1 Kongebok 12:4
Din far gjorde vårt åk tungt: nå gjør derfor tjenesten han påla oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt: nå gjør derfor tjenesten han påla oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den harde tjenesten til din far og det tunge åket han la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men lett nå den harde tjenesten etter din far og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men hvis du nå vil lette din fars harde arbeid og det tunge åket han la på oss, da vil vi tjene deg.
De sa: 'Din far gjorde vår åk tung. Nå, hvis du letter det harde arbeidet som din far påla oss, så vil vi tjene deg.'
Din far la et tungt åk på oss; mildne nå den strenge tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far påla oss et tungt åk, men hvis du nå gjør din fars harde tjeneste og det tunge åket lettere, vil vi tjene deg.
"Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett du arbeidet fra din fars harde tjeneste og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg."
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
«Faren din påla oss et tungt åkke; derfor, nå, let ned den byrden faren din la på oss, så vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
They said to him, "Your father made our yoke heavy. Now lighten the harsh labor and the heavy yoke he placed on us, and we will serve you."
Din far la et tungt åk på oss, men hvis du nå gjør ditt fars harde arbeid lettere og reduserer det tunge åket han la på oss, vil vi tjene deg.
Din Fader gjorde vort Aag haardt, men gjør du os nu din Faders den haarde Tjeneste og hans det svare Aag lettere, som han lagde paa os, saa ville vi tjene dig.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Din far la en tung byrde på oss; gjør nå den tunge tjenesten fra din far og det tunge åket han la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
Your father made our yoke grievous; therefore, make your father's grievous service and his heavy yoke which he put upon us lighter, and we will serve you.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg gjøre det tunge arbeidet som din far la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
'Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, let du noe av den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.'
Din far la et tungt åk på oss. Gjør nå den harde tjenesten fra din far, og det tunge åket han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss. Hvis du gjør byrden han la på oss lettere og mildner vårt harde arbeid, vil vi tjene deg.
Thy father made oure yock to harde: therfore make thou now the harde bondage and the sore yock lighter, and we wyll submytte oure selues vnto the.
Thy father made our yoke grieuous: now therefore make thou the grieuous seruitude of thy father, and his sore yoke which he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father made our yocke greeuous, nowe therfore make thou the greenous seruice of thy father and his sore yocke whiche he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you.
`Thy father made hard our yoke, and thou, now, make light `some' of the hard service of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we serve thee.'
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father put a hard yoke on us: if you will make the conditions under which your father kept us down less cruel, and the weight of the yoke he put on us less hard, then we will be your servants.
"Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you."
“Your father made us work too hard. Now if you lighten the demands he made and don’t make us work as hard, we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og de sendte bud etter ham, så Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehoboam og sa,
4Din far gjorde vårt åk tungt: lett da noe på den grusomme tjenesten din far la på oss, så vil vi tjene deg.
5Og han sa til dem: Kom tilbake til meg etter tre dager. Og folket forlot ham.
6Og kong Rehoboam rådslo med de eldre mennene som hadde stått foran Salomo, hans far, mens han fortsatt levde, og sa: Hva råd gir dere meg om å svare dette folket?
7Og de svarte ham og sa: Hvis du viser omtanke for dette folket og taler vennlige ord til dem, så vil de være dine tjenere for alltid.
3sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele menigheten av Israel kom og talte til Rehoboam, og sa:
9Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere meg om hvordan jeg skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
10Og de unge mennene svarte: Slik skal du si til dette folket: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss; slik skal du si til dem: Min lille finger er tykkere enn min fars lår.
11Og nå, selv om min far la et tungt åk på dere, vil jeg pålegge dere enda tyngre byrder: min far tuktes med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Så kom Jeroboam og hele folket til Rehoboam den tredje dagen, som kongen hadde sagt, og sa: Kom til meg igjen den tredje dagen.
13Og kongen svarte folket strengt og lot være å høre på de gamle mennenes råd.
14Og han talte til dem i henhold til rådet fra de unge mennene og sa: Min far gjorde deres åk tungt, og jeg vil pålegge dere enda flere byrder: min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
9Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere for at vi skal svare dette folket som har talt til meg, og sagt: Lett noe på åket som din far la på oss?
10Og de unge mennene som han vokste opp med, svarte ham og sa: Slik skal du svare dette folket som har talt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lett det for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lår.
11For min far la et tungt åk på dere, men jeg vil legge mer til deres åk: min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med scorpioner.
12Så kom Jeroboam og hele folket til Rehoboam på den tredje dagen, slik kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.
13Og kongen svarte dem rått; og kong Rehoboam forkastet rådet fra de gamle mennene,
14Og svarte dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge mer til: min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med scorpioner.
5Og han sa til dem: Dra bort i tre dager, så kom igjen til meg. Folket dro bort.
6Og kong Rehoboam rådførte seg med de gamle mennene som hadde stått foran Salomo, hans far, mens han fortsatt levde, og sa: Hvordan anbefaler dere at jeg svarer dette folket?
7Og de talte til ham og sa: Hvis du vil være en tjener for dette folket i dag, og tjene dem, og svare dem med gode ord, så vil de være dine tjenere for alltid.
3Tal til Rehoboam, Salomos sønn, konge over Juda, og til hele Israel, og si til dem:
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertet til dette folket vende tilbake til sin herre, selv til Rehoboam, kongen av Juda, og de vil drepe meg og gå tilbake til Rehoboam, kongen av Juda.
28Derfor rådførte kongen seg og laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra til Jerusalem: se, her er deres guder, Israel, som førte dere opp fra landet i Egypt.
36Nå er vi tjenere i dag, og for landet som du gav våre fedre til å spise frukten og godene av, se, vi er tjenere i det.
37Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.
13Og egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt.
14Og de gjorde livene deres bitre med hard slavearbeid, i mur og tegl, og i alle slags tjenester på markene; all tjenesten de tvang dem til å utføre, var med stor hardhet.
8Og nå tror dere at dere kan stå imot Herren, Israels Gud, i Davids sønners hender; dere er en stor mengde, og dere har gullkalver med dere, laget av Jeroboam som deres guder.
1Og Rehoboam drog til Sikem, for hele Israel hadde samlet seg i Sikem for å gjøre ham til konge.
23Tal til Rehoboam, sønn av Salomo, konge av Juda, og til hele huset av Juda og Benjamin, og til resten av folket, og si:
16Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
17Men når det gjelder israelittene som bodde i Judas byer, regjerte Rehoboam over dem.
16Og han vil ta deres tjenestegutter og tjenestejenter, de beste unge mennene deres, og asene deres, og sette dem til sine oppgaver.
17Han vil ta tienden av sauene deres, og dere skal bli hans tjenere.
12Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres belastning og deres strid?
8Tjenere hersker over oss; ingen kan befri oss fra deres makt.
12Jeg talte også til Zedekiah, kongen av Juda, i tråd med alle disse ordene, og sa: Bøy nakken deres under åket til kongen av Babylon, og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
6Og egypterne behandlet oss hardt og plaget oss, og påla oss hardt arbeid.
16Det gis ikke halm til dine tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; og se, vi blir straffet; men feilen ligger hos dine egne.
14Hvis dere vil frykte Herren og tjene ham, og adlyde hans røst, og ikke gjøre opprør mot Herrens bud, da skal dere, sammen med kongen som regjerer over dere, fortsette å følge Herren deres Gud.
15Men hvis dere ikke vil adlyde Herrens røst, men gjøre opprør mot hans bud, da skal Herrens hånd være imot dere, som den var mot fedrene deres.
8Men de skal bli hans tjenere, slik at de forstår min tjeneste og de andre kongerikene.
5Likevel er vår kropp som kroppen til våre brødre, våre barn som deres barn; se, vi tvinger våre sønner og døtre til å bli tjenere, og noen av våre døtre er allerede blitt gjort til slaver; ingen kan frigjøre dem, for andre har overtatt våre marker og vingårder.
10Og nå har dere til hensikt å holde Judahs og Jerusalems barn som slaver for dere: Men finnes det ikke blant dere synder mot Herren, deres Gud?
2Slik sier Herren til meg: Lag bånd og åk, og legg dem på nakken din,
13For nå vil jeg bryte hans åk fra deg, og sprenge bindingene dine i stykker.
4Og kongen av Egypten sa til dem: Hvorfor lar dere folkets arbeid stoppe, Moses og Aron? Gå tilbake og gjør det dere skal.
16Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,