Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg; hvordan han drepte de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Joab drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og påført seg selv blodskyld.»
Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.
Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hvordan han drepte to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, og lot blodet fra krigen renne i fredstid. Han lot krigsblod søke inn i beltet om sine hofter og i sandalene på sine føtter.
Moreover, you know what Joab son of Zeruiah did to me—how he killed the two commanders of Israel's armies, Abner son of Ner and Amasa son of Jether. He shed their blood as if in war during a time of peace, staining his belt and sandals with the blood.
«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem og utøste krigsblod i fredstid. Han farvet sitt belte om livet og sine sandaler på føttene med dette krigsblodet.
Og du, du veed ogsaa, hvad Joab, Zerujas Søn, gjorde ved mig, hvad han gjorde ved de to Stridshøvedsmænd i Israel, ved Abner, Ners Søn, og ved Amasa, Jethers Søn, som han slog ihjel, og udøste Krigsblod, der det var Fred, og kom Krigsblod paa sit Bælte, som var om hans Lænder, og paa sine Skoe, som vare paa hans Fødder.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did to me, and what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Videre vet du hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, mot Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid, og lot krigsblod være på beltet rundt sine hofter og på sandaler som var på hans føtter.
Moreover, you know also what Joab the son of Zeruiah did to me, and what he did to the two captains of the hosts of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war on his belt that was about his loins, and in his shoes on his feet.
Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to av hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, da han drepte dem og lot krigsblod brukes som om det var fred, og satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og hvordan han utøste krigsblod i fredstid og satte krigsblod på sitt belte omkring sine hofter og i sine sko på føttene.
Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did unto me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did to me, and what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Thou knowest well also what Ioab the sonne of Zeru Ia hath done vnto me, what he dyd vnto the two chefe captaynes of Israel, Abner the sonne of Ner, and Amasa the sonne of Iether, whom he slewe and shed the bloude of warre wha it was peace, & put the bloude of warre vpon his girdel yt was aboute his loynes, and in his shues that were vpon his fete:
Thou knowest also what Ioab the sonne of Zeruiah did to me, and what he did to the two captaines of the hostes of Israel, vnto Abner the sonne of Ner, and vnto Amasa the sonne of Iether: whome he slewe, and shed blood of battell in peace, and put the blood of warre vpon his girdle that was about his loynes, and in his shooes that were on his feete.
Moreouer, thou wottest howe Ioab the sonne of Zaruia serued me, and what he did to the two captaynes of the hoastes of Israel, vnto Abner the sonne of Ner, and vnto Amasa the sonne of Iether, whom he slue, and shed blood in time of peace (euen as it had ben in warre) & put the blood of warre vpon his girdle that was about his loynes, and in his shoes that were on his feete.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did to me, [and] what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that [was] about his loins, and in his shoes that [were] on his feet.
Moreover you know also what Joab the son of Zeruiah did to me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war on his sash that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
`And also, thou hast known that which he did to me -- Joab son of Zeruiah -- that which he did to two heads of the hosts of Israel, to Abner son of Ner, and to Amasa son of Jether -- that he slayeth them, and maketh the blood of war in peace, and putteth the blood of war in his girdle, that `is' on his loins, and in his sandals that `are' on his feet;
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did unto me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did unto me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Now you have knowledge of what Joab, the son of Zeruiah, did to me, and to the two captains of the army of Israel, Abner, the son of Ner, and Amasa, the son of Jether, whom he put to death, taking payment for the blood of war in time of peace, and making the band of my clothing and the shoes on my feet red with the blood of one put to death without cause.
"Moreover you know also what Joab the son of Zeruiah did to me, even what he did to the two captains of the armies of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war on his sash that was about his waist, and in his shoes that were on his feet.
“You know what Joab son of Zeruiah did to me– how he murdered two commanders of the Israelite armies, Abner son of Ner and Amasa son of Jether. During peacetime he struck them down like he would in battle; when he shed their blood as if in battle, he stained the belt on his waist and the sandals on his feet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
32Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.
33Deres blod skal derfor vende tilbake over Joabs hode, og over hodet til hans avkom for alltid; men over David, og over hans avkom, og over hans hus, og over hans trone, skal det for alltid være fred fra Herren.
34Så gikk Benaiah, sønn av Jehojada, opp, og falt over ham, og drepte ham: og han ble gravlagt i sitt eget hus i ørkenen.
6Så handle etter din visdom, og la ham dø i fred.
4For at Herren må oppfylle sitt løfte som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn følger sin vei, ved å vandre foran meg i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg (sa han) en mann på Israels trone.
11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
13Og si til Amasa: Er ikke du av mitt kjød? Måtte Gud gjøre så med meg, og mer også, om du ikke alltid blir hærfører foran meg i stedet for Joab.
8Men se, du har med deg Sjemi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, som talte ille til meg den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
9Du skal derfor ikke la ham slippe unna; for du er en klok mann, og du vet hva du bør gjøre med ham; men la ham dø med blod.
8Da de kom til den store steinen som er i Gibeon, gikk Amasa foran dem. Joabs klær var festet rundt livet, og han hadde på seg et belte med sverd som hang i sliren; da han gikk, falt det ut.
9Og Joab sa til Amasa: Er du ved god helse, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd og kysset ham.
10Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd; så stakk han ham i siden, og han falt om. Joab slo ham ikke igjen, og han døde. Så forfulgte Joab og Abishai, hans bror, Sheba, sønnen av Bichri.
11Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
12Og Amasa lå der og blødde midt i veien. Da mannen så at folket stod stille, tok han Amasa ut av veien og inn på marken, og kastet et teppe over ham da han så at alle som kom forbi, stod stille.
24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
25Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, og for å kjenne din gang ut og inn, og for å vite alt det du gjør.
26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
27Og da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham stille, og stakk ham der under det femte ribbeinet, så han døde, for blodet av Asahel, hans bror.
28Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.
29La det hvile over hodet til Joab, og hele hans fars hus; og la det ikke mangle fra Joabs hus en som har utflod, som er spedalsk, som støtter seg på en stokk, som faller på sverdet, eller som mangler brød.
30Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.
31Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
11Og Joab sa til mannen som fortalte ham: "Se, du så ham; hvorfor slo du ham ikke til bakken der? Jeg ville ha gitt deg ti shekler sølv og et belte."
9Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.
10Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
8Herren har tilbakelagt alt blodet fra Sauls hus over deg, fordi du har regjert i stedet for ham; og Herren har overgitt kongedømmet til Absalom, din sønn: se, du er tatt i dine ugjerninger, for du er en blodig mann.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
6For du elsker fiendene dine og hater vennene dine. Du har i dag vist at du ikke bryr deg om hverken ledere eller tjenere: For nå skjønner jeg at hadde Absalom levd, og vi alle hadde dødd i dag, ville det gledet deg.
9Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
16David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
11Hvor mye mer, når onde mennesker har drept en uskyldig person i sitt eget hus, på sin egen seng? Hvorfor skulle jeg da ikke kreve hans blod fra deres hånd og ta dere bort fra jorden?
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Uria, hetitten, med sverdet og tatt hans hustru til deg, og du har slått ham med Ammonittenes sverd.
37For det skal være, at den dagen du går ut og krysser Kidronbekken, skal du vite med sikkerhet at du absolutt skal dø: ditt blod skal være over ditt eget hode.
44Kongen sa videre til Sjemi: Du vet all ondskap som ditt hjerte vet at du har gjort mot min far David; derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
13Ellers ville jeg ha begått forræderi mot mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vært imot meg."
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
31At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
22Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
5For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
18Så Joab sendte og rapporterte til David om alt som hadde skjedd i krigen;
3Du vet hvordan min far David ikke kunne bygge et hus til Herren sin Guds navn på grunn av krigene som var rundt ham fra alle kanter, inntil Herren la dem under hans fot.
38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: 'Drep Herrens prester; for de har også hjulpet David, og de visste når han rømte, men ikke fortalte meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå ned Herrens prester.
15Han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel hadde vendt seg mot meg for at jeg skulle regjere; men nå har kongeriket blitt snudd og blitt min brors: for det var hans fra Herren.
4Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.
20Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
19Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
20For å skape denne talestilen har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, i henhold til visdommen til en Guds engel, til å kjenne alle ting som er på jorden.