1 Korinterbrev 7:10
Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, men Herren, La ikke konen forlate sin mann:
Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, men Herren, La ikke konen forlate sin mann:
Til de gifte befaler jeg – ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren –: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann,
Og til de gifte gir jeg en befaling, ikke jeg, men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra sin mann.
Til de gifte gir jeg en påminnelse, ikke jeg, men Herren: Kvinnen skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de som er gift, befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann:
Til de gifte har jeg dette å si, ikke jeg, men Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren: La ikke en kvinne skille seg fra sin mann.
Til gifte par befaler jeg – ikke jeg, men Herren – at en kone ikke skal skilles fra sin ektemann:
Og de som er gift befaler jeg – ikke jeg selv, men Herren – at en hustru ikke skal gå fra sin mann.
Og de som er gift befaler jeg – ikke jeg selv, men Herren – at en hustru ikke skal gå fra sin mann.
Til de som er gift, befaler jeg - ikke jeg, men Herren - at en kone ikke skal skille seg fra sin mann.
To the married I give this command—not I, but the Lord: A wife must not separate from her husband.
Til de gifte beordrer jeg – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
Men dem, som ere gifte, byder ikke jeg, men Herren, at Hustruen skal ikke skilles fra Manden —
And unto the married I command, yet not I, but the Lord, Let not the wife depart from her husband:
Og til de gifte pålegger jeg, ikke jeg men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra mannen sin.
And to the married I command, yet not I but the Lord, that a wife should not leave her husband:
Men til de gifte befaler jeg - ikke jeg, men Herren - at kvinnen ikke skal forlate sin mann.
Til de gifte har jeg en pålegg – ikke fra meg, men fra Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
Men til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann,
Men til de gifte gir jeg dette påbudet, ikke jeg, men Herren: Konen skal ikke skille seg fra mannen
Vnto the maryed comaunde not I but the Lorde: that the wyfe separate not her selfe from the man.
But vnto them that are maried, commaunde not I, but the LORDE, that the wife separate not her selfe from the hussbande:
And vnto ye maried I comand, not I, but ye Lord, Let not ye wife depart from her husband.
Unto the maryed commaunde, not I, but the Lord, Let not the wyfe depart from the husbande:
¶ And unto the married I command, [yet] not I, but the Lord, Let not the wife depart from [her] husband:
But to the married I command--not I, but the Lord--that the wife not leave her husband
and to the married I announce -- not I, but the Lord -- let not a wife separate from a husband:
But unto the married I give charge, `yea' not I, but the Lord, That the wife depart not from her husband
But unto the married I give charge, [yea] not I, but the Lord, That the wife depart not from her husband
But to the married I give orders, though not I but the Lord, that the wife may not go away from her husband
But to the married I command--not I, but the Lord--that the wife not leave her husband
To the married I give this command– not I, but the Lord– a wife should not divorce a husband
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men hvis hun forlater, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
12Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er glad for å bo hos ham, la ham ikke skille seg fra henne.
13Og kvinnen som har en mann som ikke tror, og hvis han er glad for å bo hos henne, la henne ikke forlate ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved kvinnen, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen: ellers ville deres barn være urene; men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende forlater, la ham gå. En bror eller en søster er ikke under tvang i slike tilfeller: men Gud har kalt oss til fred.
16For hva vet du, kvinne, om du skal frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse kvinnen din?
17Men slik som Gud har fordelt til hver mann, som Herren har kalt hver enkelt, så la ham gå. Slik ordner jeg i alle kirker.
1Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke berøre en kvinne.
2Men for å unngå utruskap, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen mann.
3La mannen gi sin kone sin rettmessige omsorg; og på samme måte også kvinnen sin mann.
4Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har mannen ikke makt over sin egen kropp, men kvinnen.
5Skal dere ikke bedra hverandre, unntatt med samtykke for en tid, slik at dere kan vie dere til faste og bønn; og kom sammen igjen, så Satan ikke frister dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.
6Men jeg taler dette med tillatelse, og ikke som en befaling.
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone.
8Og de to blir ett kjøtt: slik er de ikke lenger to, men ett kjøtt.
9Hva derfor Gud har sammenbundet, la ikke folk skille det.
24Brødre, la hver mann, der han er kaldt, der forbli med Gud.
25Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren: men jeg gir mitt skjønn, som en som har fått nåde fra Herren til å være trofast.
26Jeg antar derfor at dette er godt med tanke på den nåværende nød, jeg sier, at det er godt for en mann å være slik.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike få problemer i livet, men jeg skåner dere.
29Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort; det gjenstår at både de som har koner, skal være som om de ikke hadde;
38Så da gjør han vel som gir henne i ekteskap; men han som ikke gir henne i ekteskap, gjør det enda bedre.
39Kvinnen er bundet av loven så lenge ektemannen lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min vurdering: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
2For kvinnen som har en ektemann er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra loven til sin ektemann.
3Så hvis hun gifter seg med en annen mens ektemannen lever, blir hun kalt en utro kvinne; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra den loven, og er ikke utro selv om hun er gift med en annen.
8Jeg sier derfor til de ugifte og enker, det er godt for dem å forbli som jeg er.
9Men hvis de ikke kan kontrollere seg, la dem gifte seg: for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
32Men jeg vil at dere skal være uten bekymring. Den som er ugift, bekymrer seg for de ting som tilhører Herren, hvordan han kan være til glede for Herren.
33Men den som er gift, bekymrer seg for de ting som tilhører verden, hvordan han kan være til glede for sin hustru.
34Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen bekymrer seg for de saker som tilhører Herren, slik at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, bekymrer seg for de saker i verden.
35Og dette taler jeg for deres eget beste; ikke for å legge en felle for dere, men for det som er anstendig, og for at dere kan tjene Herren uten forstyrrelse.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg feil mot sin jomfru, og hvis hun har passert riktig alder og trenger å gifte seg, la ham gjøre hva han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.
11Og han sa til dem: Hver den som skiller seg fra sin kvinne og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
12Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
5Og sa: For denne grunnen skal en mann forlate far og mor, og holde seg til sin kvinne, og de to skal bli ett kjøtt?
6Derfor er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud da har sammenføyd, skal ikke menneske skille.
7De sa til ham: Hvorfor befalte så Moses å gi skilsmissebrev og sende henne bort?
31Derfor skal en mann forlate sine foreldre, og bli forenet med sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.
32Dette er en stor hemmelighet; men jeg taler om Kristus og kirken.
33Likevel, la hver av dere elske sin kvinne som seg selv; og kvinnen se til at hun viser sin mann respekt.
9Og jeg sier dere: Hver den som sender bort sin kone, unntatt på grunn av utroskap, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en kvinne som er sendt bort, begår ekteskapsbrudd.
10Disciplene sa til ham: Hvis saken mellom mannen og hans kone er slik, er det ikke godt å gifte seg.
31Det er sagt: Den som skiller seg fra sin kvinne, skal gi henne et skilsmissebrev.
1Når en mann har giftet seg med en kvinne og hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har oppdaget noe urent ved henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.
2Og når hun har dratt bort fra sitt hus, kan hun gå og bli en annen manns kone.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og bli ett med sin kone, og de skal være ett kjød.
7Og hvilken mann er forlovet med en kvinne, men ikke har tatt henne til seg? La ham gå hjem, ellers kan han dø i krigen, og en annen ta henne.
22Koner, underordne dere deres egne menn, som til Herren.