1 Krønikebok 13:11
Og David var opprørt fordi Herren hadde rammet Uzza; derfor kalles stedet den dag i dag Perez-Uzza.
Og David var opprørt fordi Herren hadde rammet Uzza; derfor kalles stedet den dag i dag Perez-Uzza.
David ble opprørt fordi Herren brøt ut mot Ussa; derfor kalles stedet Peres-Ussa den dag i dag.
David ble sint fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Peres-Ussa, slik det heter den dag i dag.
David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa. Han kalte stedet Peres-Ussa, og slik heter det den dag i dag.
David ble sint fordi Herren hadde rammet Ussa, og han kalte stedet Peres-Ussa, som det kalles den dag i dag.
Og David ble misfornøyd fordi Herren hadde slått Uzza, og han kalte stedet Perez-Uzza til denne dag.
David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Perez-Ussa til denne dag.
David ble sint fordi Herren hadde brutt gjennom mot Ussa, og han kalte det stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag.
David ble misfornøyd fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa; stedet heter derfor Peres-Ussa til denne dag.
David ble dypt berørt, for Herren hadde rammet Uzza, og derfor kalles dette stedet i dag Perezuzza.
David ble misfornøyd fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa; stedet heter derfor Peres-Ussa til denne dag.
David ble vred fordi Herren hadde slått Uzza, og stedet ble kalt Peres-Uzza helt til denne dag.
David was angry because the LORD had burst out against Uzza, so he named that place Perez-Uzza, as it is called to this day.
David ble opprørt fordi Herren hadde slått Uzza ned. Han kalte det stedet Peres-Uzza, og det heter det til denne dag.
Da blev David ilde tilfreds, fordi Herren havde revet et Rift paa Ussa, og han kaldte det samme Sted Perez-Ussa indtil denne Dag.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: wherefore that place is called Perez-uzza to this day.
David ble opprørt fordi Herren hadde slått Uzza, derfor kalles det stedet Perez-Uzza den dag i dag.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: therefore that place is called Perezuzza to this day.
David ble opprørt fordi Herren hadde slått udover Uzza; og han kalte stedet Perez Uzza, helt til denne dag.
Dette mislikte David, fordi Herren hadde brutt ut mot Uzza, og stedet ble kalt Peres-Uzza til denne dag.
David ble fortvilet fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte det stedet Perez-Ussa, som det heter den dag i dag.
Og David ble harm på grunn av Herrens utbrudd mot Ussa, og han kalte det stedet Perez-Ussa, som det heter den dag i dag.
And David was displeased, because Jehovah had broken forth upon Uzza; and he called that place Perez-uzza, unto this day.
The was Dauid sory, because ye LORDE had made soch a rente vpo Vsa, and called the place Perez Vsa, vnto this daye.
And Dauid was angrie, because the Lorde had made a breach in Vzza, and he called the name of that place Perez-vzza vnto this day.
And Dauid was out of quiet because the Lorde had rent a rent in Uzza, and he called the name of that place, the renting of Uzza, vnto this day.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: wherefore that place is called Perezuzza to this day.
David was displeased, because Yahweh had broken forth on Uzza; and he called that place Perez Uzza, to this day.
And it is displeasing to David, because Jehovah hath made a breach upon Uzza, and one calleth that place `Breach of Uzza' unto this day.
And David was displeased, because Jehovah had broken forth upon Uzza; and he called that place Perez-uzza, unto this day.
And David was displeased, because Jehovah had broken forth upon Uzza; and he called that place Perez-uzza, unto this day.
And David was angry because of the Lord's outburst of wrath against Uzza, and he gave that place the name Perez-uzza, to this day.
David was displeased, because Yahweh had broken forth on Uzza; and he called that place Perez Uzza, to this day.
David was angry because the LORD attacked Uzzah; so he called that place Perez Uzzah, which remains its name to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da de kom til Nakhons treskeplass, strakte Uzzah ut hånden og grep fatt i arken til Gud, for oksen ristet arken.
7Herren ble harm på Uzzah; Gud straffet ham for hans feil der, og han døde ved arken til Gud.
8David ble opprørt fordi Herren hadde straffet Uzzah, og han kalte stedet Perez-Uzzah frem til i dag.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
10Derfor ville David ikke føre arken til Herren inn i byen, men han tok den til huset til Obededom, Gittiten.
9Og da de kom til treskeplassen til Chidon, strakte Uzza ut hånden for å støtte arken, for oksene snublet.
10Og Herrens vrede ble tent mot Uzza, og Han slo ham fordi han strakte ut hånden mot arken; og der døde han foran Gud.
12Og David ble redd for Gud den dagen, og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark hjem til meg?
13Så førte David ikke arken med seg til Davids by, men førte den bort til huset til Obed-Edom, gittiten.
6Og David dro opp med hele Israel til Baalah, det vil si til Kirjat-Jearim, som tilhørte Juda, for å hente arken til Gud, Herren som bor mellom kerubene, hvis navn er nevnt over den.
7Og de fraktet Guds ark på en ny vogn ut av huset til Abinadab; Uzza og Ahio kjørte vognen.
20Og David kom til Baalperasim, og David slo dem der og sa: Herren har brutt frem mot mine fiender foran meg, som vannbølger. Derfor kalte han stedet Baalperasim.
7Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
11Så kom de opp til Baalperazim; og David slo dem der. Da sa David: Gud har brutt inn i fiendene mine ved min hånd, som vannene bryter frem; derfor kalte de stedet Baalperazim.
7Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: «Herrens ark kan ikke bli hos oss; for hans hånd hviler tungt over oss og over Dagon, vår gud.»
2David reiste seg og dro med alt folket som var med ham fra Baale i Juda for å hente arken til Gud, som kalles ved navnet til Herren over hærer, som bor mellom kjerubene.
3De satte arken til Gud på en ny vogn og førte den ut av Abinadabs hus i Gibea: Uzzah og Ahio, sønnene til Abinadab, førte den nye vognen.
18Og de motsatte seg Ussija kongen og sa til ham: Du har ikke rett, Ussija, til å brenne røkelse for Herren; bare prestene, sønnene av Aaron, er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har overtrådt; dette vil ikke ære deg foran Herren Gud.
19Da ble Ussija sint, og han hadde en røkelsesbrenner i hånden for å brenne røkelse. Mens han ble sint på prestene, brøt spedalskhet ut i pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.
1Og David bygde hus for seg selv i Davids by, og han gjorde i stand et sted for Guds ark, og satte opp et telt for det.
2Deretter sa David, Bare levittene skal bære Guds ark; for dem har HERREN utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alltid.
3Og David samlet hele Israel i Jerusalem for å hente HERRENs ark til det stedet han hadde gjort i stand for den.
12og sa til dem: Dere er lederne for fedrene til levittene; helliggjør dere selv, så dere kan bringe HERRENs, Israels Guds, ark til det stedet jeg har forberedt for den.
13For fordi dere ikke gjorde det i begynnelsen, har HERREN vår Gud straffet oss, fordi vi ikke søkte ham i riktig rekkefølge.
16Og da engelen strakte ut hånden sin over Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren på ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; stopp nå hånden din. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Araunah jebusitten.
17Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
18Og Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Araunah jebusitten.
29Og det skjedde at da han trakk hånden tilbake, kom hans bror ut; hun sa: Hvordan har du brutt fram? Dette bruddet skal være på deg, derfor fikk han navnet Peres.
4Men Guds ark hadde David brakt opp fra Kirjatjearim til stedet som David hadde forberedt: for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
27Og da hun hadde sørget ferdig, sendte David bud for å hente henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mislikte Gud.
14Likevel, fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å håne, skal barnet som blir født av deg, helt sikkert dø.
15Og Natan dro tilbake til sitt hus. Og Herren lot barnet som Uria hadde fått med David, bli veldig sykt.
12Det ble sagt til kong David: Herren har velsignet huset til Obededom og alt som tilhører ham, på grunn av Guds ark. Så David gikk og hentet Guds ark fra huset til Obededom inn i Davids by med glede.
21Og Araunah sa: Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener? Og David sa: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan bli stanset fra folket.
30Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
18Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
11Så sendte de bud og samlet alle filistrenes ledere, og sa: «Send bort Herrens ark, Israels Gud, og la den gå tilbake til sitt eget sted, så den ikke ødelegger oss og vårt folk; for det var en dødelig ødeleggelse over hele byen; Guds hånd hviler tungt der.»
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
17De førte inn Herrens ark og satte den på sin plass, midt i teltet som David hadde satt opp for den; og David ofret brennoffer og fredsoffer foran Herren.
9Og se, hvis den går opp langs sin egen kyst til Bet-Sjemesj, da har han gjort oss denne store uretten; men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var bare en tilfeldighet.
7Og David bodde i slottet; derfor kalte de den Davids by.
24Joab, sønn av Zeruiah, begynte å telle, men han fullførte ikke, for det kom vrede over Israel; og antallet ble ikke ført inn i kong Davids krønike.
22Da sa David til Ornan: Gi meg stedet for denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der til Herren: du skal gi det til meg for full pris, så pesten kan stanses fra folket.
3Og la oss hente Guds ark, for vi har ikke spurt om den i Sauls dager.
2Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
25Så David, de eldste i Israel, og kapteinene over tusener, dro for å hente HERRENs paktark fra Obededom hus med glede.
15Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
28Den dagen da David så at Herren hadde svart ham ved treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
19Og han slo mennene fra Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens ark; han slo av folket femti tusen og tre og seksti menn; og folket sørget, fordi Herren hadde straffet mange av dem hardt.