1 Kongebok 17:6
Og ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
Og ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
Ravnene kom med brød og kjøtt til ham om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk fra bekken.
Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk vann fra bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
Ravnene kom og brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
The ravens brought him bread and meat in the morning and bread and meat in the evening, and he drank from the brook.
Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og om kvelden, og han drakk av bekken.
Og Ravnene bragte ham Brød og Kjød om Morgenen, og Brød og Kjød om Aftenen, og han drak af Bækken.
And the ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
Og ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
And the ravens brought him bread and meat in the morning, and bread and meat in the evening; and he drank from the brook.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt både om morgenen og om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og med brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene kom med brød om morgenen og kjøtt om kvelden. Og han drakk av bekken.
And the raues broughte him bred and flesh in the mornynge and in the euenynge, and he dranke of the ryuer.
And the rauens brought him bread & flesh in the morning, and bread & flesh in the euening, and he dranke of the riuer.
And the rauens brought him bread and fleshe in the morning, and likewyse bread and fleshe in the euening: and he drancke of the brooke.
And the ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
The ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
and the ravens are bringing to him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening, and of the brook he drinketh.
And the ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
And the ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
And the ravens took him bread in the morning and meat in the evening; and the water of the stream was his drink.
The ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
The ravens would bring him bread and meat each morning and evening, and he would drink from the stream.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Elia, tisbiten som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud lever, for ham som jeg står, vil det ikke komme hverken dugg eller regn i disse årene, uten etter mitt ord.»
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
3«Gå herfra, og vend deg østover, og skjul deg ved bekken Kerit som ligger øst for Jordan.»
4«Og du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å bringe mat til deg der.»
5Så han gikk og gjorde som Herren hadde beordret; han bodde ved bekken Kerit som ligger øst for Jordan.
7Og det gikk en tid, og bekken tørket ut, fordi det ikke hadde vært regn i landet.
8Og Herrens ord kom til ham og sa:
9«Stå opp, gå til Sarepta som tilhører Sidon, og bo der; se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.»
10Så han reiste seg og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved; og han ropte til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, litt vann i en beholder, så jeg kan drikke.»
11Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
12Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.»
13Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.»
14«For så sier Herren, Israels Gud: Krukken med mel skal ikke bli tom, og krukken med olje skal ikke ta slutt, inntil den dagen Herren sender regn over jorden.»
15Og hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt; hun, og han, og huset hennes, spiste i mange dager.
16Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia.
17Og det skjedde etter disse ting at sønnen til kvinnen, husets eier, ble syk; han ble så alvorlig syk at han ikke hadde pust igjen.
9Han gir dyrene mat, og til de unge ravnene som roper.
41Hvem sørger for ravnen sin føde? Når dens unger roper til Gud, vandrer de for mat.
5Og mens han lå og sov under enebærtreet, se, så rørte en engel ved ham og sa til ham: «Stå opp og spis.»
6Og han så, og se, det var en kake stekt over glødene og en krukke med vann ved hodet hans. Og han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7Og HERRENs engel kom igjen for annen gang og rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, for reisen er for stor for deg.»
8Og han sto opp, spiste og drakk, og gikk i kraft av den maten førti dager og førti netter til Horeb, Guds fjell.
9Og han kom dit til en hule og ble der; og se, HERRENs ord kom til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
19Så vendte han tilbake med ham, og spiste brød i huset hans og drakk vann.
7Han sendte ut en ravn som fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket opp fra jorden.
15hver ravn etter sin art;
24Se på ravnene: for de sår ikke og høster ikke; de har verken lager eller lade; og Gud nærer dem: hvor mye mer er ikke dere bedre enn fuglene?
14Og hver ravn i sin art.
41Og Elias sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk; for det er en lyd av mye regn.
42Så Ahab gikk opp for å spise og drikke. Elias gikk til toppen av Karmel; han kastet seg ned på jorden og la sitt ansikt mellom knærne.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter i grupper av femti i en hule, og ga dem brød og vann?
35Og vannet rant rundt omkring altaret, og han fylte grøften også med vann.
17For det ble sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake for å gå den veien du kom.
21Og han vendte tilbake fra ham, tok et par okser, slaktet dem, kokte kjøttet med oksenes redskap og ga til folket, og de spiste. Så sto han opp og gikk etter Elia og tjente ham.
1Og det skjedde etter mange dager at Herren kom til Elias i det tredje året, og sa: Gå, vis deg for Ahab; og jeg vil sende regn over jorden.
2Og Elias gikk for å vise seg for Ahab. Og det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
44Så satte han det foran dem, og de spiste og lot bli etter Herren sitt ord.
4For det var slik at da Jesabel utslettet Herrens profeter, tok Obadja hundre av Herrens profeter og skjulte dem i grupper av femti i en hule, og ga dem brød og vann.)
27Han regnet også kjøtt over dem som støv, og fugler med fjær, lik sanden ved havet.
15Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.
40Folket ba, og han bragte dem vaktler, og mettet dem med brødet fra himmelen.
20Og Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene, og legg dem på denne steinen, og hell kraften over. Og han gjorde det.
23Og det skjedde, etter at han hadde spist brød og drukket, at han sadlet eselet for profeten som han hadde brakt tilbake.
11Og når rovfugler kom ned over likene, jagde Abram dem bort.
9For jeg fikk beskjed om ved Herrens ord: Spis ikke brød, drikk ikke vann, og vend ikke tilbake den veien du kom.
7Han drikker fra bekken på veien; derfor hever han hodet.
23Og Elia tok barnet og førte ham ned fra rommet inn i huset, og gav ham til moren sin. Og Elia sa: «Se, sønnen din lever!»
11Og de fant en egyptisk mann i marken, og førte ham til David, og ga ham brød, og han spiste; og de lot ham drikke vann;