Nehemja 4:6
Men vi fortsatte å bygge muren til den var halvt ferdig, for folket hadde vilje til å arbeide.
Men vi fortsatte å bygge muren til den var halvt ferdig, for folket hadde vilje til å arbeide.
Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
Da kom jødene som bodde nær dem og sa til oss ti ganger: Fra alle steder hvor dere vender dere, kommer de over oss.
Da kom jødene som bodde nær dem, og de sa til oss igjen og igjen, ti ganger: «Hvor dere enn vender dere, vil de komme mot oss.»
Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, advarte de oss ofte: «Uansett hvilken vei dere snur dere, kommer de til å angripe oss.»
Så bygde vi muren, og hele muren ble koblet sammen til halvparten av høyden; for folket hadde et hjerte til å arbeide.
Så bygde vi muren; og hele muren ble sammenføyd til halvparten, for folket hadde et hjerte for arbeidet.
Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss ti ganger fra alle steder hvor de skulle vende tilbake til oss, sa vi...
Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.
So it happened that the Jews who lived nearby came and told us ten times, 'Wherever you turn, they will attack us!'
Så bygde vi muren, og over halvparten var den allerede sammenføyd, for folket var ivrige etter å arbeide.
Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.
Da jødene som bodde i nærheten kom og sa til oss ti ganger: 'De vil komme over oss fra alle steder,'
Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss dette ti ganger fra alle de stedene hvor de kom fra, ble vi bekymret.
So built we the wall; and all the wall was joid together unto the half thereof: for the people had a mind to work.
Så bygde vi muren, og hele muren ble forent halvveis, for folket hadde vilje til å arbeide.
So we built the wall; and all the wall was joined together up to half its height: for the people had a mind to work.
So built we the wall; and all the wall was joined together unto the half thereof: for the people had a mind to work.
Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halve høyden, for folket hadde vilje til å arbeide.
Så bygde vi muren, og hele muren ble forent til halv høyde, og folket hadde vilje til å arbeide.
Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halv høyde, for folket hadde et sinn til å arbeide.
Så fortsatte vi å bygge muren, og hele muren ble koblet sammen halvveis opp; for folket arbeidet hardt.
Yet buylded we the wall, & ioyned it whole together, vnto ye halfe heigth. And the people were well mynded to labor.
So we built the wall, and all the wall was ioyned vnto the halfe thereof, and the heart of the people was to worke.
And so buylded we the wall, and it was ioyned whole together vnto the halfe heyght thereof: And the people were minded to labour.
So built we the wall; and all the wall was joined together unto the half thereof: for the people had a mind to work.
So we built the wall; and all the wall was joined together to half [the height] of it: for the people had a mind to work.
And we build the wall, and all the wall is joined -- unto its half, and the people have a heart to work.
So we built the wall; and all the wall was joined together unto half `the height' thereof: for the people had a mind to work.
So we built the wall; and all the wall was joined together unto half [the height] thereof: for the people had a mind to work.
So we went on building the wall; and all the wall was joined together half-way up: for the people were working hard.
So we built the wall; and all the wall was joined together to half [the height] of it: for the people had a mind to work.
So we rebuilt the wall, and the entire wall was joined together up to half its height. The people were enthusiastic in their work.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.
8De slo seg sammen for å komme og bekjempe Jerusalem og skape forvirring.
9Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem dag og natt for å beskytte oss.
10Juda sa: De som bærer byrdene er svak og det er så mye søppel at vi ikke klarer å bygge på muren.
11Våre fiender sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, dreper dem, og stanser arbeidet.
15Da våre fiender fikk vite at vi var varslet, hadde Gud gjort deres planer til intet, så vi vendte alle tilbake til arbeidet på muren, hver til sitt eget arbeid.
16Fra den dagen jobbet halvparten av mennene mine, mens den andre halvparten sto med spyd, skjold, buer og rustninger, og lederne sto bak hele Judas folk.
17De som bygde på muren og de som bar byrdene, gjorde arbeidet med den ene hånden og holdt et våpen med den andre.
18De som bygde, hadde alle sverdet festet rundt livet, og bygde slik, mens mannen som blåste i trompeten var ved min side.
19Jeg sa til de ledende, øvrighetsfolkene og de andre: Arbeidet er stort og vidstrakt, og vi er spredt langs muren langt fra hverandre.
20Når dere hører trompetens lyd, saml dere hos oss der. Vår Gud vil kjempe for oss.
21Så jobbet vi videre, og halvparten holdt spyd fra morgenrødens oppgang til stjernene kom frem.
22På den tiden sa jeg til folket: La alle være med sine tjenere om natten i Jerusalem, så vi kan ha vakter om natten og arbeide om dagen.
1Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært sint, og han hånte jødene.
2Han sa til sine brødre og de som var samlet i Samaria: Hva gjør disse maktesløse jødene? Skal vi la dem være? Skal de ofre? Vil de fullføre på en dag? Kan de gi liv til steinene fra grushaugene, disse som er brent?
3Tobja, ammonitten, var ved hans side og sa: Selv om de bygger, skal en rev komme opp og rive ned steinmuren deres.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
18Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd hadde vært god mot meg, og kongens ord som han hadde sagt til meg; og de svarte: La oss begynne å bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
20Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi vil starte å bygge. Men dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
15Muren ble fullført den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
16Da alle våre fiender hørte om det, og alle folkeslagene rundt oss så det, mistet de motet, for de innså at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
1Da Samballat, Tobia, Gesem araberen, og våre andre fiender hørte at jeg hadde bygd muren og det ikke var noen brudd igjen i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene,
2sendte Samballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen. Men de hadde onde hensikter mot meg.
5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet fra ditt ansikt, for de har provosert oppbyggere.
3Men Serubabel, Jesua og de andre lederne blant Israels folk svarte dem: Det er ikke rett at dere blir med oss og bygger et hus for vår Gud; vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
4Da gjorde folket i landet jødenes hender svake, og de forstyrret dem i deres arbeid med å bygge.
16Jeg arbeidet også med denne murens konstruksjon, og vi kjøpte ingen jorder, og alle mine tjenere samlet seg til arbeidet.
8Det skal kongen vite at vi har vært i provinsen Juda, til den store Guds hus, og man bygger det med store steiner og legger treverk i veggene. Arbeidet utføres raskt og lykkes godt i deres hender.
9Vi spurte de eldste og sa: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen på vestsiden av elven, sammen med Setar-Bosnai og deres følge, og sa: Hvem har gitt dere myndighet til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4Vi svarte dem og oppga navnene på mennene som arbeidet på denne bygningen.
12Det skal være kjent for kongen at jødene som har kommet opp fra deg til oss i Jerusalem, er i gang med å bygge den opprørske og onde byen. De fullfører murene og reparerer grunnvollene.
13La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
1Da judafolkets og Benjamins motstandere hørte at de hjemvendte begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
38Det andre takkekoret gikk motsatt vei, og jeg fulgte etter det, med halvparten av folket, ovenpå muren, opp til Ovnens tårn og til den brede muren,
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil falle fra arbeidet, og det vil ikke bli gjort. Men nå, styrk mine hender!
6I det sto det skrevet: Det er blitt hørt blant folkene, og Gesem sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og du vil bli deres konge,
4Byen var stor og vid, men det var få mennesker i den, og husene var ikke bygd.
7La dem arbeide på dette Guds hus, la jødenes leder og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
5Da gjorde lederne for Judas og Benjamins familier, prestene og levittene seg klare, alle som Gud hadde vekket til å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6Og alle omkring dem styrket dem med sølvkar, gull, gods, buskap og verdifulle gaver, i tillegg til alt det de ga frivillig.
13De som arbeidet, jobbet slik at arbeidet skred frem under deres ledelse; de fikk Guds hus satt i stand slik det skulle være og styrket det.
1Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, samlet folket seg som en mann i Jerusalem.
6til snekkere, bygningsarbeidere og murere, og for innkjøp av treverk og hugne steiner til reparasjonen av huset.
7Han sa til Juda: La oss bygge disse byene, omgi dem med murer og tårn, porter og bommer, for landet er fortsatt vårt. Vi har søkt Herren vår Gud, og han har gitt oss fred rundt oss. Så de bygde, og det lyktes for dem.
23Da innholdet i kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Simsai, skriveren, og deres følgesvenner, dro de straks til Jerusalem til jødene og stanset dem med makt og våpen.
16Vi vil gjøre kongen oppmerksom på at hvis byen blir gjenoppbygd og murene fullført, vil du ikke lenger ha kontroll over området bortenfor Eufrat.
11De svarte oss og sa: Vi er himmelens og jordens Guds tjenere, og vi bygger et hus som stod her for mange år siden, bygget og fullført av en stor konge i Israel.
9For vi er slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slavetid. Han har latt oss finne nåde hos kongene i Persia, slik at de har gitt oss livsnåde til å oppbygge vårt Guds hus og gjenopprette dets ruiner, og gitt oss en mur i Juda og Jerusalem.