1 Samuelsbok 14:12
Mennene i utkikksposten svarte Jonathan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så vil vi vise dere noe spesifikt." Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem til Israels hender."
Mennene i utkikksposten svarte Jonathan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så vil vi vise dere noe spesifikt." Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem til Israels hender."
Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
Mennene i leiren ropte til Jonathan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til våpenbæreren sin: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Mennene fra forposten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Da sa Jonatan til sin våpenbærer: «Følg etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»
Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Da ropte mennene fra utposten til Jonatan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe!" Jonatan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
The men of the garrison called to Jonathan and his armor-bearer, 'Come up to us, and we will teach you a lesson!' So Jonathan said to his armor-bearer, 'Climb up after me, for the Lord has given them into the hand of Israel.'
Vaktene ropte til Jonatan og hans våpenbærer og sa: «Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe.» Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Og de Mænd i Besætningen svarede Jonathan og hans Vaabendrager, og sagde: Kommer op til os, saa ville vi lære eder Noget; da sagde Jonathan til sin Vaabendrager: Stig op efter mig, thi Herren haver givet dem i Israels Haand.
And the men of the garrison answered Jonathan and his armourbearer, and said, Come up to us, and we will shew you a thing. And Jonathan said unto his armourbearer, Come up after me: for the LORD hath delivered them into the hand of Israel.
Mennene i forposten ropte til Jonatan og hans væpner: 'Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.' Jonatan sa til den som bar rustningen hans: 'Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.'
The men of the garrison called to Jonathan and his armorbearer and said, "Come up to us, and we will show you something." Jonathan said to his armorbearer, "Come up after me, for the LORD has delivered them into the hand of Israel."
Mennene i forlegningen ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til sin våpenbærer: Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til den unge våpenbæreren: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Vaktene ropte til Jonathan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe! Da sa Jonathan til sin våpenbærer: Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hender.
And the men in the watch answered Ionathas and his wape bearer, and sayde: Come vp to vs, and we wyll teach you what the matter is. Then sayde Ionathas to his weapen bearer. Come vp after me, the LORDE hath delyuered them into Israels hande.
And the men of the garison answered Ionathan, and his armour bearer, and said, Come vp to vs: for we will shewe you a thing. Then Ionathan said vnto his armour bearer, Come vp after me: for the Lorde hath deliuered them into the hand of Israel.
And the men of the garison aunswered Ionathan & his harnesse bearer, & sayd: Come vp to vs, and we will shewe you a thing. And Ionathan sayde vnto his harnesse bearer: Come vp after me, for the Lorde hath deliuered them into the hande of Israel.
And the men of the garrison answered Jonathan and his armourbearer, and said, Come up to us, and we will shew you a thing. And Jonathan said unto his armourbearer, Come up after me: for the LORD hath delivered them into the hand of Israel.
The men of the garrison answered Jonathan and his armor bearer, and said, Come up to us, and we will show you a thing. Jonathan said to his armor bearer, Come up after me; for Yahweh has delivered them into the hand of Israel.
And the men of the station answer Jonathan, and the bearer of his weapons, and say, `Come up unto us, and we cause you to know something.' And Jonathan saith unto the bearer of his weapons, `Come up after me, for Jehovah hath given them into the hand of Israel.'
And the men of the garrison answered Jonathan and his armorbearer, and said, Come up to us, and we will show you a thing. And Jonathan said unto his armorbearer, Come up after me; for Jehovah hath delivered them into the hand of Israel.
And the men of the garrison answered Jonathan and his armorbearer, and said, Come up to us, and we will show you a thing. And Jonathan said unto his armorbearer, Come up after me; for Jehovah hath delivered them into the hand of Israel.
And the armed men of the force gave Jonathan and his servant their answer, saying, Come up here to us, and we will let you see something. Then Jonathan said to his servant, Come up after me: for the Lord has given them up into the hands of Israel.
The men of the garrison answered Jonathan and his armor bearer, and said, "Come up to us, and we will show you something!" Jonathan said to his armor bearer, "Come up after me; for Yahweh has delivered them into the hand of Israel."
Then the men of the garrison said to Jonathan and his armor bearer,“Come on up to us so we can teach you a thing or two!” Then Jonathan said to his armor bearer,“Come up behind me, for the LORD has given them into the hand of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.
14Og det første slaget som Jonathan og assistenten hans gjorde, var omtrent tjue menn, innenfor et område som kunne pløyes av en okse.
15Og det var rystelser i leiren, på markene, og blant alt folket. Utkikksposten og røverne skalv også, og jorden ristet. Det var en stor skjelving.
3Og Ahiah, sønn av Ahitub, broren til Ikabod, sønn av Finehas, sønn av Eli, presten for Herren i Shiloh, hadde på seg en efod. Folket visste ikke at Jonathan hadde dratt.
4Og mellom passasjene der Jonathan ønsket å krysse over til filisternes garnison, var det to bratte klipper, en på hver side. Den ene het Bozez, og den andre Seneh.
5Den ene var vendt nordover mot Mikmas, mens den andre lå mot sør overfor Gibea.
6Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til de uomskårne filisterne. Kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få."
7Og hans våpenbærer svarte ham: "Gjør alt som er i hjertet ditt; vend deg, jeg følger deg i alt du ønsker å gjøre."
8Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."
9Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: "Kom opp til oss," da skal vi gå opp; for Herren har overgitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss."
11Og begge av dem viste seg for filistenes garnison. Filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de hadde skjult seg."
1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell oss opp og se hvem som har forsvunnet fra oss." Og da de hadde talt opp, så de at Jonathan og hans assistent ikke var der.
11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
12Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,
13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.
21Dessuten vendte også hebreerne som hadde vært med filisterne før dette, og som hadde gått opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, tilbake for å være med israelittene sammen med Saul og Jonathan.
22Likewise all the men of Israel that had hid themselves in the mountains of Ephraim, when they heard that the Philistines fled, even they also followed hard after them in the battle.
37Og da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten og sa: Er ikke pilen forbi deg?
38Og Jonatan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, ikke stans. Og gutten samlet pilene, og kom til sin mester.
39Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.
40Og Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
3Og Jonathan beseiret filisternes garnison i Geba, noe som raskt ble kjent. Saul blåste i trompeten over hele landet og ropte: La hebreerne høre!
27Men Jonathan hørte ikke at faren hans hadde gitt folket en ed; derfor rakte han ut enden av staven som var i hånden hans, dyppet den i en honningkake og spiste av den; da ble øynene hans opplyst.
44Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
45Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag."
39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som synes godt for deg."
41Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi en perfekt loddtrekning." Saul og Jonathan ble trukket, men folket unnslapp.
14Og de stilte seg midt i det området, forsvarte det, og drepte filisterne; og Herren frelste dem med en stor frelse.
22Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.
23Og garnisonen til filisterne gikk ut til passasjen i Mikmasj.
35Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.
52Og mennene i Israel og Juda stod opp, ropte, og forfulgte filisterne, helt til de nådde dalen og portene til Ekron. De som var såret blant filisterne falt ned på veien til Shaaraim, helt til Gath, og til Ekron.
16Og Jonatan, sønn av Saul, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.
29Da sa Jonathan: "Min far har bekymret landet. Se, jeg ber dere, hvordan har øynene mine blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av honningen?"
30Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.
45Da sa David til filisteren: 'Du kommer til meg med sverd, og med spyd, og med skjold: men jeg kommer til deg i navnet til Herren over hærer, Israels Guds, som du har utfordret.'
4Og Jonathan tok av seg kappen sin, og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
10Og David spurte Gud: Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa til ham: Gå opp; for jeg vil gi dem i dine hender.
42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.
14Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
16Og Saul, hans sønn Jonathan, og folket som var med dem, ble i Gibea i Benjamin; men filisterne leiret seg i Mikmasj.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
18Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.
25Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og filisterne drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.