4 Mosebok 14:3
Hvorfor fører Herren oss til dette landet, så vi faller for sverdet, og våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet, så vi faller for sverdet, og våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Why is the LORD bringing us to this land only to fall by the sword? Our wives and children will be taken as plunder. Wouldn't it be better for us to return to Egypt?
Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
And wherefore hath the LORD brought us unto this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be a prey? were it not better for us to return into Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Why has the LORD brought us to this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be prey? Would it not be better for us to return to Egypt?
And wherefore hath the LORD brought us unto this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be a prey? were it not better for us to return into Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverd? Våre koner og små barn vil bli bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og barn vil komme i fremmede hender. Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?
Wherfore hath the Lorde broughte vs vnto this londe to fall apon the swerde that both oure wyues and also oure childre shulde be a praye? is it not better that we returne vnto Egipte agayne?
Wherfore bryngeth the LORDE vs in to this lande, that oure wyues shulde fall thorow the swerde, and ouer children be a praye? Is it not better, that we go agayne in to Egipte?
Wherefore nowe hath the Lorde brought vs into this lande to fall vpon the sworde? Our wiues, and our children shall be a pray: were it not better for vs to returne into Egypt?
Wherfore hath the Lorde brought vs vnto this lande to fall vpon the sworde, and that our wyues and our chyldren should be a pray? Were it not better that we returne vnto Egypt agayne?
And wherefore hath the LORD brought us unto this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be a prey? were it not better for us to return into Egypt?
Why does Yahweh bring us to this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: wouldn't it be better for us to return into Egypt?
and why is Jehovah bringing us in unto this land to fall by the sword? our wives and our infants are become a prey; is it not good for us to turn back to Egypt?'
And wherefore doth Jehovah bring us unto this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: were it not better for us to return into Egypt?
And wherefore doth Jehovah bring us unto this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: were it not better for us to return into Egypt?
Why is the Lord taking us into this land to come to our death by the sword? Our wives and our little ones will get into strange hands: would it not be better for us to go back to Egypt?
Why does Yahweh bring us to this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: wouldn't it be better for us to return into Egypt?"
Why has the LORD brought us into this land only to be killed by the sword, that our wives and our children should become plunder? Wouldn’t it be better for us to return to Egypt?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypten.
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
11De sa til Moses: 'Var det ikke nok graver i Egypt, siden du har ført oss hit i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
12Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
1Da ropte hele menigheten høyt, hevet stemmene og gråt hele natten.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare kunne dø her i ørkenen.
3Folket kranglet med Moses og sa: «Hvis bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, bare for å dø her, vi og dyrene våre?
5Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintrær eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.
3Israels barn sa til dem: "Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult."
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd for å bli ødelagt.
28Hvor skal vi dra? Våre brødre har gjort vårt hjerte mismodig og sagt: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har sett anakittenes barn der.
3Folket tørstet etter vann, og klaget mot Moses: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg og mine barn og buskap dø av tørst?
28slik at innbyggerne i landet du førte oss fra, ikke skal si: 'Fordi Herren ikke kunne føre dem inn i landet han lovet, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Du vil også herske over oss?
14Du har ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i arv. Vil du også blinde disse menneskene? Vi kommer ikke opp."
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og ikke følger Herren deres Guds røst,
14men sier: Nei, vi vil til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av trompet, eller lide hungersnød; der vil vi bli.
17Men vi vil være bevæpnet og rede foran israelittenes ansikt, til vi har ført dem til deres sted, og våre småbarn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
18Vi vender ikke tilbake til våre hus før hver av israelittene har inntatt sin arv.
15at våre fedre gikk ned til Egypt, og vi bodde lenge i Egypt. Egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
16Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt, og nå er vi i Kades, ved grensens utkant.
6De spurte ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, han som ledet oss gjennom ørkenen, et land øde og fullt av groper, et land tørt og med dødsskygge, et land som ingen hadde reist gjennom, hvor intet menneske bodde?
7Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
12Israels barn sa til Moses: Se, vi er i ferd med å dø! Vi skal omkomme, vi omkommer alle!
8Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.
9Bare vær ikke gjenstridige mot Herren! Frykt ikke for folket i landet, for de vil bli som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, men Herren er med oss. Frykt ikke dem!
5Folket klagde mot Gud og Moses: Hvorfor førte dere oss ut av Egypt for å dø i ødemarken? Her er det verken brød eller vann, og vi hater dette elendige brødet.
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
21De sa til dem: Herren skal se dere og dømme dere, fordi dere har gjort oss stinkende for farao og hans tjenere, ved å gi dem et sverd i hånden til å drepe oss med.
22Da vendte Moses seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort vondt mot dette folket? Hvorfor sendte du meg?
7Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan, bare for å overgi oss i amorittenes hånd så de kunne ødelegge oss? Hadde vi bare vært fornøyde og blitt på den andre siden av Jordan!
17Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.
17Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset. Han gjorde store tegn foran øynene våre, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi gikk igjennom.
39Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
9Moses svarte: Vi vil dra med våre unge og gamle, våre sønner og døtre, med sauene og buskapen. For det er en høytid for Herren.
10Han sa til dem: Måtte Herren være med dere, hvis jeg lar dere og barna dra, men pass på, for dere har noe ondt i tankene.
15Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinner leve?
39Men våre fedre ville ikke være lydige, men avviste ham og vendte i hjertet tilbake til Egypt,
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele denne store og fryktelige ørkenen, som dere så, på vei til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
26Våre småbarn, våre koner, vår buskap og alt vårt gods skal bli her i byene i Gilead.
6Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
3For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han skal si oss.
40Men dere, vend dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.