1 Samuelsbok 14:19
Og det skjedde mens Saul snakket med presten at lyden i filisternes leir økte og ble høyere. Saul sa til presten: "Trekk bort hånden din."
Og det skjedde mens Saul snakket med presten at lyden i filisternes leir økte og ble høyere. Saul sa til presten: "Trekk bort hånden din."
Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
Mens Saul talte med presten, tiltok larmen som var i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
Mens Saul snakket med presten, økte forvirringen i filisternes leir, og det ble mer og mer høylytt. Da sa Saul til presten: «Trekk din hånd tilbake.»
Og mens Saul snakket med presten, økte støyen i filisternes leir og ble høyere og høyere; og Saul sa til presten: "Trekk din hånd tilbake."
Mens Saul snakket med presten, økte larmen i filisternes leir. Saul sa til presten: «Trekke hånden tilbake.»
Mens Saul talte med presten, økte bråket i filistrenes leir, så Saul sa til presten: «Trekk din hånd tilbake.»
Mens Saul snakket med presten, økte støyen fra filisternes leir stadig mer. Saul sa til presten: Trekk hånden din tilbake.
Mens Saul talte med presten, økte lyden fra den filistinske hæren, og han sa til presten: «Trekk hånden tilbake.»
Mens Saul snakket med presten, økte støyen fra filisternes leir stadig mer. Saul sa til presten: Trekk hånden din tilbake.
Mens Saul snakket med presten, ble larmen i filisternes leir stadig høyere. Da sa Saul til presten: "Trekk tilbake hånden din!"
While Saul was talking to the priest, the commotion in the Philistine camp kept increasing. So Saul said to the priest, 'Withdraw your hand.'
Mens Saul talte til presten, økte opprøret i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: «Trekk hånden tilbake.»
Og det skede, der Saul endnu talede med Præsten, at det Bulder, som var i Philisternes Leir, det fik Fremgang og blev stort; da sagde Saul til Præsten: Borttag din Haand.
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the noise that was in the host of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thine hand.
Det skjedde mens Saul snakket med presten, at lyden fra filisternes leir økte, og Saul sa til presten: 'Trekk din hånd tilbake.'
While Saul talked to the priest, the tumult in the camp of the Philistines continued to increase, so Saul said to the priest, "Withdraw your hand."
Det skjedde mens Saul snakket med presten, at bulderet i filisternes leir økte. Saul sa til presten: Trekk din hånd tilbake.
Mens Saul talte med presten, ble larmen i filisternes leir større og større, og Saul sa til presten: «Trekk hånden tilbake!»
Mens Saul snakket med presten, fortsatte tumulten i filisternes leir å vokse og ble kraftigere. Saul sa til presten: Ta hånden tilbake!
Mens Saul snakket med presten, ble larmen fra filisternes leir sterkere og sterkere; Saul sa til presten: Trekk hånden tilbake.
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thy hand.
And whyle Saul was yet speakynge to the prest, the multitude in the Philistynes hoost gat vp, ranne, and was greate. And Saul sayde vnto the prest: Withdrawe thine hande.
And while Saul talked vnto the Priest, the noyse that was in the hoste of the Philistims, spred farther abroade, and encreased: therefore Saul said vnto the Priest, Withdraw thine hand.
And while Saul talked vnto ye priest, the noyse that was in the hoaste of the Philistines spred farther abrode and encreased. And Saul sayd vnto the priest: Withdrawe thyne hande.
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the noise that [was] in the host of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thine hand.
It happened, while Saul talked to the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said to the priest, Withdraw your hand.
And it cometh to pass, while Saul spake unto the priest, that the noise which `is' in the camp of the Philistines goeth on, going on and becoming great, and Saul saith unto the priest, `Remove thy hand.'
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thy hand.
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thy hand.
Now while Saul was talking to the priest, the noise in the tents of the Philistines became louder and louder; and Saul said to the priest, Take back your hand.
It happened, while Saul talked to the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said to the priest, "Withdraw your hand!"
While Saul spoke to the priest, the panic in the Philistines’ camp was becoming greater and greater. So Saul said to the priest,“Withdraw your hand!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og det var rystelser i leiren, på markene, og blant alt folket. Utkikksposten og røverne skalv også, og jorden ristet. Det var en stor skjelving.
16Og Sauls vakter i Gibea i Benjamin så, og behold, folket smeltet bort, og de begynte å slå på hverandre.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell oss opp og se hvem som har forsvunnet fra oss." Og da de hadde talt opp, så de at Jonathan og hans assistent ikke var der.
18Og Saul sa til Ahiah: "Hent Guds ark hit." For Guds ark var på det tidspunktet hos Israels folk.
36Og Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og ta byttet fra dem til morgenlys, og la oss ikke la en eneste av dem være igjen." Og de svarte: "Gjør hva som synes godt for deg." Da sa presten: "La oss gå nærmere til Gud."
37Og Saul spurte Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
38Og Saul sa: "Kom nær hit, dere ledere for folket, og vit og se hva denne synden har vært i dag."
20Og Saul og alt folket som var med ham, samlet seg, og de kom til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot sin neste, og det var stor forvirring.
21Dessuten vendte også hebreerne som hadde vært med filisterne før dette, og som hadde gått opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, tilbake for å være med israelittene sammen med Saul og Jonathan.
46Da vendte Saul seg bort fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
8Og det var krig igjen; og David gikk ut og kjempet mot filisterne, og drepte dem med stor seier; og de flyktet fra ham.
9Og den onde ånden fra Herren kom over Saul, mens han satt i sitt hus med spydet i hånden; og David spilte med sin hånd.
4Og filisterne samlet seg og leiret seg i Shunem; og Saul samlet hele Israel og leiret seg i Gilboa.
5Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
15Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og ble svært redde.
19Nå var Saul og alle Israels menn i Elah-dalen, og de kjempet mot filisterne.
1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
2Og Saul var i den ytterste kanten av Gibea, under et granatepletre som står i Migron. Folket som var med ham, var omtrent seks hundre menn.
3Og Ahiah, sønn av Ahitub, broren til Ikabod, sønn av Finehas, sønn av Eli, presten for Herren i Shiloh, hadde på seg en efod. Folket visste ikke at Jonathan hadde dratt.
27Men det kom en budbringer til Saul og sa: Skynd deg og kom; for filisterne har angrepet landet.
6Og da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva betyr dette store ropet i hebreernes leir? De forstod at pakten med Herren hadde kommet inn i leiren.
11Så sendte kongen bud etter presten Ahimelek, sønnen til Ahitub, og hele familien hans, prestene som var i Nob; de kom alle til kongen.
12Og Saul sa: 'Hør nå, du sønn av Ahitub.' Og han svarte: 'Her er jeg, kongen min.'
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
19I tillegg vil Herren også la Israel falle i filisternes hender sammen med deg; og i morgen skal du og dine sønner være med meg; Herren skal også gi Israels hær i filisternes hender."
12Og Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, og var dratt bort fra Saul.
13Derfor fjernet Saul ham fra sin side og gjorde ham til hærfører for tusen; han ledet folket i krigen.
27Og da de gikk ned til enden av byen, sa Samuel til Saul: "Si til tjeneren at han skal gå forbi oss, (og han gikk forbi,) men stå du stille en stund, så jeg kan vise deg Guds ord."
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
9Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
10Det skjedde dagen etter at en ond ånd fra Gud kom over Saul, og han profeterte i sitt hus; David spilte som han pleide, og det var et spyd i Sauls hånd.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente pakten med Herren fra Shilo til oss, så den kan redde oss fra våre fienders hender når den kommer.
11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den bestemte tiden, og at filisterne samlet seg i Mikmasj;
12Derfor tenkte jeg: Filisterne vil nå komme ned til meg i Gilgal, og jeg har ikke bedt til Herren; jeg følte derfor at jeg måtte ofre brennofferet.
41Og filisteren kom nær og trådte frem mot David; mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
23Og det skjedde, når den onde ånden fra Gud var over Saul, at David tok harpen og spilte med hendene; så ble Saul oppfrisket og hadde det bra, og den onde ånden forlot ham.
16Da sa Samuel til Saul: Stå stille, så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Si videre.
2Og filistrene kalte på prestene og seerne og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi kan sende den tilbake til stedet vårt.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: 'Drep Herrens prester; for de har også hjulpet David, og de visste når han rømte, men ikke fortalte meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå ned Herrens prester.
4Hele Israel fikk høre at Saul hadde beseiret en garnison av filisterne, og at Israel var blitt en byrde for filisterne. Folket samlet seg hos Saul i Gilgal.
52Og det var hard krig mot filisterne i alle Sauls dager; og når Saul så noen sterk mann eller tapper mann, tok han ham til seg.
13Og filistrene spredte seg på nytt i dalen.
9Og filistrene kom og spredte seg over i Refaim-dalen.
4Da sa Saul til sin våpenbærer: "Dra sværet ditt og stikk meg; ellers kommer disse uomskårne og stikker meg, og vanærer meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og falt over det.
2Og Saul og mennene i Israel samlet seg, og leiren deres var i Elah-dalen, klare til kamp mot filisterne.
21Og kvinnen kom til Saul, og så at han var sterkt plaget, og sa til ham: "Se, din tjener har lyttet til din stemme, og jeg har risikert mitt liv og lyttet til ordene dine."
27Og da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han tak i kanten av sin kappe, og den revnet.
10Og mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel; men Herren sendte kraftig torden mot filistrene den dagen, og de ble slått av Israel.
37David fortsatte: 'Herren som frelste meg fra løvens klør, og fra bjørnens klør, vil også frigjøre meg fra hendene på denne filisteren.' Og Saul sa til David: 'Drag av sted, og Herren være med deg.'