1 Samuelsbok 10:27
Men sønnene av Belial sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? Og de foraktet ham, og ga ham ingen gaver. Men han holdt seg stille.
Men sønnene av Belial sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? Og de foraktet ham, og ga ham ingen gaver. Men han holdt seg stille.
Men noen Belials sønner sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og ga ham ikke noen gaver. Men han tidde.
Men noen lovløse menn sa: Hvordan skulle denne kunne redde oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han holdt seg taus.
Men noen verdiløse menn sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han forholdt seg taus.
Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen redde oss?' De foraktet ham og førte ham ingen gaver. Men Saul lot som han ikke hørte det.
Men noen udannede mennesker sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» Og de foraktet ham, og gav ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen onde mennesker sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og ga ham ingen gaver, men Saul lot som han ikke hørte det.
Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gaver, men Saul lot som om han ikke hørte det.
Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
Men Belials sønner sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? De så ned på ham og gav ham ingen gaver, men han lot dem være i fred.
Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
Men noen usle menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men han lot som ingenting.
But some worthless men said, 'How can this man save us?' So they despised him and did not bring him a gift, but Saul kept silent.
Men noen onde mennesker sa: 'Hvordan kan denne mannen redde oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men Saul lot som ingenting.
Men (nogle) Belials Børn sagde: Hvad skulde denne frelse os? og de foragtede ham og førte ham ikke Skjenk; men han var, som han havde været døv.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no presents. But he held his peace.
Men noen ugudelige menn sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» De foraktet ham og bragte ham ingen gaver, men han lot som ingenting.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no gifts. But he held his peace.
Men noen onde menn sa: "Hvordan kan denne mannen frelse oss?" De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne redde oss?» Og de foraktet ham og brakte ikke noen gave til ham. Men han lot som ingenting.
Men noen onde menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen verdiløse menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De ringeaktet ham og ga ham ingen gave.
But the childre of Belial sayde: What shal this felowe helpe vs, and despysed him, & broughte him no presente. But he made him as though he herde it not.
But the wicked men saide, Howe shall hee saue vs? So they despised him, and brought him no presents: but he held his tongue.
But the children of Belial sayd: Howe shall he saue vs? And they despised him, and, brought him no presentes: And he helde his tongue.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no presents. But he held his peace.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? They despised him, and brought him no present. But he held his peace.
and the sons of worthlessness have said, `What! this one doth save us!' and they despise him, and have not brought to him a present; and he is as one deaf.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But certain good-for-nothing persons said, How is this man to be our saviour? And having no respect for him, they gave him no offering.
But certain worthless fellows said, "How shall this man save us?" They despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But some wicked men said,“How can this man save us?” They despised him and did not even bring him a gift. But Saul said nothing about it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Så vær nå klok og vurder hva du vil gjøre; for ondskap er planlagt mot vår herre og mot hele hans hus, for han oppfører seg som en Belial-sønn, så ingen kan tale med ham.
22Da svarte alle de onde mennene og mennene av Belial, av dem som gikk med David, og sa: "Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har fått tilbake, uten til hver mann hans kone og barn, så de kan ta dem med seg og dra."
23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
26Og Saul gikk også hjem til Gibea; og det gikk med ham en gruppe menn, hvis hjerter Gud hadde rørt.
7Da sa Saul til sin tjener: "Men, se, hvis vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er oppbrukt i vårt kar, og vi har ikke noe gave å gi til Guds mann: hva har vi?"
9Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
10Og Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Jesse sin sønn? Det er mange tjenere i dag som svikter sine herrer.
11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
14Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
24Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
11Vil mennene i Keilah overgi meg i hans hånd? Kommer Saul ned slik som din tjener har hørt? O HERRE Gud av Israel, jeg ber deg, si til din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Keilah overgi meg og mennene mine til Saul? Og Herren sa: De vil overgi deg.
13Så sto David og mennene hans, som var omtrent seks hundre, opp og dro bort fra Keilah, og de flyktet dit de kunne komme unna. Og det ble rapportert til Saul at David hadde sluppet unna; derfor ga han opp å dra ut.
1Og det var der en ond mann ved navn Sheba, sønn av Bichri, en benjaminit. Han blåste i en trompet og sa: Vi har ingen del i David, og vi har ingen arv i Isais sønn; hver mann til sitt telt, Israel!
4Gibionittene svarte ham: "Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul, og du skal ikke drepe noen i Israel for vår skyld." Han svarte: "Hva dere ber om, det vil jeg gjøre for dere."
5Og de svarte kongen: "Mannen som har ødelagt oss og planlagt å utrydde oss fra Israels kystområder,"
6"la syv av hans sønner bli gitt til oss, så skal vi henge dem for Herren i Gibea av Saul, som Herren utvalgte." Kongen sa: "Jeg vil gi dem til dere."
7Så David fikk mennene sine til å tie med disse ordene, og lot dem ikke heve hånden mot Saul. Men Saul gikk opp fra hulen og fortsatte på veien.
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
3Og de eldste av Jabesh sa til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende budbringere til hele Israel; og hvis ingen kan redde oss, skal vi komme ut til deg."
4Da kom budbringere til Gibea av Saul og fortalte nyheten til folket; og hele folket ropte opp og gråt.
5Og se, Saul kom fra flokken i marken; og Saul sa: "Hva har skjedd med folket at de gråter?" Og de fortalte ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
13Nå, gi oss mennene som har begått forbrytelser i Gibeah, så vi kan dømme dem til døden og fjerne det onde fra Israel.
12Og folket sa til Samuel: "Hvem er han som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan straffe dem."
36Men folket holdt seg stille, og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
21Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
10da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og trodde han ville få belønning for nyheten, grep jeg ham og drepte ham i Ziklag.
22Derfor spurte de Herren videre om hvor mannen var. Og Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.
39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.
37Og Saul spurte Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
21Og Saul svarte og sa: "Er ikke jeg en benjamitt, av den minste av Israels stammer? Og min familie er den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du så til meg?"
7sa Saul til sine tjenere som sto omkring ham: 'Hør nå, dere benjamitter; vil sønnen til Jesse gi dere hver og en åker og vinmarker, og gjøre dere alle til kaptener over tusener og hundre?'
30Og han snudde seg fra ham til en annen, og talte på samme måte; og folket svarte ham igjen på samme måte.
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
19Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
25La ikke min herre, jeg ber deg, akte på denne Belial-mannen, Nabal; for som navnet hans er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap er med ham; men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre, som du sendte.
22Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
42De så, men det var ingen som frelste; heller ikke til Herren, men han svarte dem ikke.
26Og David sa til mennene som stod ved siden av ham: 'Hva skal gjøres med mannen som dreper denne filisteren og tar bort vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle utfordre livets Guds hærer?'
27Og folket svarte ham: 'Slik skal det gjøres med mannen som dreper ham.'
7Og udugelige menn, mennesker med dårlige intensjoner, har samlet seg mot Rehoboam, sønnen av Salomo, i hans ungdom, da han var mild og ikke kunne motstå dem.
11Og David sparte verken mann eller kvinne i live for å bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skulle kunne rapportere om oss, og si: Slik gjorde David, og slik vil han alltid gjøre mens han bor i filistrenes land.
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
25Danittene sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ellers kan hissige menn komme over deg, og du kan miste livet, sammen med livet til din husstand.
4Filistenes ledere ble sinte på ham og sa: La denne mannen dra tilbake til stedet du har gitt ham, og la ham ikke komme med oss til kampen; for hva om han slår seg sammen med fiendene våre? Hvordan kan han da bli venn med sin herre? Skal vi ikke få hevet hodene til disse mennene?
14Samuel sa: Hva betyr så dette med sauene i mine ører, og lyden av oksene jeg hører?
8Saul ble veldig sint, og dette plaget ham; han sa: 'De har tilskrevet David ti tusen, men meg bare tusen. Hva mer kan han få enn kongeriket?'
12Nå var Eli svært gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel; og hvordan de hadde omgang med kvinnene som samlet seg ved inngangen til samlingshuset.