Salmenes bok 106:11
Vannet dekket deres motstandere, ingen av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ingen av dem ble igjen.
Og vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem var igjen.
Og vannet dekket deres fiender; ikke en av dem ble tilbake.
Vannene dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ikke en av dem ble igjen.
Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
Vannmassene dekket deres fiender, så ikke en eneste ble spart.
Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
Vannet dekket deres fiender, ikke en av dem ble tilbake.
The waters covered their adversaries; not one of them survived.
Vannet dekket deres fiender, det var ikke en av dem igjen.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake.
And the waters covered their enemies; there was not one of them left.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
Vannene dekket deres motstandere. Det var ikke en av dem igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake.
Og vannet dekket deres fiender; alle gikk til grunne.
And the waters{H4325} covered{H3680} their adversaries;{H6862} There was not one{H259} of them left.{H3498}
And the waters{H4325} covered{H3680}{(H8762)} their enemies{H6862}: there was not one{H259} of them left{H3498}{(H8738)}.
As for those yt troubled them, the waters ouerwhelmed the, there was not one of the left.
And the waters couered their oppressours: not one of them was left.
As for their aduersaries the waters ouerwhelmed them: there was not one of them left remayning.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
The waters covered their adversaries. There was not one of them left.
And waters cover their adversaries, One of them hath not been left.
And the waters covered their adversaries; There was not one of them left.
And the waters covered their adversaries; There was not one of them left.
And the waters went over their haters; all of them came to an end.
The waters covered their adversaries. There was not one of them left.
The water covered their enemies; not even one of them survived.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Herren sa til Moses: 'Strekk ut hånden din over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
27 Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake i sin vanlige strøm. Egypterne flyktet mot det, men Herren drev dem inn i havet.
28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne i hele faraos hær, som hadde fulgt etter dem i havet. Ikke én av dem ble igjen.
29 Men Israels barn gikk tørrskodd gjennom havet, og vannet sto som en mur til deres høyre og venstre side.
30 Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.
7 Våre fedre i Egypt forstod ikke dine underfulle gjerninger, de husket ikke din store barmhjertighet, men gjorde opprør ved havet, det Røde Hav.
8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
9 Han truet det Røde Hav, og det ble tørt, han førte dem gjennom dypene som en ørken.
10 Og han frelste dem fra fiendens hånd, og fridde dem fra fiendens makt.
53 Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.
4 Han kastet faraos vogner og hæren hans i havet, og hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet.
5 Avgrunnene skjulte dem; de sank til bunns som en stein i det dype vannet.
7 I din store herlighet slo du ned motstanderne; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som strå.
8 Og ved pusten fra din vrede samlet vannene seg, elvene sto som en haug, dybdene stivnet midt i havet.
9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil ta byttet; jeg vil tilfredsstille min lyst på dem; jeg vil trekke sverdet, min hånd skal ødelegge dem.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
11 Du skilte havet foran dem, slik at de gikk midt igjennom på tørt land, og du kastet deres forfølgere i dypet som en stein i mektige vann.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans lov.
29 I tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, mens egypterne druknet da de forsøkte å gjøre det samme.
4 og hva han gjorde med egypternes hær, deres hester og vogner, når han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren lot dem gå under, slik de er til denne dag.
3 da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
4 Da ville vannet ha oversvømt oss, en flom ville ha gått over vår sjel.
5 De stolte vannene ville ha gått over vår sjel.
21 Moses rakte ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å gå tilbake ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet tørt land, og vannet delte seg.
22 Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
23 Egypterne forfulgte dem og kom etter midt i havet, alle faraos hester, vogner og ryttere.
12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
6 Han gjorde havet om til tørt land; de gikk til fots over elven; der gledet vi oss i ham.
3 Havet så det og rømte, Jordan snudde tilbake.
16 Du løste ditt folk med din arm, Jakobs og Josefs barn. Sela.
19 For da faraos hester, vogner og ryttere kom inn i havet, lot Herren vannet i havet komme tilbake over dem; men Israels barn gikk på det tørre midt i havet.
13 han som delte det Røde Hav i to, for hans kjærlighet varer evig,
14 og lot Israel gå midt igjennom det, for hans kjærlighet varer evig,
15 men kastet farao og hans hær i det Røde Hav, for hans kjærlighet varer evig;
29 Han forvandlet deres vann til blod, og drepte fiskene deres.
1 Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.
7 Josva og hele krigsfolket med ham overrasket dem ved vannet Merom og angrep dem.
8 Herren ga dem i Israels hånd, og de slo dem og forfulgte dem til den store byen Sidon, til Misrefot-Majim, og til Mispedalen i øst, og de slo dem til det ikke var noen overlevende.
23 For Herren deres Gud tørket opp vannet i Jordan foran dere til dere hadde krysset over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket opp foran oss til vi hadde krysset over.
21 Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.
13 Han skilte havet og lot dem gå gjennom det, og samlet vannene som en haug.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utslettet.
10 Er du ikke den som tørket ut havet, det store dypets vann? Den som gjorde havets dyp til en vei, så de gjenløste kunne gå gjennom?
9 Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen når de hadde slått leir ved havet, alle faraos vognhester, ryttere og hær, ved Pi-Hakirot, rett overfor Baal-Sefon.
15 Herren skal forbanne Egypts havbukt og svinge hånden over elven med sin mektige vind. Han skal slå den i sju bekker og la folk gå over tørskodd.
22 underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av strømmene.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; han reddet dem fra trengslene.
13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra trengslene.
15 Du trampet på havet med dine hester, gjennom mengden av store vann.