1 Kongebok 21:5
Men kona hans, Isabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke spiser?
Men kona hans, Isabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke spiser?
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke vil spise?
Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: Hva er det med deg siden du er så nedstemt og ikke vil spise?
Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: 'Hva er det som feiler deg, siden du er så nedslått og ikke vil spise?'
Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: 'Hva har gjort deg så nedstemt at du ikke vil spise?'
Da kom Jesabel, hans kone, til ham og sa: «Hvorfor er du så trist i ditt sinn at du ikke spiser brød?»
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: «Hvorfor er du så nedtrykt og vil ikke spise?»
Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: "Hvorfor er du så nedtrykt og spiser ikke?"
Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
Men Ahabs hustru Jezebel kom til ham og spurte: «Hvorfor er du så bedrøvet at du ikke spiser noe brød?»
Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: 'Hvorfor er du så mismodig at du ikke spiser?'
His wife Jezebel came to him and asked, 'Why are you so upset that you won’t eat?'
Hans kone Jesabel kom inn og spurte ham: 'Hvorfor er ditt sinn så bedrøvet, og hvorfor vil du ikke spise?'
Da kom Jesabel, hans Hustru, til ham, og hun sagde til ham: Hvad er det (for Noget), at din Aand er (saa) ilde tilfreds, og du æder ikke Brød?
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
Da kom hans kone Jesabel til ham og sa: Hvorfor er hjertet ditt så trist, og hvorfor spiser du ikke?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, Why is your spirit so sad, that you eat no bread?
Da kom hans kone, Jesabel, til ham og spurte: «Hvorfor er du så trist, siden du ikke vil spise?»
Da kom hans kone Jesabel til ham og spurte: 'Hva er det som gjør deg så motløs, siden du ikke spiser?'
Jezebel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er din ånd så trist at du ikke spiser brød?
Men hans kone, Jesabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedslått at du ikke vil spise?
Then Iesabel his wyfe came in to him and sayde vnto him: What is ye matter, that thy sprete is so cobred, and that thou eatest no bred?
Then Iezebel his wife came to him & said vnto him, Why is thy spirit so sad that thou eatest no bread?
But Iezabel his wyfe came to him, and sayde vnto him: Why is thy spirite so wayward that thou eatest no bread?
¶ But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, Why is your spirit so sad, that you eat no bread?
And Jezebel his wife cometh in unto him, and speaketh unto him, `What `is' this? -- thy spirit sulky, and thou art not eating bread!'
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel, his wife, came to him and said, Why is your spirit so bitter that you have no desire for food?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, "Why is your spirit so sad, that you eat no bread?"
Then his wife Jezebel came in and said to him,“Why do you have a bitter attitude and refuse to eat?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og han svarte henne: Jeg spurte Nabot, jezreelitten, om å kjøpe vingården hans, eller om han ville bytte den mot en annen vingård, men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
7Da sa Isabel, kona hans: Regjerer du ikke over Israel? Stå opp, spis og la hjertet ditt glede seg; jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot, jezreelitten.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med seglet hans, og sendte brevene til de eldste og de ledende mennene i byen hans, som bodde sammen med Nabot.
9Og hun skrev i brevene: Proklamer en fastedag, og sett Nabot høyt blant folket.
1Det skjedde etter disse tingene at Nabot, jezreelitten, hadde en vingård som lå i Jezreel, nær palasset til Akab, kongen av Samaria.
2Og Akab sa til Nabot: Gi meg vingården din, så jeg kan bruke den til en hage, siden den ligger så nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du ønsker det, kan jeg tilby deg pengene for den.
3Men Nabot svarte Akab: Herren forbyr meg å selge deg min fars arv.
4Akab kom hjem bedrøvet og bitter over hva Nabot, jezreelitten, hadde sagt; han sa: Jeg vil ikke gi deg min fars arv. Han la seg på sengen, snudde ansiktet bort, og ville ikke spise noe.
14Da sendte de til Isabel og sa: Nabot er steinet, og han er død.
15Og da Isabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp, ta over vingården som Nabot, jezreelitten, nektet å gi deg for penger; for Nabot er død og kan ikke hindre deg lenger.
16Og det skjedde, da Akab fikk vite at Nabot var død, at han reiste seg for å gå ned til vingården til Nabot, jezreelitten, for å ta besittelse av den.
17Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
18Stå opp, gå ned for å møte Akab, kongen av Israel, som er i Samaria; se, han er i vingården til Nabot, dit han er gått for å ta besittelse av den.
19Og du skal si til ham: Så sier Herren: Har du drept og også tatt besittelse? Og du skal si til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet til Nabot, skal hundene slikke ditt blod også.
20Og Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Og han svarte: Ja, jeg har funnet deg; fordi du har solgt deg selv for å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
23Og om Isabel sa Herren: Hundene skal spise Isabel ved muren i Jezreel.
24Den som dør av Akab i byen, skal hundene spise; og den som dør på marken, skal fuglene i himmelen spise.
25Men ingen var som Akab, som solgte seg selv for å gjøre ondt i Herrens øyne, og hvis onde gjerninger ble oppildnet av kona Isabel.
31Og det skjedde, som om det hadde vært en lett sak for ham å vandre i syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, at han tok til seg hustru Jezebel, datter av Ethbaal, kongen av sidonerne, og gikk og tilba Baal.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, la sekk på kroppen, og fastet; så la han seg i sekken og beveget seg stille rundt.
28Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
11Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
12Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.»
13Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.»
36Da kom de tilbake og fortalte ham det. Han sa: "Dette er Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Elia, tisbiten, som sa: I Jezreels område skal hundene spise Jezebels kjøtt.
22Derfor ber jeg deg, lytt også nå til stemmen til din tjener, og la meg sette litt brød foran deg, så du kan få styrke til å gå videre."
23Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Men hans tjenester, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til stemmen deres. Så han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
1Og Ahab fortalte Jezabel alt som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «Slik skal gudene gjøre mot meg og mer også, hvis jeg ikke gjør ditt liv likt livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.»
28Og kongen spurte henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi vil spise min sønn i morgen."
41Og Elias sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk; for det er en lyd av mye regn.
42Så Ahab gikk opp for å spise og drikke. Elias gikk til toppen av Karmel; han kastet seg ned på jorden og la sitt ansikt mellom knærne.
10Hundene skal spise Jesebel på Jezreels område, og det skal ikke være noen til å begrave henne. Og han åpnet døren og flyktet.
11Så kom Jehu ut til sine herres tjenere. En av dem spurte ham: "Er alt vel? Hvorfor kom denne mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner mannen og hva han talte."
17Og det skjedde etter disse ting at sønnen til kvinnen, husets eier, ble syk; han ble så alvorlig syk at han ikke hadde pust igjen.
18Og hun sa til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du manns Guds? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å ta livet av sønnen min?»
21Da sa tjenestene hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live; men da barnet var dødt, steg du opp og spiste.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter i grupper av femti i en hule, og ga dem brød og vann?
15Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.
5For Herren sa til Ahijah: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe angående sønnen hennes, for han er syk. Slik skal du si til henne: når hun kommer inn, skal hun late som om hun er en annen kvinne.
6Det ble slik at da Ahijah hørte lyden av føttene hennes idet hun kom inn i døren, sa han: Kom inn, du Jeroboams kone; hvorfor later du som om du er en annen? Jeg er sendt til deg med tunge nyheter.
9Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
30Da Jehu kom til Jezreel, hørte Jezebel om det; hun malte ansiktet sitt, kledde hodet sitt, og så ut av vinduet.
23Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er bra.
17Og det hendte, da Ahab så Elias, at Ahab sa til ham: Er du den som skaper problemer for Israel?
2Og Elias gikk for å vise seg for Ahab. Og det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
3Ahab kalte på Obadja, guvernøren for hans hus, for Obadja fryktet Herren meget.
4For det var slik at da Jesabel utslettet Herrens profeter, tok Obadja hundre av Herrens profeter og skjulte dem i grupper av femti i en hule, og ga dem brød og vann.)
11Og mennene i byen, både de eldste og de ledende, gjorde som Isabel hadde befalt dem i brevene, og fulgte instruksene.
17Og de eldre i huset hans sto opp og gikk til ham for å løfte ham opp fra jorden; men han ville ikke, og han spiste ikke brød med dem.