1 Krønikebok 17:13
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn; jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg gjorde med de før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn; jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg gjorde med de før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
«Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.»
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, som jeg gjorde med han som var før deg.
Jeg vil være en far for ham, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunn bort fra ham, slik jeg tok den bort fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
«Jeg skal være hans far, og han skal være min sønn; og jeg vil ikke fjerne min miskunn fra ham, slik jeg tok den fra den som var før deg.»
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
"Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min nåde vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg."
I will be his father, and he will be my son. I will never withdraw my steadfast love from him as I did from the one who was before you.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg.
Jeg, jeg vil være ham en Fader, og han, han skal være mig en Søn, og jeg vil ikke lade min Miskundhed vige fra ham, saasom jeg lod den vige fra ham, som var før dig.
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took it from him that was before thee:
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham slik jeg tok den fra han som var før deg.
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took it from him who was before you:
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg.
Jeg skal være en far for ham, og han skal være en sønn for meg, og min nåde vil jeg ikke ta bort fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg,
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn; og jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg;
Jeg vil være hans far, og han vil være min sønn; og jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, som jeg tok den fra ham som var før deg;
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my lovingkindness away from him, as I took it from him that was before thee;
I wyl be his father, and he shal be my sonne. And I wyl not withdrawe my mercy from him, as I haue withdrawen it fro him that was before the:
I wil be his father, and he shalbe my sonne, aud I will not take my mercie away from him, as I tooke it from him that was before thee.
I wilbe his father, and he shalbe my sonne, and I will not take my mercie away from him, as I toke it from hym that was before thee.
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took [it] from [him] that was before thee:
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my loving kindness away from him, as I took it from him that was before you;
I am to him for a father, and he is to Me for a son, and My kindness I turn not aside from him as I turned it aside from him who was before thee,
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my lovingkindness away from him, as I took it from him that was before thee;
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my lovingkindness away from him, as I took it from him that was before thee;
I will be to him a father and he will be to me a son; and I will not take my mercy away from him as I took it from him who was before you;
I will be his father, and he shall be my son. I will not take my loving kindness away from him, as I took it from him that was before you;
I will become his father and he will become my son. I will never withhold my loyal love from him, as I withheld it from the one who ruled before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og når dine dager er oppfylt, og du skal hvile med dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer etter deg, som skal utgå fra dine indre, og jeg vil etablere hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil etablere hans kongestol for alltid.
14Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Hvis han gjør urett, vil jeg straffe ham med menneskers ris og menneskers pisker;
15Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
16Og ditt hus og ditt kongedømme skal være etablert for alltid foran deg: din trone skal være etablert for alltid.
10I tillegg vil jeg se til at alle dine fiender blir underlagt. Videre sier jeg til deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Og det skal skje, når tiden din er over og du går til dine fedre, at jeg vil reise opp din etterkommer etter deg, som skal være av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans rike.
12Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
10Han skal bygge et hus for mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil etablere tronen for hans rike over Israel for alltid.
11Nå, min sønn, må Gud være med deg; må du lykkes i å bygge huset for Herren din Gud, som han har sagt til deg.
14Men jeg vil la ham bo i mitt hus og mitt rike for alltid, og hans trone skal bli grunnfestet for evig.
5Og av alle mine sønner, (for Herren har gitt meg mange sønner,) har han valgt Salomo, min sønn, til å sitte på tronen for Herrens rike over Israel.
6Og han sa til meg: Din sønn Salomo skal bygge mitt hus og mine gårdsrom; for jeg har valgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.
7Dessuten vil jeg etablere hans rike for alltid, hvis han er trofast mot å gjøre mine bud og mine dommer, som på denne dag.
25Jeg vil også sette hans hånd over havet, og hans høyre hånd over elvene.
26Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud, og klippen min frelse.
27Også vil jeg gjøre ham til min førstefødte, høyere enn jordens konger.
28Min barmhjertighet vil jeg bevare for ham for all evighet, og min avtale vil stå fast med ham.
29Hans ætt vil jeg også gjøre i stand til å bestå for alltid, og hans trone som dagene i himmelen.
30Hvis hans barn forlater min lov, og ikke vandrer i mine dommer;
11Herren har sverget i sannhet til David; han vil ikke vike fra det; av din avkoms frukt vil jeg sette en på din trone.
12Hvis dine barn holder min pakt og mitt vitnesbyrd som jeg vil lære dem, skal deres barn også sitte på din trone for alltid.
18Da vil jeg fastsette tronen for ditt rike i samsvar med det jeg har inngått med din far David, og sagt: Ingen skal mangle å herske i Israel.
33Likevel vil jeg ikke ta bort min barmhjertighet fra ham, og ikke la min trofasthet svikte.
7Jeg vil kunngjøre det jeg har bestemt: Herren har sagt til meg: Du er min Sønn; i dag har jeg født deg.
5Da vil jeg etablere tronen for ditt rike over Israel for evig, slik jeg lovet din far David, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann på tronen i Israel.
12Likevel, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far David; men jeg vil ta det fra din sønns hånd.
35Jeg har sverget at jeg ikke vil ta til orde mot David.
36Hans ætt skal vare for alltid, og hans trone som solen.
23Og jeg vil feste ham som en peil på et sikkert sted; han skal være en herlig trone for sitt fars hus.
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et godt land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
16Nå, derfor, o Herre, Israels Gud, hold med din tjener David, min far, det du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann i mitt påsyn som sitter på Israels tron; likevel slik at dine barn tar vare på sin vei for å følge min lov, som du har vandret foran meg.
37Og jeg vil ta deg, og du skal regjere i henhold til alt som sjelen din begjærer, og du skal være konge over Israel.
38Og jeg vil ta deg, og du skal regjere etter alt det hjertet ditt ønsker, og være konge over Israel.
39Og jeg vil for dette plage Davids ett, men ikke for alltid.
6Og Salomo sa: Du har vist stor barmhjertighet mot din tjener David, min far. For han vandret foran deg i sannhet, rettferdighet og med et oppriktig hjerte; og du har vist stor godhet mot ham ved å gi ham en sønn som skal sitte på tronen hans, slik det er i dag.
35Og jeg vil heve opp en trofast prest for meg, som skal gjøre i samsvar med det som er i mitt hjerte og sinn: og jeg vil bygge ham et sikkert hus; og han skal gå foran min salvede for alltid.
19Likevel skal du ikke bygge huset; men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
34Og når det gjelder at han reiste ham opp fra de døde, nå ikke mer å vende tilbake til fordervelse, sa han således: Jeg vil gi dere de trygge nådene fra David.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
5Og se, jeg har til hensikt å bygge et hus til Herren min Gud, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus til mitt navn.
4For at Herren må oppfylle sitt løfte som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn følger sin vei, ved å vandre foran meg i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg (sa han) en mann på Israels trone.
25Derfor, Herre, Gud av Israel, hold med din tjener David, min far, hva du lovte ham, og sa, Det skal ikke mangle en mann i mitt påsyn for å sitte på Israels trone; så lenge dine barn følger sin vei, så de vandrer foran meg som du har vandret.
5For til hvilken av englene sa han noen gang, Du er min Sønn, i dag har jeg født deg? Og igjen, Jeg vil være en Far for ham, og han skal være min Sønn?
17For så sier Herren; David vil aldri mangle en mann til å sitte på tronen til Israels hus;
9Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer fra deg, skal bygge huset for mitt navn.
34Likevel vil jeg ikke ta hele kongeriket ut av hånden hans, men jeg vil gjøre ham prins i hele sin tid for Davids, min tjener, skyld, som jeg har valgt, fordi han holdt mine bud og mine forskrifter:
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg ønsket å bygge et hus til Herrens navn, min Gud.
23Derfor, la nå, Herre, det som du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for alltid, og gjør som du har sagt.
3For jeg var min fars kjære sønn, elsket i min mors øyne.