1 Korinterbrev 7:33
Men den som er gift, bekymrer seg for de ting som tilhører verden, hvordan han kan være til glede for sin hustru.
Men den som er gift, bekymrer seg for de ting som tilhører verden, hvordan han kan være til glede for sin hustru.
Men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone.
Men den som er gift, har omtanke for det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone, og han er delt.
men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone. Det er også forskjell mellom den gifte kvinnen og jomfruen.
Men den gifte bryr seg om tingene som angår verden, hvordan han kan glede sin kvinne.
Men den gifte bryr seg om verdens saker, hvordan han kan glede sin kvinne. Kvinnen og jomfruen har forskjellige omsorg.
Men den som er gift, bryr seg om hva som tilhører verden, hvordan han kan glede sin kone.
men den som er gift, bryr seg om tingene som er av verden, hvordan han kan behage sin kone. Det er forskjell mellom en kone og en jomfru.
Men den gifte er opptatt av verdens saker, hvordan han kan behage sin hustru.
men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone.
mens den gifte må tenke på de ting som hører til verden og hvordan han skal glede sin kone.
Men den gifte bryr seg om det som hører verden til, hvordan han kan behage sin hustru.
Men den gifte bryr seg om det som hører verden til, hvordan han kan behage sin hustru.
Men den som er gift, bryr seg om verdens ting, hvordan han kan behage sin kone.
But a married man is concerned about the affairs of this world—how he can please his wife.
Den som er gift er bekymret for de ting som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone.
men den, der haver giftet sig, haver Omhyggelighed for de Ting, som høre Verden til, hvorledes han kan behage Hustruen.
But he that is married careth for the things that are of the world, how he may please his wife.
Men den som er gift, bryr seg om de ting som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone.
But he who is married cares about the things of the world, how he may please his wife.
men den gifte er opptatt av verdens saker, hvordan han kan glede sin kone.
Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone.
men den som er gift, tenker på det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone,
Men den gifte mannen gir sin oppmerksomhet til denne verdens saker, hvordan han kan glede sin kone.
But he that hath maried careth for the thinges of the worlde howe he maye please his wyfe.
But he that is maried, careth for the thinges of the worlde, how he maye please his wife,
But hee that is maried, careth for the things of the world, how he may please his wife.
But he that hath maryed awyfe, careth for the thinges that are of the worlde, how he may please his wyfe.
But he that is married careth for the things that are of the world, how he may please [his] wife.
but he who is married is concerned about the things of the world, how he may please his wife.
and the married is anxious for the things of the world, how he shall please the wife.
but he that is married is careful for the things of the world, how he may please his wife,
but he that is married is careful for the things of the world, how he may please his wife,
But the married man gives his attention to the things of this world, how he may give pleasure to his wife.
but he who is married is concerned about the things of the world, how he may please his wife.
But a married man is concerned about the things of the world, how to please his wife,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen bekymrer seg for de saker som tilhører Herren, slik at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, bekymrer seg for de saker i verden.
35Og dette taler jeg for deres eget beste; ikke for å legge en felle for dere, men for det som er anstendig, og for at dere kan tjene Herren uten forstyrrelse.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg feil mot sin jomfru, og hvis hun har passert riktig alder og trenger å gifte seg, la ham gjøre hva han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.
37Likevel gjør han vel som holder seg fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte at han vil bevare sin jomfru.
38Så da gjør han vel som gir henne i ekteskap; men han som ikke gir henne i ekteskap, gjør det enda bedre.
39Kvinnen er bundet av loven så lenge ektemannen lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min vurdering: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
31Og de som bruker denne verden, som ikke misbruker den: for denne verdens måte å være på går bort.
32Men jeg vil at dere skal være uten bekymring. Den som er ugift, bekymrer seg for de ting som tilhører Herren, hvordan han kan være til glede for Herren.
25Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren: men jeg gir mitt skjønn, som en som har fått nåde fra Herren til å være trofast.
26Jeg antar derfor at dette er godt med tanke på den nåværende nød, jeg sier, at det er godt for en mann å være slik.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike få problemer i livet, men jeg skåner dere.
29Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort; det gjenstår at både de som har koner, skal være som om de ikke hadde;
1Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke berøre en kvinne.
2Men for å unngå utruskap, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen mann.
3La mannen gi sin kone sin rettmessige omsorg; og på samme måte også kvinnen sin mann.
4Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har mannen ikke makt over sin egen kropp, men kvinnen.
5Skal dere ikke bedra hverandre, unntatt med samtykke for en tid, slik at dere kan vie dere til faste og bønn; og kom sammen igjen, så Satan ikke frister dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.
31Derfor skal en mann forlate sine foreldre, og bli forenet med sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.
32Dette er en stor hemmelighet; men jeg taler om Kristus og kirken.
33Likevel, la hver av dere elske sin kvinne som seg selv; og kvinnen se til at hun viser sin mann respekt.
7For jeg ville at alle mennesker skulle være som jeg selv. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, en på denne måten, og en annen på den måten.
8Jeg sier derfor til de ugifte og enker, det er godt for dem å forbli som jeg er.
9Men hvis de ikke kan kontrollere seg, la dem gifte seg: for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, men Herren, La ikke konen forlate sin mann:
11Men hvis hun forlater, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
12Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er glad for å bo hos ham, la ham ikke skille seg fra henne.
13Og kvinnen som har en mann som ikke tror, og hvis han er glad for å bo hos henne, la henne ikke forlate ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved kvinnen, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen: ellers ville deres barn være urene; men nå er de hellige.
16For hva vet du, kvinne, om du skal frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse kvinnen din?
2For kvinnen som har en ektemann er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra loven til sin ektemann.
3Så hvis hun gifter seg med en annen mens ektemannen lever, blir hun kalt en utro kvinne; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra den loven, og er ikke utro selv om hun er gift med en annen.
27For at han skulle framføre den for seg selv som en herlig kirke, uten flekk, eller rynke, eller noe slikt; men at den skulle være hellig og uten feil.
28Slik skal menn elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kvinne, elsker seg selv.
29For ingen har noensinne hatet sin egen kropp, men han nærer og tar vare på den, slik som Herren gjør med menigheten.
5For hvis en mann ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan kan han da ta vare på Guds menighet?
22Koner, underordne dere deres egne menn, som til Herren.
23For mannen er hodet for kvinnen, slik som Kristus er hodet for kirken: og han er kroppens frelser.
24Derfor, slik som kirken er underlagt Kristus, skal konene være underlagt sine menn i alt.
25Menn, elsk deres koner, slik som Kristus også elsket kirken, og ga seg selv for den;
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone.
7Og hvilken mann er forlovet med en kvinne, men ikke har tatt henne til seg? La ham gå hjem, ellers kan han dø i krigen, og en annen ta henne.
34Og Jesus svarte dem: I denne verden gifter barna seg og blir giftet bort.
7På samme måte, dere menn, vær sammen med dem med forståelse, og gi ære til kona, som en verdifull del av et fellesskap av arvinger av livets nåde; så bønnene deres ikke hindres.
19Menn, elsk deres koner, og vær ikke bitre mot dem.
5Når en mann har tatt seg en ny kone, skal han ikke dra ut i krigen eller pålegges noen forretning; men han skal være fri hjemme i ett år og glede sin ektefelle som han har tatt.
10Hvis han tar en annen kone, skal han ikke redusere mat, klær eller ekteskapsplikt for henne.
5Være forstandige, kysk, omsorgsfulle, gode, lydige mot sine egne ektemenn, så Guds ord ikke blir vanæret.
2En biskop må derfor være plettfri, han må være en mann som kun har én kone, årvåken, edruelig, ha eksemplarisk oppførsel, være gjestfri og i stand til å lære;