Dommernes bok 11:27
Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.
Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.
Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du fører krig mot meg. Herren, dommeren, får dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å kjempe mot meg. Må Herren være dommer i dag mellom israelittene og ammonittene.
Så, jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels folk og ammonittenes folk.»
Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg; Herren, Dommeren, vær dommer i dag mellom Israels barn og ammonittene."
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å føre krig. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittene.»
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.
I have not wronged you, but you are doing me wrong by waging war against me. May the Lord, the Judge, judge today between the Israelites and the Ammonites.
Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør urett ved å gå til krig mot meg. La Herren, dommeren, i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.'
Wherefore I have not sinned against thee, but thou doest me wrong to war against me: the LORD the Judge be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon på denne dag.
Therefore I have not sinned against you, but you do wrong to war against me: let the LORD the Judge be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
Wherefore I have not sinned against thee, but thou doest me wrong to war against me: the LORD the Judge be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
Så jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å stride mot meg. Herren, som er dommer, dømme i dag mellom Israels barn og Ammon.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å kjempe mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels barn og Ammon.
Jeg har derfor ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittenes barn.
Jeg har derfor ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør galt mot meg ved å kjempe mot meg: må Herren, som er dommer i dag, dømme mellom Israels barn og ammonittenes barn.
I haue not offended the, & thou doest me euell to fighte agaynst me? The LORDE geue sentence this daie betwene Israel and the children of Ammon.
Wherefore, I haue not offended thee: but thou doest me wrong to warre against me. The Lord the Iudge be iudge this day betweene the children of Israel, and the children of Ammon.
Wherfore I haue not synned agaynst thee, but thou doest me wrong to warre against me: The Lord therfore whiche is a iudge, be iudge this day betweene the children of Israel, and the children of Ammon.
Wherefore I have not sinned against thee, but thou doest me wrong to war against me: the LORD the Judge be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
I therefore have not sinned against you, but you do me wrong to war against me: Yahweh, the Judge, be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
And I -- I have not sinned against thee, and thou art doing with me evil -- to fight against me. Jehovah, the Judge, doth judge to-day between the sons of Israel and the sons of Ammon.'
I therefore have not sinned against thee, but thou doest me wrong to war against me: Jehovah, the Judge, be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
I therefore have not sinned against thee, but thou doest me wrong to war against me: Jehovah, the Judge, be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
So I have done no wrong against you, but you are doing wrong to me in fighting against me: may the Lord, who is Judge this day, be judge between the children of Israel and the children of Ammon.
I therefore have not sinned against you, but you do me wrong to war against me. Yahweh, the Judge, be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon."
I have not done you wrong, but you are doing wrong by attacking me. May the LORD, the Judge, judge this day between the Israelites and the Ammonites!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.
12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?
13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.
30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med en stor seier; så ble ammonittene ydmyket foran Israels folk.
1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.
36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.
25Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, moabs konge? Har han noen gang kranglet med Israel eller kjempet mot dem?
26I tre hundre år har Israel bodd i Hesbon og dens nærliggende byer, og i Aroer og dens nærliggende byer, og i alle byene langs Arnons bredder. Hvorfor befridde dere dem ikke da?
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.
13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18Folkene, lederne i Gilead, sa til hverandre: Hvem er mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle i Gilead.
13Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke holde tilbake min dom, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt land.
9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
15Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du jakter på? En død hund, en loppe?
11Herren svarte israelittene: Har ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne undertrykt dere?
1Om Ammonittene: Så sier Herren: Har ikke Israel noen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor eier Malkam Gad, og hvorfor bor hans folk i byene deres?
20Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg.
4De svarte: Du har verken gjort oss urett eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns fornærmelser, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store over deres landegrenser.
24Men Israel slo ham med sverdets egg og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, opp til ammonittenes grenser som var befestet.
4Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
29Hvorfor vil dere stri med meg? Dere har alle brutt mine bud, sier Herren.
25Hvis en mann synder mot en annen, kan Gud megle for ham, men hvis noen synder mot Herren, hvem skal gå i forbønn for ham? Men de lyttet ikke til farens advarsel, fordi Herren ønsket å drepe dem.
18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
1Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
12Da dere så at Nahas, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Vi vil ha en konge som styrer over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge.
9Du har syndet siden Gibeas dager, Israel! Der sto de; krigen mot urettferdighetens barn i Gibea skal ikke nå dem.
8La folkeforsamlingen omringe deg; kom tilbake for dens skyld, til det høye!
7Nå, stå frem, så jeg kan føre en rettssak med dere for Herrens ansikt om all den rettferdighet han har vist mot dere og deres fedre.
19Og når du nærmer deg ammonittene, skal du ikke angripe dem, heller ikke ta opp strid med dem (i krig), for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom, for jeg har gitt det til Lots etterkommere.
1Døm meg, Gud, og før min sak mot det nådeløse folket; fri meg fra en falsk og urettferdig mann.