Og hun avla et løfte og sa: "Å HERRE, den store Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinne og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til HERREN for hele hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hodet hans."
Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.
Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'
Hun avla et løfte og sa: "Herre over hærskarene, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal røre hans hode."
Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."
Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»
Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."
Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'
She made a vow, saying, 'LORD of Hosts, if You will indeed look upon the affliction of Your servant and remember me, and not forget Your servant, but give Your servant a son, then I will give him to the LORD all the days of his life, and no razor shall ever touch his head.'
Hun avla et løfte og sa: «Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker på meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal røre hans hode.»
Og hun lovede et Løfte og sagde: Herre Zebaoth, dersom du seer til din Tjenesteqvindes Elendighed, og kommer mig ihu og ikke glemmer din Tjenesteqvinde, og giver din Tjenesteqvinde mandlig Sæd, da vil jeg give Herren ham alle hans Livs Dage, og der skal ingen Ragekniv komme paa hans Hoved.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no rasor come upon his head.
Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if you will indeed look on the affliction of your maidservant, and remember me, and not forget your maidservant, but will give your maidservant a male child, then I will give him to the LORD all the days of his life, and no razor shall come upon his head.
Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig ser din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en mannsbarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.
Hun avla et løfte og sa: "Herre, hærskarenes Gud, om du virkelig vil se din tjenestekvinnes nød og huske meg, og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, så vil jeg gi ham til Herren alle hans livets dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode."
Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og det skal ikke komme barberkniv over hans hode.
Hun avla et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig legger merke til din tjenestekvinnes sorg, uten å vende deg bort fra meg, men husker meg og gir meg en sønn, skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og hår skal aldri klippes på hans hode.»
And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, {H2233} then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
and vowed a vowe, and sayde: O LORDE Zebaoth, yf thou wilt loke vpon the aduersite of thy handmayden, and thynke vpon me, and not forget thy handmayden, and wilt geue thy handmayden a sonne, I wil geue him vnto the LORDE all his life longe, and there shal no rasoure come vpon his heade.
Also she vowed a vowe, and sayd, O Lord of hostes, if thou wilt looke on the trouble of thine handmaide, and remember me, and not forget thine handmaide, but giue vnto thine handmaide a manchilde, then I will giue him vnto the Lord all the dayes of his life, and there shall no rasor come vpon his head.
And vowed a vowe, and sayd: O Lord of hoastes, if thou wilt loke on the trouble of thyne handmayde and remembre me, and not forget thyne hand mayde, but geue vnto thyne handmayde a man childe, I will geue him vnto the Lorde all the dayes of his lyfe, and there shall no rasor come vpon his head.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
She vowed a vow, and said, Yahweh of hosts, if you will indeed look on the affliction of your handmaid, and remember me, and not forget your handmaid, but will give to your handmaid a man-child, then I will give him to Yahweh all the days of his life, and there shall no razor come on his head.
and voweth a vow, and saith, `Jehovah of Hosts, if Thou dost certainly look on the affliction of Thy handmaid, and hast remembered me, and dost not forget Thy handmaid, and hast given to Thy handmaid seed of men -- then I have given him to Jehovah all days of his life, and a razor doth not go up upon his head.'
And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
And she made an oath, and said, O Lord of armies, if you will truly take note of the sorrow of your servant, not turning away from me but keeping me in mind, and will give me a man-child, then I will give him to the Lord all the days of his life, and his hair will never be cut.
She vowed a vow, and said, "Yahweh of Armies, if you will indeed look on the affliction of your handmaid, and remember me, and not forget your handmaid, but will give to your handmaid a boy, then I will give him to Yahweh all the days of his life, and no razor shall come on his head."
She made a vow saying,“O LORD of Heaven’s Armies, if you would truly look on the suffering of your servant, and would keep me in mind and not neglect your servant, and give your servant a male child, then I will dedicate him to the LORD all the days of his life. His hair will never be cut.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Det var en viss mann fra Zorah, fra Dan-stammen, ved navn Manoah; og kona hans var barnløs og fikk ikke barn.
3Og Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er barnløs og får ikke barn; men du skal bli gravid og føde en sønn.
4Derfor må du være forsiktig, jeg ber deg, og ikke drikke vin eller sterk drikke, og ikke spise noe urent.
5For se, du skal bli gravid og føde en sønn; ingen barberblader skal berøre hodet hans, for barnet skal være en nasir for Gud fra mors liv; og han skal begynne å redde Israel fra filisternes hender.
6Da kom kvinnen og fortalte mannen sin og sa: En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Guds engel, meget ærverdig; men jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.
7Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn; og nå drikk ikke vin eller sterk drikke, og spis ikke noe urent; for barnet skal være en nasir for Gud fra mors liv til hans død.
8Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mannen som du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
9Da reiste Hannah seg etter at de hadde spist i Shiloh, og etter at de hadde drukket. Nå satt presten Eli på et sete ved en søyle i HERRENs tempel.
10Og hun var i dyp sorg, bad til HERREN og gråt bittert.
15Hannah svarte og sa: "Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull sjel; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst sjelen min foran HERREN."
16Ikke se på din tjenestekvinne som en ugudelig kvinnen; for av overfloden av min klage og sorg har jeg talt så langt.
17Da svarte Eli og sa: "Gå i fred; og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om."
18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne." Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke mer trist.
19De stod tidlig opp om morgenen, tilbad Herren, og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Og Elkanah kjente sin kone Hannah, og HERREN husket henne.
20Da tiden var kommet, ble Hannah gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel og sa: "Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN."
21Og mannen Elkanah og hele huset hans dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og sitt løfte.
22Men Hannah dro ikke opp; hun sa til sin ektemann: "Jeg vil ikke gå opp før barnet er avvent, så vil jeg ta ham med så han kan vises for HERREN og bli der for alltid."
23Elkanah, hennes ektemann, sa til henne: "Gjør det som virker godt for deg; vent til du har ammet ham; men la HERREN sørge for at hans ord blir oppfylt." Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen til hun hadde avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og hun brakte ham til HERRENs hus i Shiloh; barnet var fortsatt ungt.
25Og de slaktet en okse, og brakte barnet til Eli.
26Og hun sa: "Å, min herre, så sant du lever, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til HERREN."
27For dette barnet har jeg bedt om, og HERREN har gitt meg min bønn som jeg ba ham om:
28Derfor har jeg også lånt ham til HERREN; så lenge han lever, vil han være til låns for HERREN. Og han tilba HERREN der.
12Da hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til leppene hennes.
13Men Hannah snakket i sitt hjerte; leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes var ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var beruset.
36Og hun sa til ham: "Far, hvis du har åpnet munnen din for Herren, gjør med meg etter det som du ba om; for Herren har hevet hevn for deg mot dine fiender, mot ammonittene."
37Og hun sa til sin far: "Gi meg to måneder, slik at jeg kan klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner."
11Da sa hun: "Jeg ber deg, la kongen huske på Herren din Gud, så han ikke lar blodhemnerne ødelegge flere liv; vi ønsker ikke at de skal drepe min sønn." Og han sa: "Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden."
12Da sa kvinnen: "La din tjenerinne, jeg ber deg, si et ord til min herre kongen." Og han sa: "Si videre."
16Han sa: Denne tiden neste år skal du få en sønn. Hun svarte: Nei, min herre, du Guds mann, ikke si slikt til din tjener.
20Og Eli velsignet Elkanah og hans kvinne, og sa: HERREN gi deg av denne kvinnen for lånet som er gitt til HERREN. Og de dro til sitt eget hjem.
21Og HERREN besøkte Hannah, slik at hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp foran HERREN.
3Hvis en kvinne avlegger et løfte til Herren mens hun er ung og bor hos faren sin,
17At han fortalte henne alt sitt hjerte og sa til henne: Ingen barberhøvel har vært på hodet mitt; for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv: hvis jeg barberes, da vil min styrke gå fra meg, og jeg skal bli svak og være som enhver annen mann.
5I alle dager av sitt løfte skal ingen barberhøvel komme i kontakt med hodet hans. Inntil de dagene er fullført, når han har helliget seg Herren, skal han være hellig og la håret på hodet vokse.
5Men til Hannah ga han en verdig porsjon; for han elsket Hannah, men HERREN hadde stengt hennes livmor.
6Og hennes rival provoserte henne bittert, for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde stengt hennes livmor.
7Hvert år, når hun dro opp til HERRENs hus, plaget hun henne; derfor gråt hun og ville ikke spise.
11Og Elkanah gikk til Rama til sitt hus. Og barnet tjente HERREN foran Eli, presten.
25Slik har Herren handlet med meg i de dager han så på meg for å fjerne min vanære blant menneskene.
39Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,
30Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du uten tvil gir ammonittene i min hånd,"
36Og, se, din slektning Elisabeth har også blitt gravid med en sønn i sin høye alder; og dette er den sjette måneden for henne, som ble kalt ufruktbar.
24Og kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
12Og Manoah sa: La dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hvilke retningslinjer skal vi gi ham?
14Hun må ikke spise noe fra vintreet, ei heller drikke vin eller sterk drikke, eller spise noe urent; alt jeg befalte henne, må hun følge.
28Jeg ber deg, tilgi overtredelsen til din tjenestekvinne; for Herren vil helt sikkert gi min herre et varig hus; fordi min herre kjemper Herrens strider, og ondskap har ikke blitt funnet i deg i alle dine dager.
2Hva, mitt barn? og hva, sønn av mitt liv? og hva, sønn av mine løfter?
2Han hadde to koner; den ene het Hannah, og den andre het Peninnah. Peninnah fikk barn, men Hannah hadde ingen barn.