Nehemja 5:9
Jeg sa videre: Det dere gjør er ikke bra. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre hedenske fiender?
Jeg sa videre: Det dere gjør er ikke bra. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre hedenske fiender?
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?
Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, for å unngå hånen fra folkeslagene, våre fiender?»
Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»
Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Bør dere ikke leve i respekt for Gud for å unngå hån fra våre fiender, hedningene?'
Og jeg sa videre: "Det dere gjør, er ikke godt. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå vanæren fra våre hedenske fiender?"
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av skammen fra de hedenske fiendene våre?
Jeg fortsatte: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå skammen fra våre fienders folkeslag?'
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
Then I said, 'What you are doing is not right. Shouldn’t you walk in the fear of our God to avoid the reproach of the nations, our enemies?'
Jeg sa også: 'Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av den vanære hedningene, våre fiender?'
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, de andre nasjonene?'
Also I said, It is not good that ye do: ought ye not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our emies?
Jeg sa også: Det er ikke bra det dere gjør; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hånet fra våre hedenske fiender?
Also I said, What you are doing is not good. Should you not walk in the fear of our God because of the reproach of the nations, our enemies?
Also I said, It is not good that ye do: ought ye not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our enemies?
Jeg fortsatte: Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av forakten fra våre fiender blant nasjonene?
Og jeg sa, 'Det dere gjør er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av vanæren fra våre fiendenasjoner?
Også sa jeg: Det dere gjør, er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, på grunn av hånden fra fienden, våre folkeslag?
Og jeg sa: Det dere gjør er ikke godt: burde dere ikke heller ha frykt for vår Gud, på grunn av den skammen som nasjonene kan påføre oss?
And I sayde: It is not good that ye do. Oughte ye not to walke in the feare of God, because of the rebuke of the Heythen oure enemies?
I said also, That which ye do, is not good. Ought ye not to walke in the feare of our God, for the reproche of the heathen our enemies?
And Nehemia saide, It is not good that ye do: Ought ye not to walke in the feare of our God, because of the rebuke of the heathen that are our enemies?
Also I said, It [is] not good that ye do: ought ye not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our enemies?
Also I said, The thing that you do is not good: ought you not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
And I say, `Not good `is' the thing that ye are doing; in the fear of our God do ye not walk, because of the reproach of the nations our enemies?
Also I said, The thing that ye do is not good: ought ye not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
Also I said, The thing that ye do is not good: ought ye not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
And I said, What you are doing is not good: is it not the more necessary for you to go in the fear of our God, because of the shame which the nations may put on us?
Also I said, "The thing that you do is not good. Ought you not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
Then I said,“The thing that you are doing is wrong! Should you not conduct yourselves in the fear of our God in order to avoid the reproach of the Gentiles who are our enemies?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og det var de som sa: Vi låner penger til kongens skatt med sikkerhet i våre jorder og vingårder.
5Likevel er vårt kjøtt like godt som våre brødres, og våre barn som deres barn; men se, vi må gi våre sønner og døtre til slaver, ja, noen av våre døtre er allerede slaver, og vi har ikke makt til å gjøre noe, for våre jorder og vingårder tilhører andre.
6Jeg ble veldig sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.
7Jeg overveide saken grundig og irettesatte de fremstående mennene og lederne, og sa til dem: Vil dere legge et slikt åk på deres brødre? Og jeg holdt en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: Vi har kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, så godt vi kunne, men nå vil dere selge deres brødre? Eller skal de selges tilbake til oss? Da tiet de og hadde ikke noe svar.
10Mine brødre, mine tjenere og jeg tar også penger og korn fra dem. La oss tilgi denne gjelden!
11Gi dem i dag tilbake deres jorder, vingårder, olivenlunder og hus, og gi dem også den hundrede delen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere krever fra dem.
12De svarte: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe fra dem. Vi vil gjøre som du har sagt. Og jeg kalte prestene og lot dem gi et løfte om å gjøre som dette ordet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
22Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.'
15De tidligere lederne, før meg, la tunge byrder på folket og tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket; men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
16Jeg arbeidet også med denne murens konstruksjon, og vi kjøpte ingen jorder, og alle mine tjenere samlet seg til arbeidet.
13Og etter alt det som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, spart oss mer enn vår skyld fortjente, og gitt oss en slik redning.
14Skulle vi da vende oss bort og bryte dine bud ved å inngå ekteskapelig samband med folk som har gjort disse avskyelighetene? Ville du ikke bli så sint på oss at du fullstendig utslettet oss, så ingen ble igjen og ingen redning var mulig?
9Vi spurte de eldste og sa: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
27Skal vi da høre om dere gjør denne store ondskapen og er troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
9For vi er slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slavetid. Han har latt oss finne nåde hos kongene i Persia, slik at de har gitt oss livsnåde til å oppbygge vårt Guds hus og gjenopprette dets ruiner, og gitt oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Men nå, hva skal vi si, vår Gud? Etter alt dette, for vi har forlatt dine bud,
27hvis jeg ikke fryktet fiendens hån, at deres fiender kunne misforstå, at de kunne si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette.
19Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
13Han var leiet for å gjøre meg redd slik at jeg skulle handle slik og synde, så de kunne ha en grunn til å gi meg et dårlig rykte for å skade meg.
14Min Gud, husk Tobia og Samballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg!
6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og tør ikke løfte ansiktet til deg, min Gud! For våre synder har vokst opp over hodene våre, og vår skyld når opp til himmelen.
7Fra våre forfedres dager og helt til nå har vi vært i stor skyld. For våre synder er vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik det er i dag.
4Hør, vår Gud, vi er hånet, la deres spottende ord vende tilbake på deres eget hode og overgi dem til fiendskap i et land av fangenskap.
5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet fra ditt ansikt, for de har provosert oppbyggere.
10Og nå planlegger dere å ta Jerusalems og Judas barn som slaver og slavepiker. Er dette ikke bare å legge enda mer skyld på dere for Herren, deres Gud?
11Våre fiender sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, dreper dem, og stanser arbeidet.
12Da de jødene som bodde nær dem kom og sa dette til oss ti ganger fra alle steder de kunne komme fra,
15slik tenker jeg nå i disse dager å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
13De sa til dem: 'Dere skal ikke føre fangene hit, for da bringer dere skyld over oss for Herren. Det dere gjør vil legge til våre synder og skyld, for vi har stor skyld allerede, og det er stor vrede over Israel.'
16Da alle våre fiender hørte om det, og alle folkeslagene rundt oss så det, mistet de motet, for de innså at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
17Jeg irettesatte de fremste i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør ved å vanhellige sabbatsdagen?
18Gjorde ikke fedrene deres slik, og brakte vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere øker Hans vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten.
13Du selger folket ditt uten profitt, du setter ingen høy verdi på dem.
1Da dette var fullført, kom lederne fram til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landets folk med deres avskyelige handlinger, nemlig kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
32Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag.
22Se til at dere ikke forsømmer dette, for hvorfor skulle skade spre seg til skade for kongene?
35De tjente deg ikke i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, i det brede og rike land du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til.
1Herre, husk hva som har skjedd oss, se på vår vanære.
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil falle fra arbeidet, og det vil ikke bli gjort. Men nå, styrk mine hender!
14Så inspiserte jeg alt og sa til de ledende, øvrigfolk og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk den store og mektige Herren, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.
9Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem dag og natt for å beskytte oss.
13Som det er skrevet i Mose lov, har alt dette onde rammet oss; likevel har vi ikke ydmykt bedt foran Herren vår Guds ansikt, så vi kunne vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren vært nøye på det onde og latt det komme over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine handlinger som han har utført; men vi har ikke lyttet til stemmen hans.
19Din ondskap skal tukte deg, dine viker skal straffe deg. Vit og erkjenn at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Hærskarenes Gud.
2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut? Du er jo ikke syk. Dette må være hjertet ditt som er bedrøvet. Jeg ble svært redd.
9Derfor har jeg gjort dere foraktet og ydmyket blant hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men gjør forskjell på folk i loven.
23Alt som er pålagt av himmelens Gud, skal nøye gjøres for himmelens Guds hus, slik at det ikke skal komme vrede over kongens og hans sønners rike.