1 Samuelsbok 10:23
Og de løp og hentet ham derfra; da han sto blant folket, var han høyere enn noe av folket fra skuldrene og oppover.
Og de løp og hentet ham derfra; da han sto blant folket, var han høyere enn noe av folket fra skuldrene og oppover.
De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alt folket fra skuldrene og opp.
Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket, fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han et hode høyere enn alle andre.
De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skulderen og opp.
Så løp de og hentet ham derfra, og han sto blant folket; han var høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
De løp og hentet ham derfra, og da han sto blant folket, var han høyere enn alle de andre fra skuldrene og oppover.
Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alle andre fra skuldrene og opp.
They ran and brought him out, and as he stood among the people, he was taller than any of them from his shoulders upward.
De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skuldrene og opp.
Da løb de og hentede ham derfra, og han stillede sig midt iblandt Folket; og han var høiere end alt Folket fra sin Skulder og derover.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
And they ran and fetched him from there: and when he stood among the people, he was taller than any of the people from his shoulders upward.
De løp og hentet ham der; og da han sto blant folket, var han høyere enn alle fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra, og da han sto blant folket, var han høyere enn noen annen fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
Så skyndte de seg og hentet ham, og da han sto blant folket, var han en hode høyere enn noen av dem.
Then ranne they thither, and fetched him. And whan he stode amonge the people, he was hygher by the heade then all the people.
And they ranne, and brought him thence: and when he stoode among the people, he was hier then any of the people from the shoulders vpwarde.
And they ranne and set him thence, and when he stoode among the people, he was hygher then any of the people from the shoulders vpwarde.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
They ran and fetched him there; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
And they run and bring him thence, and he stationed himself in the midst of the people, and he is higher than any of the people from his shoulder and upward.
And they ran and fetched him thence; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
And they ran and fetched him thence; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
So they went quickly and made him come out; and when he took his place among the people, he was taller by a head than any of the people.
They ran and fetched him there; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
So they ran and brought him from there. When he took his position among the people, he stood head and shoulders above them all.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Og Samuel sa til alt folket: Ser dere ham som Herren har valgt, at det ikke er noen som ham blant alt folket? Og hele folket ropte og sa: Gud frelse kongen.
25Så fortalte Samuel folket om kongedommens skikker, skrev dem ned i en bok, og la den opp foran Herren. Og Samuel sendte hele folket bort, hver mann til sitt hus.
22Derfor spurte de Herren videre om hvor mannen var. Og Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.
11Og Samuel sa til Isjai: Er dette alt du har av barn? Og han sa: Det er ennå den yngste, og han passer sauene. Og Samuel sa til Isjai: Send og hent ham, for vi skal ikke sette oss ned før han kommer hit.
12Og han sendte bud og hentet ham. Nå var han ruddy av utseende, med vakker ansikt og en velbygd skikkelse. Og Herren sa: Stå opp, salve ham, for denne er det.
13Da tok Samuel oljens horn og salvet ham midt i blant sine brødre; og Herrens Ånd kom over David fra denne dag av. Så stig Samuel opp og dro til Rama.
2Og han hadde en sønn, som het Saul, en utvalgt ung mann og vakker; det var ingen bedre person blant Israels barn enn han; fra skuldrene og oppover var han høyere enn alle i folket.
6Og da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høyden på hans skikkelse; for jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik som mennesket ser; mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til høysletten for å spise; for folket vil ikke spise før han kommer, fordi han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Så dra nå; for omtrent dette tidspunktet skal dere finne ham.
14Og de gikk opp til byen; og da de kom inn i byen, se, Samuel kom ut imot dem for å gå opp til høysletten.
15Nå hadde Herren sagt til Samuel en dag før Saul kom, og sa,
16I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin-landet, og du skal salve ham til å være kaptein over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd; for jeg har sett på mitt folk, fordi deres rop har kommet til meg.
17Og da Samuel så Saul, sa Herren til ham: "Se på mannen som jeg har sagt til deg om! Denne skal regjere over mitt folk."
13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
9Og det skjedde at når han snudde seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte; og alle disse tegnene skjedde den dagen.
10Da de kom til fjellet, så, en gruppe profeter møtte ham; og Guds Ånd kom over ham, og han profeterte sammen med dem.
11Og det skjedde at da alle som kjente ham før, så at han profeterte blant profetene, begynte folk å si til hverandre: Hva er dette som har skjedd med Kishes sønn? Er Saul også en av profetene?
13Derfor fjernet Saul ham fra sin side og gjorde ham til hærfører for tusen; han ledet folket i krigen.
17Og Samuel samlet folkene til Herren i Mizpeh;
25Og da de var kommet ned fra høysletten inn i byen, samtalte Samuel med Saul på taket av huset.
26Og de stod opp tidlig; og det skjedde ved daggry, at Samuel kalte Saul til taket av huset, og sa: "Stå opp, så jeg kan sende deg bort." Og Saul sto opp, og de gikk begge to, han og Samuel, ut.
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
13Og han brakte opp derfra knoklene til Saul og knoklene til Jonathan, hans sønn; og de samlet opp knoklene til dem som var hengt.
13Og da han var ferdig med å profetere, kom han til den høye plassen.
1Så tok Samuel en krukke med olje, og han helte den over hodet hans, og kysset ham, og sa: Er det ikke fordi Herren har salvet deg til å bli leder for sin arv?
10Og Samuel fortalte alt Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
5Og se, Saul kom fra flokken i marken; og Saul sa: "Hva har skjedd med folket at de gråter?" Og de fortalte ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
15Samuel reiste seg og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte de som var med ham, omkring seks hundre menn.
2Og videre, i tidligere tider, selv da Saul var konge, var det du som ledet inn og ut for Israel; og Herren din Gud sa til deg: Du skal føre mitt folk Israel, og du skal være konge over dem.
3Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron; og David lagde en avtale med dem i Hebron for Herren, og de salvet David til konge over Israel, i henhold til Herrens ord gjennom Samuel.
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
18Da svarte en av tjenerne og sa: Se, jeg har sett en sønn av Isjai fra Betlehem, som er dyktig til å spille, en tapper og stridsmann, klok i saker, en vakker person, og Herren er med ham.
17Samuel sa: Da du var liten i ditt eget øyne, ble du ikke gjort til leder over Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
14Og han sa til henne: "Hvordan ser han ut?" Og hun sa: "En gammel mann stiger opp; han er dekket med en kappe." Og Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilbad.
22Og Samuel tok Saul og hans tjener, og førte dem inn i spisestuen, og fikk dem til å sitte på den beste plassen blant dem som var innbudt, som var omtrent tretti personer.
11Så sendte kongen bud etter presten Ahimelek, sønnen til Ahitub, og hele familien hans, prestene som var i Nob; de kom alle til kongen.
10For å overføre kongeriket fra Sauls hus, og for å sette opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersheba.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
8Og han stod og ropte til Israels hær og sa til dem: 'Hvorfor er dere kommet ut for å stille opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann for dere, og la ham komme ned til meg.'
22Da gikk han også til Rama og kom til en stor brønn som ligger i Sechu, og han spurte: "Hvor er Samuel og David?" Og en sa: "Se, de er i Naioth i Rama."
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisten fra Gath, ut fra filisternes leir og talte de samme ordene; David hørte dem.
2På den tredje dagen kom det en mann ut fra leiren til Saul, med revne klær og støv på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og viste sin respekt.
2Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som ledet Israel. Herren sa til deg: Du skal være leder for mitt folk Israel.
22Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.
8Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
3Og kall Isjai til offeret, og jeg vil vise deg hva du skal gjøre; og du skal salve den som jeg nevner til deg.
20Og David stod opp tidlig om morgenen, lot sauene være hos en vokter, og gikk av sted som Jesse hadde befalt; han kom til leiren da hæren var i ferd med å dra ut til kampen.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på stemmen deres i alt dere har sagt til meg, og jeg har gjort en konge over dere.