Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind. Solen skint på Jonas' hode så han ble utmattet. Han ønsket å dø, og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
9 Men Gud sa til Jonas: Har du rett til å være sint på grunn av planten? Han svarte: Ja, jeg har rett til å være sint, til døden.
10 Da sa Herren: Du har selv medfølelse med planten som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse. Den vokste opp på én natt og forsvant på én natt.
1 Dette gjorde Jonas veldig sint, og han ble fullt av sinne.
2 Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og full av kjærlighet, og du angrer på det onde.
1 Herrens ord kom til Jonas, sønn av Amittai, og sa:
2 Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
3 Men Jonas gjorde seg klar til å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa, hvor han fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte kostnaden for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det blåste opp til en voldsom storm på havet, slik at skipet var i fare for å bli knust.
5 Sjøfolkene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet, ut i sjøen for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipets indre og lå der og sov tungt.
6 Kapteinen kom ned til ham og sa til ham: Hvordan kan du sove så tungt? Stå opp, rop til din gud! Kanskje din gud vil huske på oss, så vi ikke går til grunne.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 Noe falt blant tornebusker; og tornene vokste opp og kvalte det, slik at det ikke bar frukt.
23 Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren, og han ble spist opp av ormer og døde.
6 Om morgenen blomstrer det og skifter; om kvelden blir det avskåret og tørker.
10 Men jeg, med takkens røst vil jeg ofre til deg, jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen hører Herren til.
20 Neste morgen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten.
9 Jeg slo dere med tørke og brent korn. Gresshopper spiste opp mange av deres hager, vingårder, fikentrær og oliventrær; men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
1 Så lot Herren Gud meg se, og se, det var en som skapte gresshopper da høstgrøden begynte å vokse frem. Se, det var høstgrøden etter at kongen hadde latt slå gresset.
2 Og det skjedde da de hadde fortært alt gresset i landet, at jeg sa: Herre Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne bestå? For han er jo liten.
3 Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren.
4 Hva gnageren etterlot, spiste gresshoppen. Hva gresshoppen etterlot, spiste billelarven. Hva billelarven etterlot, spiste larven.
9 Si: Så sier Herren Gud: Vil det lykkes? Skal man ikke rykke opp dets røtter og kutte av dets frukt? Og det skal bli tørt, helt uttørket med alle sine skudd, uten at det trengs en stor armé eller mange folk for å dra det opp fra røttene.
10 Se, det var godt plantet, men vil det lykkes? Vil det ikke tørke helt ut når østavinden blåser på det, tørke der hvor det vokser?
11 Og Herrens ord kom til meg og sa:
4 Jonas begynte å gå inn i byen en dags reise, og ropte og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
15 Der skal ilden fortære deg, og sverdet skal utslette deg og fortære deg som gresshopper. Mangfoldiggjør deg selv som gresshopper, bli mange som gresshopper!
16 Du har gjort dine handelsfolk flere enn stjernene på himmelen; gresshoppene kaster av seg skinnet og flyr sin vei.
12 Mens det ennå står i sin vekst, selv om det ikke blir rykket opp, vil det tørke bort før annet gress.
14 Da ropte de til Herren: Å Herre, la oss ikke omkomme på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin voldsomme bølging.
1 Herren beordret en stor fisk til å svelge opp Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
11 Den dagen du planter, vil du få dem til å vokse, og om morgenen får du dem til å spire, men innhøstingen skal bli en haug av smerte og uhelbredelig sorg.
46 Han gav avlingen deres til gresshoppene, både den første og sene avling.
6 Hvor mye mindre da et menneske, som er en orm, og et menneskebarn, som er en larve!
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
39 Du skal plante og dyrke vingårder, men du skal ikke drikke vin eller samle inn druer, for ormen skal fortære dem.
1 Herrens ord kom for andre gang til Jonas og sa:
9 La dem bli som en snegl som smelter bort, som en kvinnes mislykkede svangerskap, som aldri ser solen.
40 Gud gjorde det den natten. Det var tørt på ullskinnet alene, og det var dugg på hele bakken.
8 Kle dere i sekkestrie, sørg og rop; for Herrens vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
6 Det vokste og ble til et bredt utstrekende vintre, lavt av vekst, med grener som vendte mot den og røtter under seg. Det ble til et vintre, fikk kraftige grener og sendte ut vakre skudd.
17 Frøene råtner under sine skalker, lagerhusene står øde, låvene er brutt ned, fordi kornet har tørket ut.
12 Da ble det revet opp i vrede, kastet til jorden, og østvinden tørket fruktene; de sterke grenene ble brutt og ble tørre, ild fortærte dem.
8 Herrens ord kom til meg neste morgen, og sa:
11 Stjernens navn var Malurt. En tredjedel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det hadde blitt bittert.