1 Krønikebok 17:16
Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?'
Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
David, kongen, kom og satte seg for HERREN og sa: «Hvem er jeg, HERRENS Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?»
Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
Then King David went in and sat before the LORD, and he said: "Who am I, LORD God, and what is my house, that you have brought me this far?
Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da kom Kong David og blev for Herrens Ansigt og sagde: Hvo er jeg, Herre Gud, og hvad er mit Huus, at du haver ført mig hidindtil?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Og kong David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is my house, that you have brought me this far?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min slekt, at du har ført meg hit til nå?
kynge Dauid came and sat him downe before the LORDE, and sayde: O LORDE God, who am I? and what is my house, yt thou hast broughte me thus farre?
And Dauid the King went in and sate before the Lord & said, Who am I, O Lord God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
And Dauid the king came and sate before the Lord, and sayde: What am I O Lord God, and what is myne houshold, that thou hast promoted me thus farre?
¶ And David the king came and sat before the LORD, and said, Who [am] I, O LORD God, and what [is] mine house, that thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, Who am I, Yahweh God, and what is my house, that you have brought me thus far?
And David the king cometh in and sitteth before Jehovah, and saith, `Who `am' I, O Jehovah God, and what my house, that Thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Jehovah God, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Jehovah God, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in and took his seat before the Lord, and said, Who am I, O Lord God, and what is my family, that you have been my guide till now?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, "Who am I, Yahweh God, and what is my house, that you have brought me thus far?
David Praises God King David went in, sat before the LORD, and said:“Who am I, O LORD God, and what is my family, that you should have brought me to this point?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17I samsvar med alle disse ordene og i forhold til denne visjonen talte Natan til David.
18Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
19Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om tilstanden til huset mitt for din tjener for en lang tid fremover. Og er dette menneskers måte, Herre Gud?
20Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For ditt ords skyld, og i samsvar med hjertet ditt, har du gjort alle disse store ting, for å la din tjener vite dem.
17Og dette var en liten ting for deg, Gud; du har også talt om din tjener sin ett for lengre tid fremover og har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.
19O Herre, for din tjeners skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du gjort all denne storheten, ved å gjøre kjent alle disse store tingene.
1Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens pakt- ark forblir fortsatt under gardiner.
15I tråd med alle disse ordene, og ifølge denne visjonen, talte Natan til David.
3Og denne natten kom Guds ord til Natan og sa til ham:
4"Gå og si til min tjener David: Slik sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dagen; jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
6Overalt jeg har gått med hele Israel, har jeg talt til dommerne i Israel, som jeg har gitt i oppdrag å lede mitt folk, og spurt: "Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?"
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
5Gå og si til min tjener David: Slik sier Herren: Vil du bygge meg et hus å bo i?
25For du, min Gud, har sagt til din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har jeg funnet i mitt hjerte å be til deg.
26Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
25Og nå, Herre Gud, må ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bli etablert for alltid, og gjør som du har sagt.
26Og la navnet ditt bli forherliget for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud over Israel; og la huset til din tjener David bli etablert foran deg.
27For du, Herre over hærskarene, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
1Da sa David: Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for de brente ofrene for Israel.
2Så reiste kong David seg på føttene og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk: Jeg har hatt i mitt hjerte å bygge et hvilehus for paktsarken til Herren, og for fotstolen til vår Gud, og jeg har gjort i stand til bygget.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg ønsket å bygge et hus til Herrens navn, min Gud.
17Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
18Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himmelene kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
17Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
27Er dette noe min herre kongen har gjort, men ikke informert din tjener om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
28Da svarte kong David og sa: Kall på Batseba. Og hun kom inn til kongen og sto foran ham.
7Og Natan sa til David: Du er mannen. Slik sier Herren, Gud av Israel: Jeg salvet deg som konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd;
26Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himmelens himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget?
4Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
1Og det skjedde, da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro rundt seg fra alle sine fiender;
2At kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står i telt og gardiner.
17Og det var i hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herren Israels Gud.
18Herren sa til David, min far, siden du hadde det i hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
15Han sa, Velsignet være Herren Israels Gud, som talte til David, min far, og oppfylte det med sin hånd, og sa,
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
32Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.
23Derfor, la nå, Herre, det som du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for alltid, og gjør som du har sagt.
7Nå var det i hjertet til min far David å bygge et hus til Herren, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i å ha dette i ditt hjerte.
18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars hus i Israel, at jeg skulle bli svigersønn til kongen?'
24Og Nathan sa: Min herre, konge, har du virkelig sagt: Adonijah skal regere etter meg, og han skal sitte på min trone?
10Derfor velsignet David Herren foran hele menigheten, og David sa: "Velsignet være du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet."
20Og David sa til hele menigheten: "Nå velsign Herren deres Gud." Og hele menigheten velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene sine, og tilbad Herren og kongen.
7Og nå, O Herre min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far; og jeg er bare en ung mann: jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.
12David innså at Herren hadde gjort ham til konge over Israel, og at han hadde hevet hans rike for sitt folks skyld.
10Herren har derfor oppfylt sitt ord som han har talt; jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.