1 Korinterbrev 7:15
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham gå. En bror eller en søster er ikke under tvang i slike tilfeller: men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham gå. En bror eller en søster er ikke under tvang i slike tilfeller: men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende vil gå, så la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la det skje. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende skiller seg, la ham skille seg. En bror eller søster er ikke underbundet i slike saker; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende ønsker å skille seg, la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende skiller seg, så la det skje. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den vantro vil skilles, la ham skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke troende parten ønsker å skilles, la det skje. En troende bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den vantro vil forlate, så la ham dra. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til å leve i fred.
Men om den ikke-troende skiller seg, la han skille seg. En bror eller søster er da ikke bundet, for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke troende skiller seg, så la ham gå. En bror eller søster blir ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke troende skiller seg, så la ham gå. En bror eller søster blir ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham eller henne gå. Broren eller søsteren er ikke under slaveri i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
But if the unbeliever departs, let them do so. A brother or sister is not bound in such circumstances. God has called us to live in peace.
Men hvis den vantro skiller seg, så la det være slik. Den troende mann eller kvinne er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
Men fraskiller den Vantro sig, da fraskille han sig; der er ikke nogen Broder eller Søster gjort til Træl i saadanne Ting; men Gud haver kaldet os til Fred.
But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such cases: but God hath called us to peace.
Men hvis den ikke-troende vil skilles, la ham skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
But if the unbeliever departs, let them depart; a brother or a sister is not under bondage in such cases. But God has called us to peace.
Men om den vantro drar bort, la det bli en separasjon. Broren eller søsteren er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til fred.
Men om den ikke-troende skilles, la ham skilles: En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham forlate; en bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller: Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende ønsker å gå bort, la det skje: broren eller søsteren er da ikke bundet. Gud vil at vi skal ha fred med hverandre.
But and yf the vnbelevynge departe let him departe. A brother or a sister is not in subiection to soche. God hath called vs in peace.
But yf the vnbeleuynge departe, let him departe. A brother or a sister is not boude in soch cases, but God hath called vs in peace.
But if the vnbeleeuing depart, let him depart: a brother or a sister is not in subiection in such things: but God hath called vs in peace.
But if the vnbeleuing depart, let hym depart: A brother or a sister is not in subiection in such thinges: But God hath called vs in peace.
But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such [cases]: but God hath called us to peace.
Yet if the unbeliever departs, let there be separation. The brother or the sister is not under bondage in such cases, but God has called us in peace.
And, if the unbelieving doth separate himself -- let him separate himself: the brother or the sister is not under servitude in such `cases', and in peace hath God called us;
Yet if the unbelieving departeth, let him depart: the brother or the sister is not under bondage in such `cases': but God hath called us in peace.
Yet if the unbelieving departeth, let him depart: the brother or the sister is not under bondage in such [cases] : but God hath called us in peace.
But if the one who is not a Christian has a desire to go away, let it be so: the brother or the sister in such a position is not forced to do one thing or the other: but it is God's pleasure that we may be at peace with one another.
Yet if the unbeliever departs, let there be separation. The brother or the sister is not under bondage in such cases, but God has called us in peace.
But if the unbeliever wants a divorce, let it take place. In these circumstances the brother or sister is not bound. God has called you in peace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg sier derfor til de ugifte og enker, det er godt for dem å forbli som jeg er.
9Men hvis de ikke kan kontrollere seg, la dem gifte seg: for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, men Herren, La ikke konen forlate sin mann:
11Men hvis hun forlater, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
12Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er glad for å bo hos ham, la ham ikke skille seg fra henne.
13Og kvinnen som har en mann som ikke tror, og hvis han er glad for å bo hos henne, la henne ikke forlate ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved kvinnen, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen: ellers ville deres barn være urene; men nå er de hellige.
16For hva vet du, kvinne, om du skal frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse kvinnen din?
17Men slik som Gud har fordelt til hver mann, som Herren har kalt hver enkelt, så la ham gå. Slik ordner jeg i alle kirker.
18Er noen kalt som omskåret? La ham forbli omskåret. Er noen kalt som ubeskåret? La ham forbli ubeskåret.
24Brødre, la hver mann, der han er kaldt, der forbli med Gud.
25Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren: men jeg gir mitt skjønn, som en som har fått nåde fra Herren til å være trofast.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike få problemer i livet, men jeg skåner dere.
29Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort; det gjenstår at både de som har koner, skal være som om de ikke hadde;
2For kvinnen som har en ektemann er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra loven til sin ektemann.
3Så hvis hun gifter seg med en annen mens ektemannen lever, blir hun kalt en utro kvinne; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra den loven, og er ikke utro selv om hun er gift med en annen.
38Så da gjør han vel som gir henne i ekteskap; men han som ikke gir henne i ekteskap, gjør det enda bedre.
39Kvinnen er bundet av loven så lenge ektemannen lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min vurdering: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
14Vær ikke ujevnt bundet med vantro: For hva slags fellesskap har rettferdighet med urettferdighet? og hva slags samfunn har lys med mørke?
15Og hva slags harmoni har Kristus med Belial? eller hva del har han som tror med en vantro?
32Men jeg vil at dere skal være uten bekymring. Den som er ugift, bekymrer seg for de ting som tilhører Herren, hvordan han kan være til glede for Herren.
1Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke berøre en kvinne.
2Men for å unngå utruskap, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen mann.
4Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har mannen ikke makt over sin egen kropp, men kvinnen.
5Skal dere ikke bedra hverandre, unntatt med samtykke for en tid, slik at dere kan vie dere til faste og bønn; og kom sammen igjen, så Satan ikke frister dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.
6Men jeg taler dette med tillatelse, og ikke som en befaling.
34Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen bekymrer seg for de saker som tilhører Herren, slik at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, bekymrer seg for de saker i verden.
35Og dette taler jeg for deres eget beste; ikke for å legge en felle for dere, men for det som er anstendig, og for at dere kan tjene Herren uten forstyrrelse.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg feil mot sin jomfru, og hvis hun har passert riktig alder og trenger å gifte seg, la ham gjøre hva han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.
6Men bror fører sak mot bror, og dette skjer foran de vantro.
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone.
1Når en mann har giftet seg med en kvinne og hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har oppdaget noe urent ved henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.
2Og når hun har dratt bort fra sitt hus, kan hun gå og bli en annen manns kone.
17Derfor, kom ut fra dem, og vær adskilt, sier Herren, og rør ikke ved det urene; så vil jeg ta imot dere,
5Har vi ikke rett til å ta med oss en søster eller en kvinne, slik som de andre apostlene, brødrene til Herren og Kefas?
15Men betrakt ham ikke som en fiende, men korriger ham som en bror.
15For kanskje han måtte dra bort fra deg for en tid, så du kan ta imot ham for alltid;
20La hver mann forbli i den tilstand han var i da han ble kalt.
31Derfor skal en mann forlate sine foreldre, og bli forenet med sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.
31Det er sagt: Den som skiller seg fra sin kvinne, skal gi henne et skilsmissebrev.
6Derfor er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud da har sammenføyd, skal ikke menneske skille.
25Nå var det hos oss syv brødre; den første giftet seg og døde, og siden han ikke hadde barn, ga han sin bror sin kvinne,
6Nå befaler vi dere, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn, at dere skal holde dere borte fra hver bror som lever uordentlig og ikke følger den tradisjonen han fikk av oss.
3Hvis han kom inn alene, skal han gå ut alene; hvis han var gift, skal hans kone gå ut med ham.
10Disciplene sa til ham: Hvis saken mellom mannen og hans kone er slik, er det ikke godt å gifte seg.
1Stå derfor fast i den friheten som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke bli fanget igjen av treldommens åk.
7For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til hellighet.
11Til slutt, brødre, farvel. Vær fullkomne, vær i godt mot, vær enige, lev i fred; og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.