Dommernes bok 8:1
Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.
Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hva er det du har gjort mot oss ved å ikke kalle oss til kamp mot Midjan?» De anklaget ham for dette.
Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hvorfor har du behandlet oss slik? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro for å kjempe mot medianittene?" Og de irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
The men of Ephraim said to Gideon, 'What is this thing you have done to us by not calling us when you went to fight against Midian?' And they argued with him forcefully.
Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot Midian?» Og de kranglet heftig med ham.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.
And the men of Ephraim said to him, Why have you treated us this way, that you did not call us when you went to fight with the Midianites? And they argued with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du handlet slik mot oss, at du ikke kalte på oss da du dro for å kjempe mot Midjan? De irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: 'Hva er det du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midian?' og de klandret ham sterkt.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du behandlet oss slik, at du ikke kalte på oss da du gikk for å kjempe mot Midian? Og de kjeftet skarpt på ham.
Da kom mennene fra Efraim til ham og sa: Hvorfor sendte du ikke bud til oss da du dro i krig mot Midjan? De sa harde og sinte ord til ham.
And the men of Ephraim sayde vnto him: Wherfore hast thou done this vnto vs, that thou hast not called vs, wha thou wentest forth to fight agaynst ye Madianites? and they chode sore with him.
Then the men of Ephraim sayde vnto him, Why hast thou serued vs thus that thou calledst vs not, when thou wentest to fight with the Midianites? and they chode with him sharply.
And the men of Ephraim said vnto him: Why hast thou serued vs thus, that thou calledst vs not, when thou wentest to fyght with the Madianites? And they chode with him sharpely.
¶ And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
The men of Ephraim said to him, Why have you served us thus, that you didn't call us, when you went to fight with Midian? They did chide with him sharply.
And the men of Ephraim say unto him, `What `is' this thing thou hast done to us -- not to call for us when thou didst go to fight with Midian?' and they strive with him severely;
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim came and said to him, Why did you not send for us when you went to war against Midian? And they said sharp and angry words to him.
The men of Ephraim said to him, "Why have you treated us this way, that you didn't call us, when you went to fight with Midian?" They rebuked him sharply.
The Ephraimites said to him,“Why have you done such a thing to us? You did not summon us when you went to fight the Midianites!” They argued vehemently with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han svarte dem: Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
3Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.
5Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraim. Skjedde det at noen av de som slapp unna fra Efraim sa: Jeg vil gå over, svarte mennene fra Gilead: Er du en efraimiter? Og han svarte: Nei.
23Israels menn fra Naftali, Aser og hele Manasse ble kalt sammen, og de jaget etter midianittene.
24Gideon sendte bud ut på hele Efraims fjellområde og sa: Kom ned mot midianittene og ta kontroll over vannene fram til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle menn fra Efraim kalt sammen, og de tok kontroll over vannene fram til Bet-Bara og Jordan.
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Seba og Salmunna, som dere spottet meg om og sa: Har du allerede Seba og Salmunna i dine hender, siden vi skal gi dine folk brød når de er slitne?
16Så grep han byens eldste og brukte tornebusker og tistler fra ørkenen til å lære mennene i Sukkot en lekse.
10Juda-mennene spurte: Hvorfor er dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson er vi kommet opp, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11Så dro tre tusen menn fra Juda ned til hulen i klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hvorfor har du gjort oss dette? Han svarte: Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
17da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.
12Så reiste noen av lederne i Efraims barn seg mot dem som kom fra hæren, nemlig Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, Hiskia, Sallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn.
13De sa til dem: 'Dere skal ikke føre fangene hit, for da bringer dere skyld over oss for Herren. Det dere gjør vil legge til våre synder og skyld, for vi har stor skyld allerede, og det er stor vrede over Israel.'
43Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler av kongens rike, og så hadde vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss? Var ikke vårt ord først om å hente kongen tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
5Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill, gi noen brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Seba og Salmunna, midianitternes konger.
6Men lederne i Sukkot svarte: Har du allerede Seba og Salmunna i dine hender, siden vi skal gi hæren din brød?
7Gideon sa: Når Herren gir Seba og Salmunna i mine hender, vil jeg lære deres kjøtt en lekse med tornebusker og tistler fra ørkenen.
8Han dro derfra opp til Pnuel og snakket til dem på samme vis, men mennene i Pnuel svarte som mennene i Sukkot.
13Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
9Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i Siseras hånd, hærføreren i Hasor, i filisternes hånd og i Moabiternes konges hånd, så de kjempet mot dem.
10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet ved å forlate Herren og tjene Ba’alene og Astartene. Men fri oss nå fra fiendenes hånd, så skal vi tjene deg.
12Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
7Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,
8De kom tilbake til sine brødre i Zora og Eshtaol, og brødrene spurte dem: Hva har dere å si?
33Midianittene, amalekittene og folkene fra øst samlet seg, krysset over og satte leir i Jisreeldalen.
14Og ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
21Da svarte Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener:
22Israelittene sa til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittene.
28Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
15Da de kom til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
9Efraims barn, bevæpnet bueskyttere, snudde seg på kampens dag.
27Da han kom dit, blåste han i trompeten i Efraims fjell; og Israels barn fulgte ham ned fra fjellet, og han ledet an.
10Amazja skilte så ut troppen som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda, og vendte tilbake dit de kom fra i stor vrede.
38Da sa Zebul til ham: «Hvor er nå munnens storprat, du som sa: 'Hvem er Abimelek, at vi skulle tjene ham?' Er ikke dette folket du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot dem!»
29De spurte hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte saken nøye, fant de ut at det var Gideon, Joas' sønn, som hadde gjort det.
35Han sendte budbringere rundt i Manasse, og de ble også samlet bak ham. Han sendte bud til Aser, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
6De svarte: Mannen spurte nøye om oss og slekten vår, og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham som han spurte; hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med broren deres hit ned?
3Da talte Moses til folket og sa: La menn blant dere væpne seg til strid; og de skal dra mot midianittene for å utføre Herrens hevn over dem.
1Jerubbaal, som også er kjent som Gideon, stod opp tidlig sammen med folket som fulgte ham. De slo leir ved kilden Harod, mens midianittenes leir lå nord for dem, bak åsen hvor man holder vakt, i dalen.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss. Så bandt dere våpnene på dere, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellene.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.