1 Krønikebok 21:30
Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.
Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for sverdet til Herrens engel.
David kunne ikke gå inn for å søke Gud, for han var redd for Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David våget ikke gå foran alteret for å søke Herrens råd, for han var redd for synet av Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå foran det for å søke Gud, for han var vettskremt for Herrens engels sverd.
But David could not go before it to seek God because he was terrified of the sword of the angel of the LORD.
David kunne ikke gå dit for å spørre Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Og David kunde ikke gaae hen for det samme til at søge Gud; thi han var forfærdet for Herrens Engels Sværd.
But David could not go before it to inquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.
men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, fordi han var redd for sverdet til Herrens utsending.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David var ikke i stand til å gå foran det for å få veiledning fra Herren, så stor var hans frykt for Herrens engelssverd.
But Dauid coulde not go thither to seke God before it, for he feared the swerde of the LORDES angell.
And Dauid could not go before it to aske counsel at God: for he was afraide of the sworde of the Angel of the Lorde.)
And Dauid coulde not go before it, to aske counsell at God, for he was afrayde of the sword of the angel of the Lorde.
But David could not go before it to enquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
But David couldn't go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Yahweh.
and David is not able to go before it to seek God, for he hath been afraid because of the sword of the messenger of Jehovah.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Jehovah.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Jehovah.
But David was not able to go before it to get directions from the Lord, so great was his fear of the sword of the angel of the Lord.
But David couldn't go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Yahweh.
But David could not go before it to seek God’s will, for he was afraid of the sword of the LORD’s angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16Og David løftet opp sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden strukket ut over Jerusalem. Da falt David og eldste av Israel, som var kledt i sekk, ned på ansiktet.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
18Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
19Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.
20Og Ornan snudde seg, og så engelen; og hans fire sønner skjulte seg. Nå var Ornan i ferd med å treske hvete.
21Og da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut av treskeplassen, og bøyde seg ned for David.
22Da sa David til Ornan: Gi meg stedet for denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der til Herren: du skal gi det til meg for full pris, så pesten kan stanses fra folket.
12Og David ble redd for Gud den dagen, og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark hjem til meg?
13Så førte David ikke arken med seg til Davids by, men førte den bort til huset til Obed-Edom, gittiten.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
10Derfor ville David ikke føre arken til Herren inn i byen, men han tok den til huset til Obededom, Gittiten.
27Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.
28Den dagen da David så at Herren hadde svart ham ved treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
29For tabernaklet til Herren, som Moses laget i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden i et høyt sted i Gibeon.
8David sa til Ahimelech: «Har du ikke et spyd eller et sverd? Jeg har ikke med meg mitt sverd eller våpnene mine, fordi kongens sak krevde hast.»
9Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
10Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
2Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
3Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
4Da spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Stå opp, dra ned til Keilah; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
1Så kom David til Nob for å møte presten Ahimelech. Ahimelech ble redd da han så David, og spurte: «Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?»
12Og Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, og var dratt bort fra Saul.
39Og David festet sitt sverd om rustningen, men han prøvde å gå; for han hadde ikke prøvd dette. Og David sa til Saul: 'Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det.' Og David tok det av.
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
23Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke gå opp; dra heller rundt bak dem og kom på dem fra siden av morbærtrærne.
37Og Saul spurte Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
10Og David spurte Gud: Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa til ham: Gå opp; for jeg vil gi dem i dine hender.
16Og da engelen strakte ut hånden sin over Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren på ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; stopp nå hånden din. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Araunah jebusitten.
17Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
18Og Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Araunah jebusitten.
19Og David, i samsvar med Gads beskjed, gikk opp slik Herren hadde befalt.
14Derfor spurte David igjen Gud; og Gud sa til ham: Gå ikke opp etter dem; snu deg bort fra dem, og kom bak mulbærtrærne.
14Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
9Akish svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud; men de filistiske lederne har sagt: Han skal ikke dra opp med oss til kampen.
12David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
11Og han kunne ikke svare Abner et ord igjen, fordi han fryktet ham.
27Og Israels barn spurte Herren, (for Herrens paktark var der i de dager, og Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran det i de dager,) og sa: Skal jeg ennå gå ut til kamp mot Benjamin, min bror, eller skal jeg stoppe? Og Herren sa: Gå opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.
5Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
16David gjorde derfor som Gud befalte ham, og de slo leiren til filistrene fra Gibea helt til Gazer.
17Og ryktet om David nådde ut til alle land, og Herren skapte frykt for ham hos alle nasjoner.
3Og la oss hente Guds ark, for vi har ikke spurt om den i Sauls dager.
19David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte David: Gå opp, for jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
21Og Araunah sa: Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener? Og David sa: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan bli stanset fra folket.
41Og filisteren kom nær og trådte frem mot David; mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
32Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
33Og Saul sa til David: 'Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham; for du er bare en gutt, og han er en kriger fra ungdomsalderen.'
1Da sa David: Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for de brente ofrene for Israel.
45Da sa David til filisteren: 'Du kommer til meg med sverd, og med spyd, og med skjold: men jeg kommer til deg i navnet til Herren over hærer, Israels Guds, som du har utfordret.'