1 Krønikebok 21:20
Og Ornan snudde seg, og så engelen; og hans fire sønner skjulte seg. Nå var Ornan i ferd med å treske hvete.
Og Ornan snudde seg, og så engelen; og hans fire sønner skjulte seg. Nå var Ornan i ferd med å treske hvete.
Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. Ornan jobbet med hvete på treskeplassen.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg. Ornan drev og tresket hvete.
Da Ornan vendte seg om, så han engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg; men Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. For Ornan var opptatt med å treske hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan drev med tresking av hvete.
When Ornan turned and saw the angel, he and his four sons who were with him hid themselves, but Ornan continued threshing wheat.
Orna vendte seg og så engelen. Hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Orna holdt da på med å treske hvete.
Der Ornan vendte sig om, da saae han Engelen, og hans fire Sønner med ham, hvilke skjulte sig; men Ornan tærskede Hvede.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan snudde seg og så engelen; hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på med å treske hvete.
And Ornan turned and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Da Ornan snudde seg og så utsendingen, gjemte hans fire sønner seg, men Ornan var i ferd med å treske hvete.
Ornan vendte seg om, så engelen, og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt da på å treske hvete.
Og Ornan, da han snudde seg, så engelen, og hans fire sønner som var med ham gikk til et hemmelig sted. Nå holdt Ornan på å treske kornet.
But wha Arnan turned him, and sawe the angell (and his foure sonnes with him) they hyd the selues: for Arnan thro?shed wheate.
And Ornan turned about, and sawe the Angel, and his foure sonnes, that were with him, hid them selues, and Ornan thresshed wheat.
And Ornan turned about, and saw the angell, and his foure sonnes were with him, and hyd them selues: But Ornan was threshing wheate.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons who were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turneth back, and seeth the messenger, and his four sons `are' with him, hiding themselves, and Ornan is threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan, turning back, saw the angel, and his four sons who were with him went to a secret place. Now Ornan was crushing his grain.
Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons who were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
While Ornan was threshing wheat, he turned and saw the messenger, and he and his four sons hid themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Og da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut av treskeplassen, og bøyde seg ned for David.
22Da sa David til Ornan: Gi meg stedet for denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der til Herren: du skal gi det til meg for full pris, så pesten kan stanses fra folket.
23Og Ornan sa til David: Ta det til deg, og la min Herre kongen gjøre det som er godt i sine øyne. Se, jeg gir deg oksene også for brente ofre, og treskeverktøyene til ved, og hveten til matoffret; jeg gir det hele.
24Og konge David sa til Ornan: Nei; for jeg vil definitivt kjøpe det for full pris: for jeg vil ikke ta det som tilhører deg for Herren, eller tilby brente ofre uten kostnad.
25Så ga David Ornan for stedet seks hundre shekler gull veid.
26Og David bygde der et alter til Herren, og ofret brente ofre og fredsoffer, og ropte til Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på altaret for brennoffer.
27Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.
28Den dagen da David så at Herren hadde svart ham ved treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
29For tabernaklet til Herren, som Moses laget i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden i et høyt sted i Gibeon.
30Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.
15Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16Og David løftet opp sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden strukket ut over Jerusalem. Da falt David og eldste av Israel, som var kledt i sekk, ned på ansiktet.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
18Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
19Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.
16Og da engelen strakte ut hånden sin over Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren på ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; stopp nå hånden din. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Araunah jebusitten.
17Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
18Og Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Araunah jebusitten.
19Og David, i samsvar med Gads beskjed, gikk opp slik Herren hadde befalt.
20Og Araunah så, og så kongen og tjenerne hans komme mot ham; og Araunah gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot bakken som en tegn på respekt.
21Og Araunah sa: Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener? Og David sa: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan bli stanset fra folket.
22Og Araunah sa til David: La min herre kongen ta og tilby opp det som synes ham godt; se, her er oksen til brennoffer, og treskeverktøy og annet utstyr til oksen som ved.
23Alt dette ga Araunah til kongen som en konge. Og Araunah sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
24Og kongen sa til Araunah: Nei, jeg vil helt sikkert kjøpe det av deg til en pris; jeg vil ikke tilby brennoffer til Herren min Gud av det som ikke koster meg noe. Så David kjøpte treskeplassen og oksene for femti sekker sølv.
25Og David bygde der et alter for Herren, og tilbød brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnhørt for landet, og pesten ble stanset fra Israel.
11Og det kom en Herrens engel, og satte seg under en eik som var i Ofra, som tilhørte Joash Abiezriten; og hans sønn Gideon tresket hvete ved vinpressen for å skjule det for midianittene.
1Så kom det bud til David og sa: Se, filisterne kjemper mot Keilah, og de røver kornlagerne.
20For det skjedde når flammen steg opp mot himmelen fra altaret, at Herrens engel steg opp i flammen. Og Manoah og kona hans så dette og falt med ansiktet mot jorden.
9Og da de kom til treskeplassen til Chidon, strakte Uzza ut hånden for å støtte arken, for oksene snublet.
20For å skape denne talestilen har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, i henhold til visdommen til en Guds engel, til å kjenne alle ting som er på jorden.
1Så kom David til Nob for å møte presten Ahimelech. Ahimelech ble redd da han så David, og spurte: «Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?»
6Da de kom til Nakhons treskeplass, strakte Uzzah ut hånden og grep fatt i arken til Gud, for oksen ristet arken.
22Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
12Og David ble redd for Gud den dagen, og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark hjem til meg?
24Og alle mennene i Israel, da de så mannen, flyktet fra ham og ble svært redde.
12Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
10Derfor ville David ikke føre arken til Herren inn i byen, men han tok den til huset til Obededom, Gittiten.
10Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
31Da åpnet Herren Balaams øyne, og han så Herrens engel stående i veien, med sverdet draget i hånden; og han bøyde hodet og falt ned med ansiktet mot jorden.
1Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem på fjellet Moria, der Herren hadde vist seg for David, hans far, på stedet som David hadde forberedt på treskeplassen til Ornan, en jebusitt.
7Der ble israelittene overvunnet av Davids folk, og det var mange døde den dagen, av tjue tusen menn.
13Han kjempet sammen med David i Pasdammim, og der hadde filisterne samlet seg til kamp, hvor det var et område fullt av bygg; folket flyktet for filisterne.
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
1Da sa David: Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for de brente ofrene for Israel.
14Derfor spurte David igjen Gud; og Gud sa til ham: Gå ikke opp etter dem; snu deg bort fra dem, og kom bak mulbærtrærne.
41Og filisteren kom nær og trådte frem mot David; mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
13De fra Bet-Sjemesj høstet hvete i dalen; de løftet blikket og så arken, og ble glade over å se den.
3Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
4Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.