Klagesangene 3:33
For han plager ikke av hjertet eller volder menneskene sorg,
For han plager ikke av hjertet eller volder menneskene sorg,
For han plager ikke av hjertet og volder ikke menneskenes barn sorg.
For han plager ikke og gjør ikke sorg av hjertet for menneskenes barn.
For han plager ikke av hjertet og gjør ikke menneskenes barn sorg.
For han bringer ikke sorg med glede eller volder smerte for mennesker.
For han plager ikke med vilje, heller ikke bedrøver menneskebarna.
For han påfører ikke lidelse villig, eller sørger for menneskenes barn.
Han gleder seg ikke over å påføre menneskene nød eller sorg.
For han plager ikke villig, ei heller sørger han menneskene med vilje.
For han påfører ikke menneskene lidelse med vilje, og han sørger ikke over dem.
For han plager ikke villig, ei heller sørger han menneskene med vilje.
For det er ikke med lyst han plager eller bedrøver menneskenes barn.
For He does not willingly afflict or grieve the children of men.
For han bedrøver ikke hjertet når han piner menneskene.
For he doth not afflict willingly nor grieve the children of men.
For han plager ikke med vilje eller gjør menneskenes barn sorg.
For He does not willingly afflict or grieve the children of men.
For he doth not afflict willingly nor grieve the children of men.
For han volder ikke sorg med vilje, og heller ikke lidelse for menneskenes barn.
For han plager ikke av lyst, heller ikke bedrøver han menneskebarns sønner.
For han plager ikke villig sine barn, heller ikke gjør dem sorgen.
For han har ingen glede av å plage og påføre sorg til menneskebarn.
For he doth not afflict{H6031} willingly,{H3820} nor grieve{H3013} the children{H1121} of men.{H376}
For he doth not afflict{H6031}{(H8765)} willingly{H3820} nor grieve{H3013}{(H8762)} the children{H1121} of men{H376}.
For he doth not plage, & cast out the children of men from his herte.
For he doeth not punish willingly, nor afflict the children of men,
For he doth not plague willingly, and afflict the chyldren of men,
For he doth not afflict willingly nor grieve the children of men.
For he does not afflict willingly, nor grieve the children of men.
For He hath not afflicted with His heart, Nor doth He grieve the sons of men.
For he doth not afflict willingly, nor grieve the children of men.
For he doth not afflict willingly, nor grieve the children of men.
For he has no pleasure in troubling and causing grief to the children of men.
For he does not afflict willingly, nor grieve the children of men.
For he is not predisposed to afflict or to grieve people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 For Herren forkaster ikke for alltid.
32 For selv om han sørger, vil han vise miskunn i sin store nåde.
23 Sannelig, han legger ikke for mye på noen, at han skulle gå til rettssak med Gud.
9 Han vil ikke alltid klandre, heller ikke holde på vreden for alltid.
10 Han behandler oss ikke etter våre synder og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.
34 ved å knuse alle fangene under føttene på jorden,
22 Med ham skal min hånd være fast, min arm skal styrke ham.
38 Kommer ikke både det onde og det gode fra Den Høyestes munn?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? La hver klage over sine egne synder.
22 Dere skal ikke plage noen enke eller farløse.
23 Dersom du plager dem, og de roper til meg, vil jeg visselig høre deres rop.
17 Se, lykkelig er den mannen som Gud refser; derfor skal du ikke forakte den Allmektiges irettesettelse.
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender leger.
11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og vær ikke lei deg for hans rettelser.
12 For Herren tuktar den han elsker, som en far har omsorg for sin sønn.
12 Ja, sannelig, Gud handler ikke ugudelig, og den Allmektige forvender ikke retten.
1 Jeg er mannen som har sett nød under hans strenge ris.
24 Dere som frykter Herren, pris ham, ære ham, hele Jakobs ætt; frykt ham, hele Israels ætt!
6 Urettferdighet kommer ikke fra støvet, og møye vokser ikke opp fra jorden.
5 De har ikke plager som andre mennesker, og de er ikke rammet som andre mennesker.
38 Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme.
30 Krangle ikke med noen uten grunn, hvis han ikke har gjort deg noe vondt.
26 Det er ikke godt å straffe en rettferdig, og ei heller å slå edle mennesker som handler i rett.
28 slik at den fattiges rop når ham, og han hører de elendiges skrik.
10 Så hør, folk med forstandig hjerte: La det være langt fra Gud å være ugudelig, og fra den Allmektige å være urettferdig.
13 Hvorfor skal du klage til ham? For han gir ikke regnskap for sine gjerninger.
35 Han vil ikke godta noen kompensasjon, han vil ikke falle til ro, om du så gir ham store gaver.
13 enten det er for straff, eller for å velsigne landet, eller i sin godhet.
19 Herren er nær dem som har et sønderknust hjerte, og frelser dem med en knust ånd.
21 Han tillot ingen å gjøre dem urett, han tukta konger for deres skyld,
18 så Herren ikke ser det og det gjør ham utilfreds, og han vender sin vrede fra ham til deg.
17 Derfor kan ikke Herren glede seg over deres unge menn, eller ha barmhjertighet over deres farløse og enker. For alt er spottere og onde, og hver munn taler dårskap. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
17 En barmhjertig mann gjør godt mot sin egen sjel, men en grusom person forstyrrer sitt eget kjøtt.
21 Pass på at du ikke snur deg mot urettferdighet, for det har du valgt i stedet for lidelse.
1 En psalm av David, til å minnes.
14 Han tillot ingen å skade dem og refset konger for deres skyld med ordene:
23 Den Allmektige finner vi ikke ut av; han er stor i kraft, men han mishandler ikke rettferdighetens fylde.
12 Så sier Herren: Selv om de er sterke og mange, skal de likevel bli kuttet ned, og han skal gå videre. Jeg har tynget deg, men jeg vil ikke gjøre det igjen.
19 Han blir også tuktet med smerter på sitt sykeleie og med pine gjennom mange bein,
20 Hvorfor gir han lys til den elendige og liv til de som er dypt bedrøvet i sjelen?
24 Men vil ikke han rekke ut hånden til de fortapte, selv om de skriker når han ødelegger dem?
25 Gråt jeg ikke for han som hadde harde dager? Min sjel hadde medlidenhet med den fattige.
44 Likevel så han til dem i deres nød, da han hørte deres rop.
21 Han plager den barnløse som ikke føder, og gjør ikke godt for en enke.
22 Men så lenge hans kropp er med ham, må den føle smerte, og hans sjel må sørge mens den er hos ham.
8 Slipp raseriet og vend deg bort fra sinne, det fører bare til det onde.
10 Gud så deres gjerninger, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
18 Hvem er en Gud som du, som tilgir synd og overser overtredelse for dem som er igjen av hans arv? Du holder ikke fast på din vrede for alltid, for du har glede i nåde.
43 Men du dekket oss med vrede og forfulgte oss, du drepte uten skånsomhet.
29 Se, alt dette gjør Gud, to eller tre ganger med et menneske,